lønnsoppgjøret
LO hos Rikslønnsnemnda: — Klart dette er vanskelig
Blir det én, to eller kanskje til og med tre ulike hovedtariffavtaler i staten? — Dette er klassisk spillteori, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Fredag møter LO Stat i Rikslønnsnemnda, der de skal legge fram sine krav til den nye tariffavtalen for statsansatte.
Det er en vrien knute Rikslønnsnemnda har fått på bordet.
Striden står om hvor mange hovedtariffavtaler det skal være i staten og hvor mye av ansattes lønnsøkning som skal fordeles lokalt og sentralt.
— De må gjøre noen avveininger som er mye mer krevende enn de vanligvis gjør, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Lønnsoppgjøret i staten endte med tvungen og frivillig lønnsnemnd for tre av de fire hovedsammenslutningene.
Ansatte ved statlige universiteter og høgskoler har derfor fortsatt ikke fått utbetalt lønnsøkningen fra årets lønnsoppgjør ennå.
YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) er de eneste som har fått en avtale med staten. I denne fordeles 75 prosent av lønnsveksten lokalt, mens 25 prosent sentralt.
Unio og Akademikerne vil ha egen avtale
Forrige uke var Unio stat og Akademikerne stat i Rikslønnsnemnda. De kjemper for, og har streiket for, å få beholde sin egen hovedtariffavtale i staten.
Hos Rikslønnsnemnda nedla staten påstand om at Unio og Akademikerne skulle ha likelydende avtale som YS.
Unio og Akademikerne, med fagforeninger som Forskerforbundet og Tekna, vil derimot at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplass. De mener dette gir en best lønnsutvikling for deres medlemmer.
LO har på sin side prioritert høye generelle tillegg, gitt sentralt.
- Les om Unio og Akademikerne i Rikslønnsnemnda: — Ansatte med høyere utdanning har i mange år blitt holdt nede lønnsmessig
LO vil ha like avtaler
På fredag er det LO Stat sin tur hos Rikslønnsnemnda. Prosessen her ligner en rettssak, med hovedinnlegg, partsforklaring og vitneforklaringer.
LO ønsker, som staten, at alle de fire hovedsammenslutningene skal ha likelydende hovedtariffavtaler.
Men akkurat hva de kommer til å legge ned påstand om, vil de ikke kommentere før behandlingen.
Det er første gang Rikslønnsnemnda skal ta stilling til antall tariffavtaler i staten. Forsker Kristine Nergaard sier at de ikke kan lene seg på tidligere praksis, og det er vanskeligere å finne et kompromiss.
— Si at man var uenige om det skulle være et lønnstillegg på 2 eller 3 prosent, så kan nemnda kanskje lande på 2,4, 2,5 eller 2,6. Den type vedtak er håndterlig for nemnda. Så jeg vet ikke hvordan dette går. Jeg har sagt at jeg tipper ikke, sier hun.
LO: — Vil oppnå bedre avtale
Forhandlerne til LO Stat sa først ja til statens tilbud i vår. Men medlemmene sa nei i uravstemningen. Men LO Stats største forbund, Norsk Tjenestemannslag (NTL), protesterte mot at 75 prosent av lønnsveksten skulle fordeles lokalt.
De oppfordret sine medlemmer til å stemme nei. NTL, som har mange medlemmer ved universiteter og høgskoler, vil at mest mulig skal fordeles sentralt.
Men til NTLs protester, valgte LO Stat å si ja til frivillig lønnsnemnd, framfor å gå ut i streik. Dermed blir det opp til Rikslønnsnemnda å bestemme hovedtariffavtalene i staten.
— Vårt mål i nemndbehandlingen er å oppnå en bedre avtale enn den medlemmene forkastet under uravstemningen, sier Henriette Jevnaker, som er nestleder i LO Stat og partsrepresentant i Rikslønnsnemnda.
— I det legger jeg at det er fire likelydende avtaler, men med kollektive elementer som ivaretar helheten.
Hun vil ikke gå nærmere inn på hva de konkret vil nedlegge påstand om, men sier de har vært i dialog med sine forbund.
Kompromiss
Natalia Zubillaga, som er hovedtillitsvalgt for NTL ved Universitetet i Oslo (UiO), sier til Khrono:
— NTLs medlemmer på UiO har vedtatt og sendt sine tariffkrav til forbundet sentralt, der vi sier at vi ikke ønsker noen avsetninger til lokale forhandlinger. Og det står jeg ved. Vi mener den mest fornuftige måten å sikre alle en lønnsutvikling, er gjennom sentrale tillegg.
Zubillaga, som også er medlem av NTLs forbundsstyre, legger
til:
— Man har jo sine prinsipielle standpunkter, og så går man inn i lønnsforhandlinger der man ofte må finne frem til noe som alle kan leve med. Det er jo det som er en del av kompromisset.
Tre ulike avtaler?
Forsker Kristine Nergaard antar at staten på fredag også vil argumentere for å få LO over på YS sin avtale.
— Det er klart at dette er vanskelig for LO Stat, sier hun.
Hun viser til at LO Stat har to ønsker. Deres primærstandpunkt er en felles avtale, men med en annen innretning enn YS-avtalen. De vil ha mer sentral og mindre lokal fordeling.
Men hun tror ikke det er realistisk at de får dette. Derfor synes hun det er mest interessant hva de krever subsidiært.
— Tenker de kanskje at de kan heller leve med to avtaler, eller kanskje det blir tre avtaler, der de har styring på hvor mye som skal avsettes lokalt og sentralt, og er en videreføring av en tariffavtale som er nært det NTL ønsker seg? Du kan tenke deg at dette ender med tre tariffavtaler.
— Det er jo litt paradoksalt at staten presset på for å få én avtale, men man kan ende med flere enn man startet med?
— Ja, men det er en mulighet. Men du kan også tenke deg at LO Stat sier at hvis de ikke får det som vi vil, der alle går i retning NTL, så kan de heller si at de prioriterer at alle skal ha en felles avtale, og støtter statens krav om at alle skal ha den avtalen som YS har undertegnet.
— Men hvordan vil NTL reagere på det, tror du?
— Nei, det finner vi ut på fredag. Dette har jo vært en tautrekning innad i LO Stat, mellom LO Stat som kartell, og NTL, som er det største forbundet i det kartellet. Så dette er en strategisk veldig vanskelig beslutning også internt i LO.
Spillteori
Hun sier at YS-avtalen, der mesteparten av lønnsøkningen fordeles lokalt, egentlig er stikk i strid med ryggmargsrefleksen til LO.
— Hvis man tror det er sannsynlig at Unio og Akademikerne får medhold, så vil det kanskje være like greit for LO Stat å ha en avtale som ligger veldig nær sine premisser, for da får man uansett ikke til en felles avtale. Og hvis LO tror det er en sannsynlighet for at avtalene blir samlet, kan man tenke at det på sikt er mer hensiktsmessig å bidra til en slik løsning.
— Det er veldig mange muligheter oppe her. Du kan egentlig tenke deg dette som klassisk spillteori: Hvem er det som vrir rattet først, sier hun, med henvisning til spillet «chicken».
Eventuelt kan det være «fangens dilemma», supplerer hun.
Denne spillet viser hvordan to rasjonelle parter, som kunne tjent på samarbeid, ofte velger å forråde hverandre av frykt for å bli sviktet — noe som resulterer i et dårligere utfall for begge.
Nyeste artikler
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner
Menneskene først: Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer
Klar for et kvantesprang?
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk