Lokker med billige flybilletter for å bygge opp det akademiske Grønland

Tromsø (Khrono): Konferansen Arctic Frontiers i Tromsø som ble avsluttet torsdag ettermiddag, har vært full av hektiske mennesker. Men for den travleste og mest etterspurte av dem alle er ikke det noe nytt. 

— Hele det siste året har bare vært veldig, veldig travelt.

Som en av Grønlands mektigste, og medlem av Folketinget gjennom 11 år har Aaja Chemniz vært i farta i ly av Donald Trumps veldige skygge i over ett år nå. Helt siden ordene «We need Greenland» kom hvesende ut av munnen på Trump fyrste, har det vært tut og kjør for 48-åringen fra Nuuk.

— Da jeg begynte i Folketinget i København for 11 år siden, var det ikke mange som ville snakke med meg. Det har endret seg nå.

forskningstokt i polhavet

Polartoktet er i gang. Forsker i lykkerus. — Men vil savne laboratoriet

Godt forhold til forskerne

Vi får tildelt seks minutter med henne midt i konferansens hete, som har samlet forskere, politikere og 1300 andre samfunnsbyggere fra 37 land i fire dager, for å diskutere Arktis og nordområdene.

Forskertettheten er større på Grønland enn noe annet land. Drøyt 55 000 mennesker er fastboende, men hvert år får de også besøk av rundt 2000 forskere fra hele verden.

— Vi har en stor andel fly-inn, fly-ut forskere, som er hos oss kun i korte perioder. Derfor er det avgjørende viktig for oss å bygge opp vårt eget nettverk av forskere, som ivaretar vår egen kunnskap og som kjenner lokalsamfunnet. Det er også svært verdifullt for forskere som kommer utenfra, som kan lene seg på vår kunnskap. 

Chemnitz forteller at forholdet er godt mellom forskere og lokalbefolkning. 

— Vi har laget retningslinjer for å drive forskning på Grønland og i Arktis. Men det finnes mange gode historier om utstrakt samarbeid mellom grønlendere og forskere.

Debatt ● Styret og vitenskapelig arbeidsgruppe, Polhavet 2025

Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav

De som blir igjen i Danmark

Universitetet på Grønland har rundt 600 studenter og 45 ansatte. Det er 11 studieretninger, og institusjonen er i en vekstfase. Chemnitz tok selv mastergraden der i bedriftsøkonomi og revisjon for 20 år siden. 

— Det er viktig for Grønland med et sterkt og levedyktig universitet. For å bygge opp samfunnet trenger vi også de som har flyttet ut for å studere — og har blitt værende der. 50 prosent av de som studerer i utlandet — som i all hovedsak er Danmark — blir værende igjen der etter studiene.

— Hvorfor blir de det?

— Det er mange ting som kan skje, men ofte kommer det an på partneren din. Det kan også være praktiske ting som hvis du er tannlege, og du blir byens eneste tannlege dit du eventuelt flytter til på Grønland, så kan det kanskje være fint å litt erfaring før du drar hjem. Men jeg respekterer også at vi har individuelle historier, at det ikke passer å dra hjem hvis du har etablert deg med familie og barn, for eksempel. Jeg ønsker ikke å være dømmende ovenfor andres valg. 

geopolitikk

Her er det studenter frå 40 nasjonaliteter. Kinesiske studenter får ikkje koma

Den akademiske framtida på Grønland

En av de mer populære virkemidlene for å få de unge hjem, er å senke prisen på flybilletter. Det var Aaja Chemnitz' verk, i samarbeid med Air Greenland. Vanligvis koster en flybillett rundt 8000 kroner tur retur Danmark Grønland. Gjennom en ordning som heter ILIK Student koster det bare rundt tusenlappen for studenter i Danmark. Chemnitz fikk avsatt tre millioner kroner til tiltaket i den danske finansloven som heter Nordatlantpuljen.

— Det er rett og slett for å de til å komme hjem oftere. En måte å knytte båndene enda tettere mellom grønlandske studenter i Danmark og hjemlandet deres.

— Hvordan ser du for deg den akademiske framtiden på Grønland? 

— Jeg tror vi bare må fortsette å utvikle den. Jeg sitter også i styret til UArctic, og jeg mener at dette internasjonale samarbeidet — nord-til-nord-programmet for eksempel, utveksling av studenter, men også av professorer — er riktig vei å gå. Og det må vokse dynamisk i det grønlandske samfunnet. Vi må støtte den gode utviklingen vi har sett en stund nå. 

Dette er naturligvis ikke det eneste en folkevalgt, sentralt plassert politiker fra Grønland må tenke på om dagen. 

— Jeg og vi er fortsatt i prosessen med å sørge for at etterdønningene av alt som har skjedd det siste året, og er opptatt at de må håndteres på en konstruktiv måte. Så det er mye å ta tak i. En ting er truslene utenfra, fra Trump. Men vi har også ulike problemer og utfordringer innenfor det grønlandske samfunnet. Her må vi også jobbe for de gode løsningene, sier Aaja Chemnitz.