Abelprisen

Løste 60 år gammelt mysterium: Gerd Faltings får Abelprisen 2026

Det tyske mattegeniet løste problemet nærmest over natten. 26. mai kommer han til Oslo for å motta Abelprisen.

Denne lille hytta ligger på Gerd Faltings eiendom i tyske Bonn. Han bruker hytta, som bare ligger noen få meter fra huset hans, til å tenke i, har han fortalt.
Publisert

Hvert år tildeler Det Norske Videnskaps-Akademi Abelprisen til en forsker eller akademiker som over en lengre tidsperiode har gjort seg bemerket innenfor matematikken.

Med prisen følger et økonomisk bidrag på 7,5 millioner kroner, som finansieres av den norske stat. Prisen overrekkes av H.K.H. Kronprins Haakon.

I 2026 har Abelkomiteen bestemt at prisen skal gå til den tyske matematikeren Gerd Faltings (71).

FAKTA

Abelprisen

  • Abelprisen finansieres av den norske stat, og er på 7,5 millioner kroner.
  • Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi og overrekkes av

    H.K.H. Kronprins Haakon. Professor Helge Holden er leder av Abelkomiteen.

  • Styret ved Det Norske Videnskaps-Akademi vedtar hvem som tildeles prisen etter forslag fra Abelkomiteen, som består av fem internasjonalt anerkjente matematikere.
  • Abelprisen er oppkalt etter Niels Henrik Abel, Norges største matematiker gjennom tidene.

Nye rammeverk

Faltings beskrives som en ledende matematiker innen aritmetisk geometri. Han er ansatt som professor emeritus ved Max-Planck-Institut für Mathematik i Bonn i Tyskland.

— Faltings har løst historiske matematiske gåter som lenge sto uløste, og har dermed etablert nye rammeverk som har gitt retning i videre matematisk tenkning. Hans prestasjoner innenfor matematikk forener geometriske og aritmetiske perspektiver og er et fremragende eksempel på dyp matematisk innsikt, skriver Abelkomiteen i en pressemelding.

Gerd Faltings slapper gjerne av med en avis i hjemmet sitt i Bonn.

Det matematiske mysteriet som Faltings er mest kjent for å ha løst, er det diofantiske problemet Mordells formodning fra 1922. Gåten fascinerte den matematiske verdenen i 60 år før Faltings plutselig løste den på begynnelsen 1980-tallet.

— Han hadde ikke som mål å løse Mordells formodning da han begynte å studere den, men håpet likevel at arbeidet ville føre til interessante funn. Da han overraskende og brått løste gåten som hadde opptatt matematikere i lang tid, ble han berømt nærmest over natten. Det matematiske beviset forbløffet ekspertene, og Mordells formodning ble til Faltings’ teorem, står det i pressemeldingen.

Nytt verktøy

I de følgende årene løste Faltings nye problemer som matematiske perler på en snor. I 1989 lanserte matematikeren Paul Vojta en alternativ løsning til Mordells formodning. Inspirert av denne tilnærmingen utviklet Faltings et nytt verktøy, kjent som Faltings’ produktteorem.

Med dette verktøyet løste han nok et gjenstridig matematisk mysterium kjent som Mordell-Lang-formodningen. Denne løsningen regnes som en enestående matematisk prestasjon.

Gerd Faltings ble professor allerede som 28-åring, ved Bergische Universität Wuppertal i Tyskland. Siden var han også professor ved Princeton University i USA, før han flyttet tilbake til Tyskland på begynnelsen av 1990-tallet.

Han har vunnet en rekke gjeve priser for sitt arbeid med matematikk, og nå kan han altså legge til Abelprisen på sin svært imponerende merittliste.

FAKTA

Gerd Faltings priser

2026 – Abelprisen
2024 – Pour le Mérite
2017 – Cantormedaljen
2015 – Shawprisen
2014 – Kong Faisal internasjonale pris
2010 – Heinz Gumin-prisen
2008 – von Staudt-prisen
1996 – Leibnizprisen
1988 – Guggenheim Fellowship
1986 og 1994 – Foredrag ved International Congress of Mathematicians (ICM)
1986 – Fields-medaljen
1983 – Dannie Heineman-prisen

Mann nummer 28

Faltings blir den 28. mannlige vinneren av Abelprisen. Siden oppstarten i 2003 har kun én kvinne, Karen Keskulla Uhlenbeck, fått prisen.

I fjor uttalte leder av Albelkomiteen, professor Helge Holden, at Abelkomiteen aktivt arbeider for å øke mangfoldet blant prisvinnerne.

— Vi er svært opptatt av dette, både når det gjelder kjønn, geografi og matematiske disipliner. Vi har kvinnelige medlemmer av komiteen, og vi har medlemmer fra hele verden. Samtidig ser komiteen aktivt etter kandidater fra underrepresenterte grupper, sa Holden til Khrono i fjor.

På spørsmål om komiteen gjør en god nok jobb med å finne kvinnelige kandidater når det bare er én kvinne som har vunnet prisen siden 2003, svarte Holden at komiteen gjør så godt de kan.

— Jeg er ikke tvil om det kommer flere kvinnelige vinnere i fremtiden. Blant yngre matematikere er det mange fremragende kvinnelige matematikere, sa Holden.

De får vente minst ett år til. I år er det Gerd Faltings som får prisen, som skal deles ut i Oslo 26. mai.

FAKTA

Tidligere vinnere av Abelprisen

2025 Masaki Kashiwara, Japan

2024 Michel Talagrand, Frankrike

2023 Luis Caffarelli, Argentina/USA

2022 Dennis P. Sullivan, USA

2021 Laszlo Lovasz, Ungarn, og Avi Wigderson, Israel

2020 Hillel Furstenberg, Israel og Gregory Margulis, USA

2019 Karen Uhlenbeck, USA

2018 Robert P. Langlands, USA

2017 Yves Meyer, Frankrike

2016 Andrew J. Wiles, Storbritannia

2015 Louis Nirenberg, Canada og John Forbes Nash, USA

2014 Yakov G. Sinai, Russland

2013 Pierre Deligne, Belgia

2012 Endre Szemerédi, Ungarn

2011 John Milnor, USA

2010 John Torrence Tate, USA

2009 Mikhail Leonidovitsj Gromov, Frankrike

2008 John Griggs Thompson, USA, Jacques Tits, Frankrike

2007 Srinivasa S. R. Varadhan, India/USA

2006 Lennart Carleson, Sverige

2005 Peter D. Lax, USA

2004 Michael Atiyah, Storbritannia, Isadore M. Singer, USA

2003 Jean-Pierre Serre, Frankrike

Powered by Labrador CMS