Abelprisen
Løste 60 år gammelt mysterium: Gerd Faltings får Abelprisen 2026
Det tyske mattegeniet løste problemet nærmest over natten. 26. mai kommer han til Oslo for å motta Abelprisen.
Hvert år tildeler Det Norske Videnskaps-Akademi Abelprisen til en forsker eller akademiker som over en lengre tidsperiode har gjort seg bemerket innenfor matematikken.
Med prisen følger et økonomisk bidrag på 7,5 millioner kroner, som finansieres av den norske stat. Prisen overrekkes av H.K.H. Kronprins Haakon.
I 2026 har Abelkomiteen bestemt at prisen skal gå til den tyske matematikeren Gerd Faltings (71).
Nye rammeverk
Faltings beskrives som en ledende matematiker innen aritmetisk geometri. Han er ansatt som professor emeritus ved Max-Planck-Institut für Mathematik i Bonn i Tyskland.
— Faltings har løst historiske matematiske gåter som lenge sto uløste, og har dermed etablert nye rammeverk som har gitt retning i videre matematisk tenkning. Hans prestasjoner innenfor matematikk forener geometriske og aritmetiske perspektiver og er et fremragende eksempel på dyp matematisk innsikt, skriver Abelkomiteen i en pressemelding.
Det matematiske mysteriet som Faltings er mest kjent for å ha løst, er det diofantiske problemet Mordells formodning fra 1922. Gåten fascinerte den matematiske verdenen i 60 år før Faltings plutselig løste den på begynnelsen 1980-tallet.
— Han hadde ikke som mål å løse Mordells formodning da han begynte å studere den, men håpet likevel at arbeidet ville føre til interessante funn. Da han overraskende og brått løste gåten som hadde opptatt matematikere i lang tid, ble han berømt nærmest over natten. Det matematiske beviset forbløffet ekspertene, og Mordells formodning ble til Faltings’ teorem, står det i pressemeldingen.
Nytt verktøy
I de følgende årene løste Faltings nye problemer som matematiske perler på en snor. I 1989 lanserte matematikeren Paul Vojta en alternativ løsning til Mordells formodning. Inspirert av denne tilnærmingen utviklet Faltings et nytt verktøy, kjent som Faltings’ produktteorem.
Med dette verktøyet løste han nok et gjenstridig matematisk mysterium kjent som Mordell-Lang-formodningen. Denne løsningen regnes som en enestående matematisk prestasjon.
Gerd Faltings ble professor allerede som 28-åring, ved Bergische Universität Wuppertal i Tyskland. Siden var han også professor ved Princeton University i USA, før han flyttet tilbake til Tyskland på begynnelsen av 1990-tallet.
Han har vunnet en rekke gjeve priser for sitt arbeid med matematikk, og nå kan han altså legge til Abelprisen på sin svært imponerende merittliste.
Mann nummer 28
Faltings blir den 28. mannlige vinneren av Abelprisen. Siden oppstarten i 2003 har kun én kvinne, Karen Keskulla Uhlenbeck, fått prisen.
I fjor uttalte leder av Albelkomiteen, professor Helge Holden, at Abelkomiteen aktivt arbeider for å øke mangfoldet blant prisvinnerne.
— Vi er svært opptatt av dette, både når det gjelder kjønn, geografi og matematiske disipliner. Vi har kvinnelige medlemmer av komiteen, og vi har medlemmer fra hele verden. Samtidig ser komiteen aktivt etter kandidater fra underrepresenterte grupper, sa Holden til Khrono i fjor.
På spørsmål om komiteen gjør en god nok jobb med å finne kvinnelige kandidater når det bare er én kvinne som har vunnet prisen siden 2003, svarte Holden at komiteen gjør så godt de kan.
— Jeg er ikke tvil om det kommer flere kvinnelige vinnere i fremtiden. Blant yngre matematikere er det mange fremragende kvinnelige matematikere, sa Holden.
De får vente minst ett år til. I år er det Gerd Faltings som får prisen, som skal deles ut i Oslo 26. mai.
