Debatt ● Geir Axelsen
Med fakta skal alternative fakta fordrives
Et felles og uavhengig faktagrunnlag er avgjørende for å ivareta demokratiet – og kan samtidig vaksinere mot feilinformasjon og propaganda.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Demokratiet er under press i flere land, blant annet gjennom angrep på fri og uavhengig forskning og faktaformidling. Den teknologiske utviklingen har forsterket utfordringene med å skille sannhet fra løgn. Overfloden av informasjon, plattformer og kilder øker risikoen for manipulasjon, og det er blitt vanskeligere å vite hva som er til å stole på og hva som er fake news.
Offisiell statistikk er et fellesgode som gir faktagrunnlag for samfunnsdebatt, folkeopplysning og gode beslutninger. SSBs statistikk, analyser og forskning gir det samme faktagrunnlaget for både politikerne, ulike samfunnsaktører og resten av befolkningen. Det er gratis og tilgjengelig, og til samme tidspunkt for alle.
En kunnskapsbasert offentlig samtale gir beslutningstakerne grunnlag for å velge mer holdbare løsninger, samtidig som borgerne kan bruke det samme faktagrunnlaget til å holde makthaverne ansvarlige.
Om makthaverne prøver å tukle med tall, metoder eller på annen måte overprøver den faglige uavhengigheten og kvaliteten i offisielle statistikker, er det et faresignal for demokratiet. Og skadevirkningene for samfunnet kan bli alvorlige.
Hvis pasienten er syk, blir en ikke friskere av å skjule symptomene eller unngå legeundersøkelse. Det er eksempler på land hvor myndighetene har manipulert inflasjonstallene, og i noen tilfeller, som Wall Street Journal skrev om Tyrkia i 2022, avsatt statistikksjefer fordi en ikke likte tallene. Resultatet blir at både finansmarkeder og befolkning mister tilliten til de aktuelle tallene.
Vi i SSB er en del av et internasjonalt faglig fellesskap hvor det gjennom mange tiår er etablert kvalitetskrav og retningslinjer som skal understøtte tillit til tallene og beskytte faglig uavhengighet.
Det etiske rådet til den anerkjente internasjonale organisasjonen for statistikk, ISI – International Statistical Institute, rettet i mars en advarsel mot den nye amerikanske administrasjonen for signaler om at politikerne vil overprøve statistikernes faglige uavhengighet. I mars skrev The Economist om risikoen for at Elon Musks budsjettkutt innenfor den amerikanske statsadministrasjonen kan ramme viktige tall som utgjør grunnlaget både for helsepolitikk og økonomisk utvikling.
Og nylig kom meldingen om at om at det britiske statistikkbyrået, ONS, står i en krevende omstilling og vanskelig budsjettsituasjon som kan ramme tall som er avgjørende for å si noe om den britiske økonomien og arbeidsmarkedet.
Dette er alle eksempler som vekker bekymring. Utviklingen i flere land viser at offisiell statistikk, som et gratis fellesgode for alle, er avhengig av stabile rammer og at vi fortsatt makter å rekruttere og beholde dyktige fagfolk.
I Norge vedtok Stortinget i 2019 en ny statistikklov som har lagt gode rammer for den videre utviklingen av SSB og norsk offisiell statistikk.
Neste år har SSB levert tall som teller i 150 år, og vi vil også i framtiden publisere forskning og statistikk som kan provosere eller overraske. Da må vi kontinuerlig fornye oss. Vi må formidle godt og forståelig, beskytte sensitive data og møte samfunnets behov for statistikk og forskning.
SSB skal ikke ta politiske hensyn eller ha noen agenda utover å formidle relevante tall for samfunnsdebatten og folkeopplysningen. Norge trenger institusjoner som nyter bred tillit. Og vi kjenner på et stort ansvar for å gjøre oss fortjent til den tilliten.
