Mener foredragshonorarene er tegn på grådighetskultur i akademia: — Ødeleggende

— Det var med interesse, men også bekymring, at jeg har lest Khronos artikler om sidegjøremål og foredragshonorarer, sier Ola Didrik Saugstad.

Han sikter blant annet til denne artikkelen, der Khrono kartla hva en rekke norske akademikere tar seg betalt for å holde foredrag. Blant annet tar professor Morten Goodwin og førstelektor Benja Stig Fagerland 45.000 kroner for et foredrag.

Respekterte akademikere når imidlertid ikke opp til honorarene som kjendiser, idrettsprofiler og næringslivstopper tar.

I kjølvannet av artikkelen gikk Nils Apeland, som formidler foredragsholdere via Talerlisten, ut og meldte at «i et marked som dette, er folk verdt det noen vil betale».

— Ødeleggende

Ola Didrik Saugstad er professor emeritus i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo (UiO) og sjefredaktør i det internasjonale tidsskriftet Neonatology. 

I nesten 30 år var han leder for Pediatrisk forskningsinstitutt ved Oslo universitetssykehus HF, og han er også professor i nyfødtmedisin ved Northwestern University i Chicago.

Med en såpass innholdsrik CV har han også vært — og er fortsatt — en ettertraktet foredragsholder, både i inn -og utland.

Men å ta seg betalt for å formidle sin kunnskap — nei, det gjør han av prinsipp ikke.

— Jeg hører vel til den gamle skolen, sukker Saugstad oppgitt.

I over 40 år har han holdt foredrag om temaer som barnehelse, bioteknologi og ME.

— Tidligere ble jeg ringt opp av media omtrent ukentlig. Skulle jeg tatt meg betalt for det? spør Saugstad.

— Det er noe litt annet enn det faktisk å holde et foredrag?

— Det handler om det samme. Jeg oppfatter min stilling som professor og de kunnskapene jeg har som noe jeg forvalter på vegne av det norske fellesskapet. Skal jeg, med min svært gode lønn, ta meg ekstra betalt for alle henvendelsene jeg får? At noen tar seg betalt for å holde foredrag, er ødeleggende for akademia og samfunnet. Det har blitt en grådighetskultur, kommer det engasjert fra Saugstad, som legger til at han er motstander av for store lønnsforskjeller i samfunnet.

Sidegjøremål

Foredragene hans koster tusen kroner minuttet

— Kan ikke gjøre som idrettsfolk

Han mener at det som har blitt beskrevet i Khronos artikler om sidegjøremål og foredragshonorarer, er noe som bryter med den norske modellen der nærhet mellom folk, uavhengig av stilling, står sentralt.

— Akademikere kan ikke gjøre som idrettsfolk — å tro at verdien deres måles i hvor mye de kan ta betalt, sier Saugstad.

— Hvorfor ikke?

— Vi må kjempe mot den holdningen som har bredt rundt seg i samfunnet om at man skal ta ut sin markedsverdi. Det er en ukultur, og det er underlig å observere hvordan idrettsfolk kan tjene masse penger, på noe som egentlig ikke er så viktig. I stedet for at akademia skal etterligne denne trenden, må vi kjempe mot den, svarer Saugstad, som i 2021 var en av de som ble nominert som kandidat til Årets navn i akademia av Khronos lesere.

Saugstad forteller at han takker nei de gangene han selv blir tilbudt honorar for å holde foredrag. Eventuelt ber han om at honoraret gis til et veldedig formål.

Han eksemplifiserer dette med at han i mange år fungerte som rådgiver for et italiensk farmasifirma, som utviklet medisiner til for tidlig fødte barn. Honorarene ga han konsekvent videre til det italienske firmaets veldedighetsprosjekt i Afrika.

Har tatt imot honorar

På direkte spørsmål om han aldri har puttet et honorar i egen lomme, svarer Saugstad følgende:

— Det har skjedd, men bare hvis de som har invitert meg har insistert. Og da snakker vi ikke om honorarer i den størrelsesordenen som Khrono har beskrevet. Langt ifra! understreker Saugstad.

— Et viktig aspekt ved dette er jo også at jeg da ved neste korsvei må oppgi alle slike bidrag som en mulig interessekonflikt. Dermed mister jeg mye av min frihet og kanskje også troverdighet som akademiker. Som akademiker bør jeg være ubundet av økonomiske interesser, legger han til.

— Hvor går grensen for å være grådig?

— Jeg mener at man som vitenskapelig ansatt ved et universitet forvalter en stilling, et fagområde, en kunnskap, på vegne av samfunnet. Samfunnet trenger akademisk ekspertise på alle nivåer og alle områder. For meg blir det rett og slett galt å ta meg ekstra betalt for å formidle denne kunnskapen videre. Det er jo ikke slik at man trer ut av sin stilling etter vanlig kontortid. Vi skal fremme innovasjon, men for meg blir det feil å bygge opp private forretningskonsepter på siden av den jobben jeg gjør som universitetsansatt, avslutter Ola Didrik Saugstad.

sidegjøremål

— I et marked som dette, er folk verdt det noen vil betale

Goodwin: — Det er noe annet

Professor ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin, er blant de akademikerne i Norge som Khrono har kartlagt som tar seg best betalt for å holde foredrag.

Khrono har spurt Goodwin hva han synes om Ola Didrik Saugstads tanker om foredragshonorar.

— Jeg er enig i at vi ikke trer ut av stillingen vi forvalter utenfor kontortiden. Jeg er professor også på kveldstid, når for eksempel en doktorgradsstudent sender e-post, en journalist tar kontakt, eller andre professoroppgaver, sier Goodwin.

— Men det å være foredragsholder er noe annet enn stillingen som akademiker og professor, legger han til.

— Kan du utdype det?

— Når jeg blir spurt om å holde foredrag, er det ikke min egen forskning de som spør er interessert i. De er interessert i et underholdende, men også faglig forankret foredrag. Det koster tid og krefter, og ligger heller ikke i min arbeidsplan på universitet. Altså, dette er noe jeg gjør ved siden av arbeidet som professor, svarer KI-professoren.

— Mulig jeg er grådig

Han understreker at dersom han blir spurt om å snakke om sig egen forskning — eller i nærheten av det — så er det ikke et sidegjøremål, og han tar seg dermed heller ikke betalt.

— Det er mulig jeg er grådig, men når jeg bruker tid på noe annet enn det som ligger i min rolle som professor, og dette er godkjent som et sidegjøremål med mine sjefer, har jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg får betalt for det, sier Goodwin.

— Jeg mener også at å bygge private forretningskonsepter generelt er noe flere akademikere bør gjøre, ikke minst for å få erfaring med hva som skjer utenfor akademia, avslutter han.

Khrono har spurt Nils Apeland hva han tenker om Ola Didrik Saugstads uttalelser.

— Det har jeg ingen mening om. Min jobb er å finne gode foredragsholdere til kundene våre, ikke ivareta akademias eller akademikernes interesser, svarer Talerlisten-gründeren.