Norsk studentorganisasjon: Det er styret som skal bestemme om campus Nesna skal legges ned eller ikke
Struktur. Leder av Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, mener det er urovekkende at politikerne nå diskuterer å blande seg inn i styrets arbeid på Nord universitet. Svein Stølen tar det for gitt at han aldri vil oppleve slik innblanding som rektor og styreleder på Universitetet i Oslo.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Onsdag var nedlegging av studiested Nesna ved Nord universitet igjen tema i spørretimen på Stortinget og statsråd Iselin Nybø ble stilt til veggs av en rekke politikere fra opposisjonen.
Senterpartiets Marit Arnstad spurte blant annet:
— Hvis styret velger sentralisering, da – hva gjør regjeringen da? Hvis styret velger å ta til etterretning det rektoren sier og bare legger vekt på det ene beinet, som statsråden sier, og ikke det andre – hva gjør regjeringen da? Tar de da grep, eller har de tenkt å gjemme seg bak skjørtene på styret?
Onsdag kveld måtte Nybø også svare i Dagsnytt 18 for brevet hun sendte til styret ved universitetet om saken tidligere i år.
SV leverte også representantforslag til Stortinget om at regjeringen må stoppe den foreslåtte endringen av studiestedsstruktur ved Nord universitet.
— Stortinget må vise tillit til Nord-styret
En av de som reagerer på at både Storting og regjeringen nå viser vilje og ønske om å blande seg inn i arbeidet til styret ved Nord universitet er leder for Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen.
— Det synes jeg er et tullete forslag, sier Mikalsen, og han fortsetter:
Universitetene får en ramme fra staten og skal ha autonomi til å benytte denne så godt som mulig for å nå universitetets mål.
— Det kan hende det finnes bedre ord å bruke. Forslag om innblanding er i seg selv urovekkende. Hårreisende. Vi vet at hele poenget med strukturreformen er behovet for at noen fagmiljøer konsentreres, fortsetter han.
— Og Nord universitet har tatt dette alvorlig. Det er klart campus Nesna skal legges ned dersom universitetsstyret finner det uforsvarlig å opprettholde driften, sier studentlederen.
Han mener man skal ha tillit til at universitetsstyret kan ta den avgjørelsen, og ser helst at flere følger Nord sitt eksempel.
— Grunnlaget for strukturreformen var at fagmiljøer er spredt utover og det store potensialet for bedre ressursbruk, sier han.
Det var SV selv, ved kunnskapsminister Tora Aasland, som innførte SAK-midlene tilbake i 2010.
— Det er derfor noe snodig at representanter fra det samme partiet nå prøver å overstyre en utdanningsinstitusjon som gjør noe de selv feilet på da de satt i regjering, sier Mikalsen.
Er styrets jobb
— Men for mange handler dette om distriktspolitikk også? Det var jo Stortinget som opprettet disse høgskolene i sin tid?
— Det er klart, og det skal de få lov til å mene, men de kan ikke gå inn og overprøve universitetsstyrets vedtak. Her er det gjennom lov gitt styret ved universitetene myndighet og plikt til å gjøre slike vedtak, svarer han, og legger til:
— Hvis styret ved Nord universitet finner det uforsvarlig å opprettholde driften på Nesna så er det deres jobb å gjøre noe med det.
Mikalsen finner ikke bare diskusjonen urovekkende, men stillheten rundt den også.
— Det er veldig stille på universitetene om Stortingets innblandning i institusjonenes autonomi rundtom nå.
— Overraskende og uheldig
Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, er enig med studentene i at diskusjonen om innblanding er urovekkende.
— Ja, det er overraskende og uheldig. Universitetene får en ramme fra staten og skal ha autonomi til å benytte denne så godt som mulig for å nå universitetets mål, sier Stølen, men legger til at han ikke har noen formening om det er riktig eller ikke å redusere antall campuser ved Nord universitet.
— Men avgjørelsen må tas av universitetets styre, poengterer Stølen.
— Hva ville du sagt om politikerne hadde begynt å blande seg i UiO sin virksomhet?
— Det tar jeg for gitt at ikke skjer. Vi har tidligere gjentatte ganger hatt harde diskusjoner knyttet til vår fagportefølge og der har politikerne vært flinke til ikke å overprøve våre beslutninger ved å henvise til institusjonens autonomi. Dette er slik det må være, konstaterer Stølen.
En avveining
NTNU-rektor Gunnar Bovim er i Nepal i forbindelse med et samarbeidsprosjekt om vannkraft, og understreker at han ikke har fått med seg detaljer om Nord-saken den siste uken.
Rektor har ved å legge frem saken gjort sin jobb som rektor.
— Men jeg har merket meg innstillingen til rektor og har stor forståelse for det hun legger frem. Dette er et veldig klart dilemma som de står overfor, som hun, styret, statsråden og politikken generelt står overfor, sier Bovim til Khrono.
Han mener det her er en avveining mellom ulike legitime behov og han tror det er viktig å erkjenne at man som høyere utdanningsinstitusjoner, dersom man mener at forskningsbasert undervisning har en kvalitet, må erkjenne at dét har noen konsekvenser, for eksempel for hvor mange studiesteder det er mulig å holde seg med.
— På den annen side så er nærhet til kompetanse en kvalitet, og det er avveiningen mellom disse det står om. Da er det både lokale og nasjonale forhold som må vurderes.
Innimellom nødvendig
Gunnar Bovim sier at det er veldig mange likheter mellom denne debatten og lokalsykehusdebatten, og viser til at man har blitt enige i dette landet om at forskningsbasert undervisning er en kvalitet, og at det da vil vi komme til et skjæringspunkt mellom det og nærhetsinteressen.
— Samtidig har vi en demokratisk valgt eier og det er ikke unormalt at det er en dialog mellom styret og eier i slike spørsmål. Jeg vil ikke i utgangspunktet kritisere at politikerne er interessert i det, men jeg vil si at rektor ved å legge frem saken har gjort sin jobb som rektor.
Forskningsbasert undervisning er viktig for et universitet, og dersom det ikke kan leveres, er det alvorlig.
Hva ville du sagt om man hadde begynt å blande seg i NTNU sin virksomhet?
— Vi må erkjenne at innimellom er det nødvendig at politisk myndighet er tydelige i hvilke hensyn de mener skal veie tyngst. Struktur er en slik sak. Prinsipielt må vi finne oss i det, og det er naturlig, sier han, og legger til:
— Samtidig må vi huske på at nærhet ikke er det eneste som definerer gode kandidater. Studietilbudets evne til å utdanne gode kandidater er det aller viktigste. Forskningsbasert undervisning er viktig for et universitet, og dersom det ikke kan leveres, er det alvorlig.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland Ny forskningssjef i Sintef Digital
Nina Kristine Reitan er ansatt som ny forskningssjef i avdelingen Software Engineering, Safety and Security i Sintef Digital.
— Jeg blir inspirert av å utvikle løsninger som skaper verdi for samfunn, virksomheter og brukere. Jeg gleder meg til å gjøre dette sammen med de sterke fagmiljøene i SINTEF, sier Reitan i en pressemelding.
Hun kommer fra jobben som administrerende direktør for Rise Fire Research i Trondheim, som er deleid av Sintef. Reitan har en doktorgrad i fysikk og medisinsk teknologi ved NTNU. Hun har jobbet i Sintef siden 2012, og ble administrerende direktør i Rise Fire Research i 2019.
Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital, er svært fornøyd med ansettelsen.
— Hun har erfaring som toppleder, og vet hva det vil si å lede forskere og sette retning. Jeg opplever henne som en leder som tar tak, sier Hagen.
Høgskulen på Vestlandet gir 36 millioner til forskning
Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.
— Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.
Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.
Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.
— For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.
Mange gode forskningsprosjekt søkte støtte, forteller Christine Øye, prorektor for forskning ved HVL. Ingvild Constance Festervoll Melien Ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Finn Gunnar Nielsen er valgt til ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).
Nielsen er professor emeritus, og ble valgt inn på årsmøtet til NTVA i slutten av mars. Han har bakgrunn fra både akademia og industri, blant annet som direktør ved forskningssenteret for olje og energi i Norsk Hydro og som sjefforsker i Equinor. I 2018 vant han NTVA sin ærespris for arbeid med utviklingen av verdens første fullskala, flytende vindturbin.
– Skal vi løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi avhengige av et enda tettere samarbeid med industrien. NTVA skal være en pådriver for dette, samtidig som vi må jobbe aktivt for å sikre rekrutteringen til de teknologiske fagene, sier Nielsen i en pressemelding.
Han ønsker at akademiet skal prioritere å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv.
– Teknologi kjenner ingen landegrenser. Derfor vil det også være viktig å styrke samarbeidet med de øvrige nordiske akademiene, slik at vi sammen kan stå sterkere i den internasjonale kunnskapskonkurransen, sier Nielsen.
Finn Gunnar Nielsen er ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han ønsker prioritering av å styrke samarbeid mellom næringsliv og forskning i akademiet. Marit Hommedal Fritt ord fornyer masterstipend
Stiftelsen Fritt Ord viderfører utlysning av stipender til masterprosjekter, som ble startet i 2024.
Stipendene er på 40.000 kroner og er ment for prosjekter som som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt, ifølge Fritt Ord.
Støtten kan gå til generell støtte i studentfasen eller til spesifikke utgifter. Prosjekter der det trengs støtte til relevante reiser, research og datainnsamling vil bli prioritert.
Søknadsfristen er 5. juni.
Startar bachelor i lulesamisk språk
Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.
Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
— Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.
Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.
Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.
Søstrene Sandra og Siri Nystø Ráhka skal jobbe med bachelor i lulesamisk språk. Lise Fagerbakk/Nord universitet 20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!