Debatt ● Michael Anderson

Motivasjonsbrev for opptak er ikke en god idé

I det siste har det fremkommet enkelte ønsker og forslag om å innføre motivasjonsbrev for studievalg. Her er noen grunner til at det ikke er noen god idé.

En industri av motivasjonsbrev vil oppstå, frykter kronikkforfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Hele mitt liv har jeg drømt om» …. «spesielt interessert i temaer som» …. «inspirert av personer som» … «et ledende universitet innen feltet» … «min venn på studiet sier jeg hadde passet» … «ønsker sjansen til å gjøre verden bedre» … «dessverre lav karakter i ett fag fordi» … «håper på å få muligheten».

I det siste har det fremkommet enkelte ønsker og forslag om å innføre motivasjonsbrev for studievalg. Her er noen grunner til at det ikke er en god idé.

Dagens prosess siler allerede ut motiverte studenter. Studenter som arbeider hardt for gode karakterer, søker på et studium, aksepterer plass der og begynner på studiet viser allerede stor motivasjon på denne måten.

«Gevinsten» av motivasjonsbrev er dermed ikke å sile mellom motiverte og umotiverte, men i beste fall å sile mellom de motiverte og mer motiverte. Det er uklart hvor stor en slik gevinst er.

Motivasjonsbrev åpner for nepotisme, og kan sette opptakskontor i vanskelige situasjoner. I et motivasjonsbrev er det naturlig å omtale bidrag til at man vil studere. For eksempel at man som sønn eller datter av en kjent professor ved samme universitet har blitt inspirert av dem.

Og: Hei, det er professor Andersen her — forresten, har dere fått oversendt søknadene enda? Ja, avkommet er jo veldig spente da, det er jo hele livet deres som avgjøres nå. Ha en fin dag!

Kanskje har man i stedet en opptakskomité med fagfolk. Selvsagt melder professor Andersen seg inhabil når datterens søknad behandles, akkurat som kollega Bjørnsen neste år melder seg inhabil når det er sønnens tur.

Motivasjonsbrev kan ikke sjekkes for sannhet. Mange barn har store evner. Dessverre er det mange som ikke får brukt disse evnene fullt ut — i en del tilfeller på grunn av sykdom, omsorgsoppgaver, vanskelig oppvekst. Slike hindre kan nevnes i et motivasjonsbrev, og unnskylde en litt dårlig karakter.

Kan opptakskontoret kontrollere om en sykdom var alvorlig, eller bare ordinær? Eller om aleneforelder virkelig jobbet sent og at søsken derfor behøvde leksehjelp hver dag i to år? Selvsagt ikke, og man kan heller ikke behandle folk som løgnere. Den som forteller å ha hatt det verst, må få mest bonus.

Motivasjonsbrev skaper en «industri» for motivasjonsbrev. Har noen kommet inn på et høythengende studium med lav karakter, vil motivasjonsbrevet deres bli et svært verdifullt dokument og kunne selges for mange tusen kroner, for å etterliknes av andre som ønsker det samme.

Kjøpere av slike motivasjonsbrev vil ikke minst være en liten industri av personer som tar betalt for å hjelpe med å skrive motivasjonsbrev. Spesielt god inntjening kan noen regne med hvis de har jobbet i opptaksseksjonen for et universitet tidligere.

Slike tilbud vil oppleves ubehagelig for de som ikke betaler for dem, og lurer på hvilken fordel de gir. Fikk du «nei» med bedre karakter enn snittet, vet du at du utelukkende ikke kom inn på grunn av motivasjonsbrevet ditt. Da er du litt dum om du ikke betaler for hjelp.

Motivasjonsbrev oppmuntrer til en viss falskhet. De som kommer inn på studier med høye inntakskrav er formodentlig intelligente og motiverte mennesker. De vil ønske å skrive på en måte som gir best mulig sjanser.

Sannsynligvis er det litt avvik mellom hva de tenker gir best sjanser, og hva de faktisk føler. Kanskje tenker de at drømmen om bygge høyttalere i Danmark er litt snevert for et femårig sivilingeniørstudium i Trondheim, og skriver ikke dette.

Dette er nok en anledning til å innprente i de unge voksne en viktig lekse: Du må markedsføre deg selv og fremstå så bra som mulig utad om du vil ha en god fremtid.

Du må markedsføre deg selv og fremstå så bra som mulig utad om du vil ha en god fremtid.

Michael Anderson

Motivasjonsbrev straffer manglende formuleringsevne. I prosessen med å tilpasse motivasjonsbrev for å skaffe best mulig sjanser for opptak, vil god formuleringsevne stå sentralt. God formuleringsevne er allerede sentralt i norskfaget. De som er gode i norsk vil få dobbel uttelling, mens de som er gode i andre fag enn norsk vil få dobbel ulempe.

Motivasjonsbrev byr på praktiske vansker. Søkere har muligheten til flere studievalg. Trolig vil flesteparten som søker på et studium med trangt nåløye føre opp alternativ med lavere inntakskrav.

Skal det være ett motivasjonsbrev for alle studievalgene? Studenten må da velge mellom å satse «alt på ett kort» og beskrive bare sin drøm om førstevalget, for best mulig sjanser der — eller å omtale flere, og da fremstå mindre motivert for nr. 1.

Skal det være et motivasjonsbrev for hvert valg? Igjen for å maksimere sine sjanser må studenter da skrive flere motivasjonsbrev der drømmen i hvert er det individuelle studiet. For en del unge voksne vil nok dette fremstå som en litt selsom og falsk prosess.

I sum er gevinsten av motivasjonsbrev vanskelig å få øye på, og de mulige negative konsekvensene mange.

Powered by Labrador CMS