LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Universitetet i Oslo
Nå strammes det til ved UiO
Det blir strengere ansettelsespolitikk og økt produksjon av studiepoeng ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
«Lag flere barn», lød oppfordringen fra daværende statsminister Erna Solberg i nyttårstalen i 2019.
Den burde ha kommet før, sett fra et universitetsperspektiv. Antallet studenter har i mange år gått jevnlig ned, med synkende fødselstall helt fra 1970-tallet og fram til nå som en av de viktigste årsakene. Og all den tid antall studenter er lik inntekter i en universitetssammenheng, betyr det økonomiske utfordringer for UiO og dess like.
Følger nøye med
Denne og andre presserende virkeligheter ble presentert for styret i Universitetet i Oslo (UiO) tirsdag 6. mai, da det hadde sin nest siste samling under Svein Stølens ledelse.
I en perspektivanalyse som ble lagt fram for styret som en orientering, ble det klart at kutt i utgiftene og økte inntekter er prioritet nummer én framover. Analysen belyser sentrale utviklingstrekk for økonomi, utdanning, ekstern finansiering og eiendomsøkonomi ved UiO. Formålet med analysen er å gi hele UiO-organisasjonen innsikt i sentrale utviklingstrekk for institusjonen.
Se hovedtall og konklusjoner i analysen i faktaboks.
— Vi har hatt en realnedgang i bevilgninger de siste årene, og samtidig har vi inntil 2023 hatt en vekst i antall stillinger. Perspektivanalysen forteller at vi må tilpasse aktivitetsnivået til bevilgninger. Vi må for eksempel følge nøye med på antall faste stillinger, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.
— Betyr det i klartekst ansettelsesstopp?
— Nei, det gjør det ikke. Men enhver stilling som blir ledig, vil bli nøye vurdert — om og hvor det skal tilsettes.
— Det andre elementet på utgiftssida er eiendomsutviklingen innenfor UiO. Vi jobber med å redusere antall leieavtaler og fortette i de bygningene vi eier selv, sier Benjaminsen.
Har hengt etter
På inntektssiden følger UiO også nøye med på studiepoengproduksjonen, sier Benjaminsen.
— Den betyr mye for finansieringsmodellen framover, og den har dessverre vært svak for UiOs del. For eksempel lavere enn hos UiB og NTNU, som det er mest naturlig å sammenligne oss med.
— Hva har årsaken vært?
— Det skyldes flere ting, blant annet har vi hatt for stort frafall ved UiO. Men nå øker produksjonen, og samlet resultatuttelling i 2026-budsjettet for studiepoengproduksjon og doktorgrader — hvor vi også har all time high-nivå i 2024 — gir oss en resultatuttelling på 75 millioner kroner. Dette arbeidet blir enda viktigere framover, sammen med arbeidet med å øke antallet søknader til Forskningsrådet.
Den vanskelige demografien
Og så er det altså fødselstallene, som nå på kort sikt er lite å få gjort noe med.
— Vi er i en sektor der vi må gjøre det som mange andre samfunnsaktører gjør — løpe etter demografien. Den betyr veldig mye for vår sektor og vår finansiering. Vi ser at studenttallet ved UiO har blitt litt redusert gjennom de siste årene. Og da er det viktig at vi utnytter kapasiteten vi har, og at vi organiserer og posisjonerer oss så godt som mulig. Og det er vi i gang med, sier Arne Benjaminsen.
