Debatt ● ATLE GUTTORMSEN

Nei, foredragshonorarer er ikke grådighetskultur

Professor emeritus Ola Didrik Saugstad mener foredragshonorarer er uttrykk for en grådighetskultur i akademia. Som professor i økonomi deler jeg ikke det synet.

Illustrasjon som viser undervisning i en forelesningssal og studenter som stiller spørsmål og rekker opp en hånd.
Forfatteren mener det ikke er grådig å ta seg betalt for foredrag.
Atle G. Guttormsen
Professor, NMBU Atle G. Guttormsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor emeritus Ola Didrik Saugstad hevder at foredragshonorarer vitner om en «grådighetskultur» i akademia. Jeg respekterer hans lange karriere, men som professor i økonomi kjenner jeg meg ikke igjen i det bildet. Saugstad mener akademikere forvalter kunnskap «på vegne av samfunnet» også utenfor arbeidstid og derfor ikke bør ta betalt for å formidle den. Idealismen er hederlig, men fjerner seg fra dagens realiteter.

Jeg bidrar gjerne gratis til å spre kunnskap, enten det er i skoledebatter eller som ekspertkommentator i media. Men dersom en bedrift, konferanse eller organisasjon inviterer meg til å holde et faglig foredrag på fritiden, ser jeg ingen skam i å motta honorar. Ved flere anledninger har jeg blitt spurt om å tale for forsamlinger utenfor universitetet, og som oftest har arrangøren budsjettert med foredragshonorar. Skal jeg da insistere på å være den eneste som jobber gratis? Det ville sendt et merkelig signal om at akademisk ekspertise ikke er like mye verdt som andres.

Staten lønner meg for 37,5 timer per uke. I praksis jobber de fleste professorer rundt femti, ofte på kvelder og i helger, uten overtidsbetaling. Disse timene legger vi ned av overbevisning. Men fritiden vår er ikke statens eiendom; den er vår intellektuelle kapital. Bruker vi den på å skrive en rapport eller holde et eksternt foredrag, er honoraret en rimelig kompensasjon og ikke et tegn på grådighet.

Saugstad sier han tilhører den «gamle skolen» og aldri tar betalt for foredrag. Det står respekt av slik idealisme, men dagens akademia kan ikke baseres på at alt ekstraarbeid skal skje på dugnad. Holdningen hans fremstår som en moralsk pekefinger, og det er kanskje ekstra spesielt at det kommer fra en professor i medisin. 

Å kombinere professorjobben med betalte oppdrag er slett ikke noe nytt fenomen. I flere fagmiljøer, ikke minst innen medisin, har professorer i en årrekke hatt bijobber ved siden av universitetet. Medisinske professorer har ofte kombinert sitt virke med klinisk praksis, privat spesialistvirksomhet eller rådgivning for helseindustrien. Dette har vært akseptert og sett på som nyttig for å holde forskningen nær praksisfeltet. Det har aldri blitt kalt grådighetskultur av den grunn.

Betalte foredrag og konsulentoppdrag er ikke bare en kilde til inntekt. De kan også være faglig stimulerende. Når jeg forbereder et foredrag for et publikum utenfor universitetet, tvinges jeg til å tenke gjennom hvordan faget mitt kan formidles forståelig og relevant. Ofte fører spørsmål og tilbakemeldinger fra disse foredragene til nye innsikter og ideer i min forskning og undervisning. Slikt samspill mellom akademia og omverdenen er noe myndighetene faktisk oppfordrer til.

Lønnsnivået i akademia henger betydelig etter andre sektorer. En ansatt med doktorgrad i privat næringsliv tjener ofte betydelig mer enn en førsteamanuensis eller professor ved et offentlig universitet. Mange av oss kunne tjent mye bedre utenfor akademia, men vi blir fordi vi brenner for forskning og undervisning.

Utfordringen er at idealisme ikke betaler boliglån. Når vi da tar imot noen tusenlapper (gjerne mange) for et faglig foredrag, handler det ofte om økonomisk realisme. Slike honorarer gjør akademikeryrket litt mer attraktivt i konkurransen om kloke hoder.

Til syvende og sist handler dette om hvordan vi verdsetter kunnskap. Jeg mener det ikke er grådig å la seg honorere for ekstra innsats man gjør utover jobben sin, det er en anerkjennelse av kunnskapens verdi og av at tiden vår er knapp. Ola Didrik Saugstad står fritt til å takke nei til alle honorarer, og det står det respekt av. Men jeg, og mange av mine kolleger, ser det ikke som umoralsk å takke ja. Det gjør oss verken til dårligere akademikere eller til kyniske profitører. Det gjør oss i stand til å fortsette med det vi elsker: å forske, undervise og formidle til nytte for samfunnet.

morten goodwin meninger honorar foredrag debatt atle guttormsen ola didrik saugstad
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fikk pris for beste samisk-relaterte masteroppgave

    Hilde Kristin Strand

    Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

    Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

    Prisen er på 10.000 kroner.

    To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

  • Har brukt sommeren på å jobbe for næringslivet

    Hilde Kristin Strand

    Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

    Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

  • Pusser opp studentboliger for titalls millioner

    Hilde Kristin Strand

    Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

    Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

  • Høyesterett: Trump får si opp tusenvis av ansatte

    Joar Hystad

    Høyesterett i USA besluttet mandag at Trump-administrasjonen kan fortsette arbeidet med å avvikle utdanningsdepartemntet i USA.

    Tidligere i år la Trump fram planer som viste at rundt 1300 ansatte i departementet skulle sies opp. De ble i første omgang permittert fra stillingene sine, og måtte forlate kontorene sine innen få dager.

    Ordren ble i slutten av mai avvist av en føderal dommer i Boston, men nå har Høyesterett altså besluttet at presidentordren om å avvikle utdanningsdepartementet likevel kan bli stående, skriver New York Times og flere andre internasjonale medier.

    Høyesteretts beslutning representerer en utvidelse av presidentens makt, som lar Trump demontere den indre driften av et departement opprettet av Kongressen.

    Ordren er teknisk sett midlertidig, og gjelder kun mens domstolene fortsetter å vurdere lovligheten av Trumps avgjørelse. I praksis kan oppsagte arbeidere som en dommer i Boston hadde beordret gjeninnsatt, nå igjen bli fjernet fra jobbene sine, skriver New York Times.

    Trump på talerstol peker mot publikum
    President Donald Trump.

  • Åpner studentboliger for elever

    Hilde Kristin Strand

    Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

    – Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

    Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

    – Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

    Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

    I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

    – Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

  • Æresforskar i Australia

    Hilde Kristin Strand

    Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

    Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

    – Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

    Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

  • Første studentdrevne rakettoppskyting

    Hilde Kristin Strand

    Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

    Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

    – Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

    Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

    Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

  • Evakuerer Høgteknologi­senteret i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    I Bergen har naudetatane rykkt ut til Høgteknologisenteret etter at det er kome meldingar om gassalarm. Det melder både BT og BA.

    Ifylgje operasjonsleiar Ingrid Teigland Tepstad i politiet evakuerer dei bygget og brannvesenet undersøkjer området.

    Vaktkommandør Trond Landaas i brannvesenet seier til BA at dei vart varsla etter at nokon kjende gasslukt i bygget.

Powered by Labrador CMS