Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Livslang læring: Tekna og NHO ber om at 10 millioner øremerkes til ikt-sikkerhet

Ikt-sikkerhet. Tekna og NHO ber om at ti millioner etter- og videreutdanningskroner, som regjeringen har foreslått i revidert nasjonalbudsjett, brukes til å bygge avansert ikt-sikkerhetskompetanse i næringslivet.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I revidert nasjonal budsjett har regjeringen gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) satt av 10 millioner kroner til etter- og videreutdanningstiltak.

FAKTA

Revidert nasjonalbudsjett 2019

Hovedpunkter for høyere utdanning

  • 100 nye studieplasser
  • 10 millioner til rekrutteringstiltak særlig for studenter som vil bli lærere for de yngste barna.
  • 10 millioner til videreutdanningstilbudet innen digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.
  • Reduserer bevilgningen til studentboliger med 300 millioner kroner. Forklart med manglende søknader.

Omprioriterer SAKS-midler på 15 millioner:

  • 6 millioner går til Unit
  • 9 millioner til private høgskoler

Kilde: Revidert nasjonalbudsjett, Kunnskapsdepartementets rammer

Tekna, som er en medlemsorganisasjon for naturvitere og teknologer med mastergrad, og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), spiller inn at disse midlene bør øremerkes til å gjøre næringslivet mer robust mot cyberangrep og øke ikt-sikkerheten.

Begge organisasjonene ber i sine innspill til revidert nasjonalbudsjett, om at man raskest mulig kommer i gang med å oppfylle Stortingets krav og regjeringens løfter på dette området.

— I tråd med langtidsplan

— Regjeringen har lagt frem en ikt-kompetansestrategi hvor et av tiltakene er å etablere etter- og videreutdanning innen ikt-sikkerhet, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

Nå ligger det midler i revidert nasjonalbudsjett som bør brukes til å iverksette den allerede besluttede politikken.

Lise Lyngsnes Randeberg

Hun viser til at langtidsplanen for høyere utdanning og forskning sier det samme, og at Stortinget i fjor vedtok at det skulle igangsettes arbeid med å få på plass etter- og videreutdanning innen dette feltet.

— Nå ligger det midler i revidert nasjonalbudsjett som bør brukes til å iverksette den allerede besluttede politikken, sier Randeberg.

Hun får støtte av administrerende direktør i NHO Ole Petter Almlid, som understreker bedriftenes store behov for påfyll av kompetanse innenfor IKT-sikkerhet.

— Må møte arbeidslivets behov

Ole Erik Almlid, NHO

— Sett i lys av en hverdag der stadig flere er utsatt for cyberangrep, så må tilbudet møte arbeidslivets behov, og utvikles sammen med de som kjenner utfordringene. NHOs medlemsbedrifter og teknologene og realistene i Tekna vil bidra med god og kvalifisert innsikt på hva som kreves, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid, i en pressemelding fra organisasjonene.

Tekna-presidenten påpeker at digitaliseringen skjer i stort tempo, og at utfordringene knyttet til IKT-sikkerhet øker i tilsvarende fart.

— Stadig flere av våre 78.000 medlemmer i alle sektorer kjenner til utfordringer med sårbarhet i digitale systemer. Selv blant ikt-ekspertene som jobber med sikkerhet rapporterer 60 prosent at de har manglende kompetanse. Dessverre har alt for få fått tilstrekkelig sikkerhetskompetanse gjennom utdanningene sine. Disse må få en mulighet nå, slik at vi kan minske kompetansegapet på dette viktige området, sier Randeberg.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS