Norske forskere merker lite til Trump

Forskningsrådet er bekymret over tallene fra en undersøkelse som ble gjennomført i april. 

Den viser at 14 prosent av norske samarbeidsprosjekter med USA har opplevd negative konsekvenser av ny amerikansk politikk, mens 86 prosent ikke har opplevd dette. 

— Vi merker oss Donald Trumps nye politikk, og tenker at det kan ha betydning. SMen vi har ingen indikasjoner på at det har betydning for oss ennå, sier professor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo, som deltok i undersøkelsen. 

Hun leder et forskningsprosjekt om «grønne» industriprosjekters betydning for samisk politikk og handlingsrom. I prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, er det også med en forsker fra et amerikansk universitet, som er ekspert på strategisk kommunikasjon og har erfaring fra urfolksstudier i USA.

Dette viser tallene 

I USA kuttes det i forskningsbevilgninger. Donald Trump har gått til krig mot eliteuniversiteter, viktige forskningsdata er truet og prosjekter som fremmer mangfold eller inneholder «fyord» mister støtte.

I april sendte Forskningsrådet ut en spørreundersøkelse til alle løpende norske forskningsprosjekter med et avtalefestet samarbeid med amerikanske partnere. De fikk 151 svar, som tilsvarer halvparten av de spurte.

Tallene pr. 7. april viser at:

• 14 prosent oppgir at de har opplevd negative konsekvenser av endret amerikansk politikk. Det tilsvarer 21 prosjekter. 
• Blant de øvrige vurderer tre av fire at de vurderer risikoen for negative konsekvenser som lav.

Ifølge Forskningsrådet er det forskning innenfor porteføljene klima og miljø, velferd og utdanning og forskningssystemet er mest påvirket.

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit minner om at det har skjedd mye siden 7. april. Da hadde Trump vært president i 11 uker.

— 7. april begynner å bli en god stund siden. Så jeg har vel tolket det som at allerede da var det 14 prosent av prosjektene hadde merket negative konsekvenser av ny politikk.

— Men 14 prosent er jo ikke veldig høyt?

— Det var bare etter noen få uker med Trump-administrasjonen i det ovale kontor. Og at 14 prosent allerede da rapporterte om konkrete problemer, mener jeg at jeg at gir all grunn til bekymring, sier Mari Sundli Tveit. 

USA

Samarbeids­partnerne i USA turte ikke være med på artikkelen: — Veldig trist

Møtte på denne typen problemer 

I forskningssamarbeid merker man ikke nødvendigvis konsekvensene umiddelbart, sier hun. Det tar litt tid før man er der i prosessen at det oppstår problemer når det gjelder for eksempel mobilitet og sampublisering.

Forskningsrådet skal nå sende ut en ny tilsvarende undersøkelse.

— Det vil ikke overraske meg om man får høyere tall da, sier Mari Sundli Tveit.

Problemene flest av de 21 prosjektene hadde møtt på, var innenfor kategoriene «mobilitet» og «bortfall av finansiering» (se faktaboks). 

Ville søke i USA: — Ikke sikkert det lar seg gjøre 

Prosjektet til Eli Skogerbø skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, «grønn» industri og urfolkspolitikk.

Deres amerikanske samarbeidspartner jobber et delstatsuniversitet, som riktignok har merket forskningskuttene, men det virker ikke som det får betydning for prosjektet, sier Skogerbø.

— Vi har jo som alle andre merket oss hvilke ord som er forbudt å skrive i amerikanske søknader. Men dette er et prosjekt som er finansiert fra Norge. Vi har ingen indikasjoner på at finansieringen ikke kan brukes til det den er tenkt til, sier hun.

— Men vi hadde jo en plan om å søke i USA. Men det er ikke sikkert det lar seg gjøre, legger hun til.

— Hva tenker du om temaet dere forsker på, i sammenheng med den politiske situasjonen i USA?

— Dette blir jo spekulativt. Men vi har sett den lange listen av ord som ikke kan være med i søknader, blant annet mangfold. Det ordet står i ganske mange søknader. Jeg er litt usikker på om urfolksbegrepet er der. Men en søknad fra oss kan nok dessverre rammes av Trumps forbud, sier hun.

Ifølge flere medier er også uttrykket «urfolkssamfunn» («indigenous community») på Trumps svarteliste, og noe som utløser varsellamper hos det amerikanske forskningsrådet, NSF. 

USA

Stanser forskning som inne­­holder feil ord. — Katastrofalt

Kan man endre på ord i prosjektet? 

— Forskning i USA er veldig høyt på agendaen hos oss, sier Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet. 

Forskningsrådets styre har en erklæring om situasjonen for forskning i USA, der de blant annet oppfordrer norske forskningsaktører til å stå imot press.

— Det er en oppfordring og gir en ryggdekning til alle miljøene der ute med tanke på vårt ståsted. Det er også en viktig og tung forventning om hvordan vi selv skal håndtere situasjonen. Ett spørsmål er: Hvordan bør vi nå styrke innsatsen på enkelte områder nå, når den svekkes derfra? Og det er alt det praktiske når det gjelder prosjektendringer. For eksempel kan man se for seg at det kommer forespørsler om å endre prosjekter for å imøtekomme listen med forbudte ord. Det vil vi si nei til, sier Mari Sundli Tveit.

Hun sier Forskningsrådet har fått spørsmål om hvordan det ville ha forholdt seg til slike forespørsler.

USA

USA vil kontrollere sosiale medier til gjesteforskere og studenter for å gi visum