Debatt ● Jan Borgen
Norske universitetsledere bør støtte sine jødiske kolleger i USA
Flere jødiske universitetsledere i USA tar tydelig stilling mot Trump-administrasjonens misbruk av antisemittismeanklager for politiske formål. Tør norske universitetsledere å stå sammen med dem?


Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektorene Ragnhild Hennum (UiO, påtroppende), Margareth Hagen (UiB), Dag Rune Olsen (UiT) og Tor Grande (NTNU) har — på ulike måter og i ulike fora — uttrykt bekymring for utviklingen ved amerikanske universiteter, særlig med tanke på akademisk frihet, usikkert forskningssamarbeid og norske studenters trygghet.
Men nå trengs også en annen form for solidaritet: støtte til jødiske universitetsledere i USA som står i front i forsvaret for akademisk frihet og institusjonell uavhengighet, under massivt press fra Trump-administrasjonen.
Vil de fire norske rektorene heve stemmen, tydelig og offentlig, i solidaritet med sine jødiske kolleger?
Flere av USAs mest anerkjente universitetsledere — som Alan Garber (Harvard), Christopher Eisgruber (Princeton), Jonathan Levin (Stanford), Michael S. Roth (Wesleyan) og Sally Kornbluth (MIT) — er jødiske. De enten utfordrer Trumps politikk direkte eller støtter søksmål mot de foreslåtte kuttene i føderal finansiering.
De tar tydelig stilling mot Trump-administrasjonens misbruk av antisemittismeanklager for politiske formål, og fordømmer forsøkene på å presse universiteter til lydighet gjennom slike anklager.
De forsvarer universitetenes autonomi mot politisk inngripen. Deres motstand har til dels røtter i en jødisk intellektuell og historisk tradisjon. En tradisjon preget av motstand mot vilkårlig styring, statlig ideologisk kontroll og maktutøvelse ovenfra.
Universitetslederne protesterer mot at Civil Rights Act brukes til å sanksjonere universiteter som angivelig ikke beskytter jødiske studenter, og mot trusler om kutt i føderal støtte, visumnekt for propalestinske studenter, samt internering og deportasjon.
Lederne viser hva antisemittisme faktisk er, i skarp kontrast til Trumps forsøk på å bruke begrepet som et våpen mot kritikk og protest. Dette perspektivet er lite fremme i norsk offentlighet. Norske universitetsledere bør derfor klargjøre sitt eget standpunkt.
Antisemittisme forekommer ved enkelte universiteter. Likevel fremstår Trump-administrasjonens kampanje for å «utrydde» antisemittisme, og tiltakene den innebærer, som langt mer problematiske.
Tiltakene har nemlig i virkeligheten tre formål: a) begrense kritikk av Israels politikk, b) angripe «woke» universiteter som ledd i en fortelling om kulturelt forfall og elitisme, og c) delegitimere (svekke) institusjoner som anses som venstreorienterte.
Å misbruke antisemittisme-begrepet som et politisk verktøy for å kneble akademisk frihet og ytringsrommet er dypt problematisk. Det bidrar verken til beskyttelse av jødiske studenter eller til kamp mot faktisk jødehat. Tvert imot:
- Frykten for å bli stemplet som antisemitt kan føre til selvsensur, særlig i fag som Midtøsten-studier, politikk og menneskerettigheter.
- Når all kritikk av Israel eller sionisme omtales som antisemittisme, blir det vanskeligere å identifisere og motarbeide faktisk jødehat. Det svekker også jødiske stemmer, blant annet akademikere, som vil skille klart mellom legitim kritikk av staten og antisemittisme. I mars signerte 2300 jødiske forskere fra amerikanske universiteter over hele USA et opprop som tok avstand fra pågripelsen av Columbia-studenten Mahmoud Khalil, og uttalte at det ikke skjedde i «deres navn» og ikke bidro til kampen mot antisemittisme.
- Når staten definerer hva som er «akseptabel» tale, åpnes det for ideologisk styring av forskning og undervisning. Dette minner om autoritære regimers sensur av kritiske perspektiver.
- Overvåking av, og sanksjoner mot, muslimske og arabiske studenter forsterker strukturell rasisme og svekker deres ytringsfrihet.
- Når universiteter presses til å velge mellom åpen debatt og statlig støtte, undergraves deres rolle som arenaer for kritisk tenkning og demokratisk dialog.
- Å stemple all antisionistisk eller propalestinsk ytring som antisemittisk kan styrke farlige myter om jødisk kontroll over akademia, og dermed bidra til nettopp det man sier man vil motvirke. Erfaringer fra McCarthy-perioden viser at statlig inngripen sjelden tjener jødiske interesser.
Oppsummert: Trumps press mot akademisk kritikk av Israel inngår i en bredere strategi der ytringsfrihet og menneskerettigheter forsvares selektivt og undergraves strategisk. Dette svekker både demokratiet og kampen mot reell antisemittisme.
Det er påfallende hvor tydelig jødiske universitetsledere advarer mot hvordan kampen mot antisemittisme brukes politisk for å kneble uavhengige institusjoner. De sier fra tydeligere enn mange av sine kolleger.
De forsvarer akademisk frihet og institusjonell uavhengighet med prinsipielt mot, og fortjener å bli lyttet til.
Amerikanske universiteter trenger støtte. Like viktig er solidariteten med deres jødiske ledere. Ser norske rektorer det?
Våger Hennum, Hagen, Olsen og Grande å stå sammen med sine jødiske kolleger — offentlig?
Våger forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland det samme? Hun har selv erkjent at «den akademiske friheten er under press i USA».
Spørsmålet er: Vil norsk akademia støtte sine jødiske kolleger i USA i forsvaret for akademisk frihet og mot politisk misbruk av antisemittisme?
Nylige artikler
Uppsala oppfordret til Irsael-reaksjoner. — Bør handle kraftfullt
Fikk inspirasjonspris og 250.000 kroner
Fakta og spekulasjon i debatten om covid-19-virusets opprinnelse
Sild, potet og kunstig intelligens
Dommer stopper Trumps ordre om å utestenge internasjonale studenter
Mest leste artikler
Professor ved UiO anmeldt for rasisme: — Jeg husker ingenting
Jobber for å hente dansk toppforsker fra USA til Norge
Ny sjokkmåling for Frp blant studentene: — En sensasjon
Ingrid fikk flere hjerneslag. Nå kjemper hun for å få jobbe
Du får ikke lønnsøkningen før til høsten. Mange må vente helt til desember