UiO-initiativ samla 18 universitet frå ni land

Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

– Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

- Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har besluttet å gå fra graderte karakterer til bestått/ikke bestått på masterutdanningen i odontologi.

I et fakultetsstyremøte forrige uke har ledelsen besluttet at det fra høsten 2026 vil være bestått og ikke bestått istedenfor karakterskala A-F. Det skriver Uniforum. For å bestå eksamen må man ha 65 prosent riktig, opp fra 60 prosent ved karakterskala.

Alle de tre odontologiutdanningene i Norge vurderer å droppe karakterskala, noe Khrono skrev om i mars. Ved Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet er de fremdeles i vurderingsstadiet, opplyser de til Khrono.

Nettsiden appollon.uio.no, som de siste årene har ledet til dagens nettutgave av det uavhengige forskningstidsskriftet Apollon ved Universitetet i Oslo (UiO), blir snart historie.

Det skriver Uniforum, som også formidler at Fagpressen ikke anbefaler løsningen som UiO nå går for, nemlig at forskningstidsskriftet får sitt eget nettsted under UiOs hovedside.

Apollon ble startet som et papirmagasin i 1990. Papirutgaven kommer i dag ut fire ganger årlig og trykkes i 20.000 eksemplarer. Disse sendes primært til abonnenter utenfor UiO. I tillegg blir artiklene etter utgivelse på papir, publisert i magasinets nettutgave, skriver Uniforum.

— Dette er ikke en løsning vi primært anbefaler. I vår rådgivning anbefaler vi at uavhengige tidsskrifter har sin egen URL. Dette sa vi også tydelig i møtet med Apollon og UiO-ledelsen, sier Berit Nyman, som er nestleder i Fagpressen.

Apollon-redaktør Trine Nickelsen erkjenner at det er noen dilemmaer knyttet til at Apollon skal inn på et formidlingsnettsted som redigeres av Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt (AKS) ved UiO.

— Vi har hatt gode møter med dem som jobber med dette sentralt på UiO, og vi føler at de har møtt oss på mange ting, understreker hun til Uniforum.

Professor ved Økonomis institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Manudeep Bhuller, får Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i kategorien humaniora og samfunnsvitenskap, står det i en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Prisen er på 75 000 kroner og et diplom, og deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi.

— Det betyr mye for meg å få en slik anerkjennelse. Det er ikke ofte i forskerverden man får sånn oppmerksomhet, sier prisvinneren i en uttalelse.

«Manudeep Bhuller er en samfunnsøkonom som har gjort fremragende anvendt forskning innen arbeidsmarkedsøkonomi, et fagområde der han nylig mottok et prestisjefylt ERC Starting Grant. I følge RePec er Bhuller den norske økonomen under 40 med størst produksjon i høykvalitetstidskrifter.», heter det blant annet i begrunnelsen for prisen.

Instituttleder ved Økonomisk institutt, Karen Helene Ulltveit-Moe, er svært glad for at nettopp Manudeep Bhuller får prisen.

— Dette er en flott anerkjennelse av en av våre dyktige forskere og samtidig en anerkjennelse av Økonomisk institutt som et internasjonalt ledende forskningsmiljø, sier instituttlederen.

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) må gjennomføre en grundig kartlegging av psykososiale og organisatoriske faktorer som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Det skriver Uniforum.

Da Arbeidstilsynet i slutten av januar gjennomførte et tilsyn på Det juridiske fakultet, fikk fakultetet ros for å arbeide systematisk med Helse, miljø og sikkerhet.

Men det var også litt kritikk å spore. Denne handler først og fremst om manglende dokumentasjon av kartlegging, risikovurdering og oppfølging av organisatoriske og psykososiale forhold som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Arbeidtilsynet har nå pålagt UiO å ta tak i dette. Fakultetsdirektør Oddrun Rangsæter sier at fakultetet allerede har gjort et omfattende arbeid når det gjelder dette, men at de ikke har vært flinke nok til å dokumentere det de har gjort.

Dekan Ragnhild Hennum understreker at de ikke tar lett på påleggene fra Arbeidstilsynet.

— Vi tar dette alvorlig, og vi ser at vi må bli flinkere til å dokumentere hvordan vi arbeider, sier Hennum til Uniforum.

I byrjinga av februar mottok Statsbygg eit varsel om at det hadde vore uklarleikar under bruk av tårnkranar og arbeid på tak på Livsvitskapsbygget.

Det skriv Uniforum.

I eit oppfølgingsmøte same dag som varselet kom inn kom det fra at entreprenørane opplevde at dei ikkje blei høyrde, og at dei meinte framdrifta var så rask at arbeida ikkje kunne gjerast på ein sikker måte.

To dagar etterpå var Statsbygg på inspeksjon på byggjeplassen utan å finna noko gale. Statsbygg formidlar overfor Uniforum at det uansett er sett i verk tiltak for å gjera arbeidsforholda endå sikrare.

Det skal ikkje ha vore ei bestemt hending som førte til varslinga, men ei bekymring om framtidige utfordringar.

Ifølge prosjektleiar for Statsbygg, Sven Wertebach, går alt etter planen med byggjinga av Livsvitskapsbygget. Det skal heller ikkje vera snakk om foreseinkingar.

Ivar Skeie ble onsdag 29. januar tildelt kongens fortjenestemedalje i en seremoni på Universitetet i Oslo (UiO).

Skeie har arbeidet for å forbedre behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetslidelser, blant annet gjennom sin doktorgradsforskning og bidrag til nasjonale retningslinjer for LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Han beskrives av kolleger og pasienter som en dedikert lege som vektlegger helheten i pasientbehandlingen, skriver UiO på sin nettside.

Visedekan Grete Dyb ved Det medisinske fakultet på UiO overrekte medaljen til Skeie. Seremonien ble arrangert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

Det skriver Uniforum.

Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

— For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

— Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

— Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

– Å bli en merittert utdanner er ikke en pris, det er en anerkjennelse. Dere har et helhetsperspektiv på arbeidet, og involverer kolleger, studenter og administrasjonen i det dere gjør. Dette er superbra, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på nettsiden til Universitetet i Oslo (UiO).

Meritterte utdannere ved UiO får en engangssum på 50.000 kroner til sitt fagmiljø, og retten til å sette av tid tilsvarende en utdanningstermin til å synliggjøre og styrke meritteringsordningen. I tillegg får de meritterte utdannere medlemskap i UiOs Pedagogiske Akademi så lenge de er ansatt ved UiO.

Dette er UiO sine meritterte utdannere i 2024:

• professor Birgitte Hagland, Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett
• professor og studiedekan Maria Astrup Hjort, Det juridiske fakultet
• professors Tone Linn Wærstad, Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
• professor Elisabeth Staksrud, Det humanistiske fakultet, Institutt for medier og kommunikasjon
• førstelektor Yngve Lindsjørn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for informatikk
• professor Jemima Garcia-Godos, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
• førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
• professor Ingvill Rasmussen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk
• professor Tove Pettersen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

Prisen for årets Erasmus-institusjon i 2024 går til Universitetet i Oslo (UiO).

— Vi er veldig glade for denne anerkjennelsen. Det har vært jobbet godt over mange år, på flere nivåer, og denne prisen er en honnør til alle de involverte enhetene, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på UiO sin nettside.

Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) delte ut prisen for 11. gang, under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2024 i Bodø. De trakk fram UiO sin rolle i den europeiske universitetsalliansen Circle U og nettverket The Guild under utdelingen.

— Gjennom denne innsatsen har universitetet styrket rollen sin som en viktig strategisk aktør for europeisk samarbeid i utvikling av høyere utdanning, og er dermed en inspirasjon for andre, sier avdelingsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen i HK-dir.

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norske studenter kan dra på utveksling til EU-land gjennom ordningen.

Forskningsrådets formidlingspris går til ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.

Prisen kommer med en pengepott på 500.000 kroner.

— For meg som formidler er det en stor ære og anerkjennelse å få denne prisen, sier Cathrine Thorleifsson til UiO.

Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO. I mange år var hun tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning, og hun ledet i fjor arbeidet med Ekstremismekommisjonen på oppdrag fra regjeringen. Hun syns det er stas å få pris fra Forskningsrådet:

— At de også har en pris som anerkjenner formidling, som ikke alltid når tellekantene i universitetet, er fantastisk stort. For universitetets rolle i formidling er viktig. Å kunne ta ledelse og eierskap og formidle kunnskapen vi forsker frem inn i både offentlig forvaltning, næringsliv og offentligheten generelt, er veldig gøy, sier hun.

Formidling om temaer som høyreekstremisme, terror og vold har ført til at Thorleifsson i perioder har blitt utsatt for alvorlige trusler. Juryen nevner i begrunnelsen sin at Thorleifsson står støtt i å formidle innen et felt hvor forskere ofte utsettes for trusler og hets.

Juryen skriver: «I en tid med press på demokrati og ytringsfrihet hvor det ikke lenger er like selvfølgelig at kunnskapsbasert informasjon og beslutninger vinner frem, er prismottakerens forsknings- og formidlingsarbeid innen politisk radikalisering et godt eksempel på hvorfor forskningsformidling er et viktig demokratisk ansvar.»

Naturhistorisk museum i Oslo er nominert til prisen European Museum of the Year Award for 2025.

— Dette var fantastisk gøy! Nominasjonen er en stor anerkjennelse av det arbeidet vi gjør for å skape gode publikumsopplevelser for alle, sier direktør ved Naturhistorisk museum, Brit Lisa Skjelkvåle i en pressemelding.

Prisen har som mål å gi oppmerksomhet til europeiske museer som utmerker seg på områder som bærekraft, deltakelse og inkludering. Den ble opprettet av Europarådet i 1977.

— Aldri har det vært viktigere å formidle verdien av naturmangfold og samspillet mellom mennesker, natur og klima på en relevant og engasjerende måte. At EMYA-juryen har lagt merke til det arbeidet vi gjør på dette feltet er en stor ære, sier Skjelkvåle.

Professor reagerer på måten ny prodekan ble oppnevnt på etter at Sivert Angel gikk av.

For litt over en uke siden ble prodekan Sivert Angel ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) bedt om å fratre med umiddelbar virkning. Saken ble først omtalt i Vårt Land.

Studenter og ansatte fikk vite om dette i en e-post der det også ble kjent at arvtakeren hans er forskningsdekan Anne Hege Grung. Dekanen valgte Grung uten styrebehandling.

Teologiprofessor Marius Timman Mjaaland reagerer på dette.

— Prodekan har en ikke ubetydelig makt ved fakultetet, som nestleder i styret og som dekanens erstatter ved sykdom og fravær. Dersom dekanen fritt kunne avsette prodekanen til enhver tid uten å hente støtte fra styret, så kunne han jo i et tenkt tilfelle avsette prodekaner annenhver måned ettersom hva han anser som opportunt og hvem han anser som best egnet for øyeblikket, sier Mjaaland til Vårt Land.

Han mener reglementet tilsier at styret må stemme over dekanens forslag til ny prodekan. Det har de ikke gjort.

— Fakultetsstyret må ganske enkelt følge de prosedyrene som er oppgitt i valgreglementet til Universitetet i Oslo. Om de ønsker å gjøre noe annet, vil det utløse en prinsippdebatt på hele universitetet om hvordan utnevnelse av ny prodekan skal finne sted, sier Mjaaland.

Mjaaland har meldt inn sine innvendinger som sak for fakultetsstyret.

I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

— Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

Ajna Jusić, Alen Muhič og Lejla Damon får Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt nybrottsarbeid på vegne av krigsbarn.

Det skriver UiO i en nyhetsmelding.

Trioen driver organisasjonen The Forgotten Children of War Association, som er en bosnisk organisasjon som samler krigsbarn på tvers av etnisitet i et polarisert samfunn.

Menneskerettighetsprisen deles ut 5. desember under Oslo Peace Days. Prisen er en anerkjennelse av deres personlige innsats og sterke engasjement for at krigsbarn skal bli sett og hørt, skriver UiO i sin nyhetsmelding.

På tross av at de utgjør en spesielt sårbar gruppe, har de ingen spesiell beskyttelse eller rettigheter nedfelt i Barnekonvensjonen. Priskomiteen påpeker at vinnerne bidrar til å skape bedre forståelse for krigsbarnas unike utfordringer.

I 2023 var det Ingrid Gjessing Linhave og Demenskoret med Kim Wigaard som vant UiOs menneskerettighetspris. Les mer om det her.

Espen Bjertness, professor i samfunnsmedisin og helse ved Universitetet i Oslo (UiO) tildeles et æresdoktorat ved Prince of Songkla University (PSU) i Thailand.

– Det var en uforglemmelig feiring. Det var et blomsterhav. Det var fem andre som ble tildelt æresdoktorgrad samtidig – de var alle fra Thailand. Alt var godt forberedt, jeg ble hentet på hotellet kl. 06.30, møte med rektor ved PSU og dekanus ved Det medisinske fakultet, fotografering, lunsj, intervjuer på storskjerm i seremonihallen, forteller Bjertness til UiO.

Bjertness har i mange år jobbet med å bygge kompetanse innen forskning og høyere utdanning i akademiske institusjoner, fremme internasjonalt samarbeid og å styrke folkehelsen i lavinntektsland og konfliktland. Det er noe av bakgrunnen for æresdoktoratet.

Prince of Songkla University har vært en samarbeidspartner for Bjertness de siste årene mens han har arbeidet i Sørøst- Asia. Sammen har de utdannet en rekke master- og phdstudenter som har disputert ved UiO eller PSU. Det har bidratt til at mange tidligere studenter får arbeidet akademisk i sine hjemland, og hjulpet med å styrke helsesystemer og medisinerutdanning.

Førsteamanuensis Johanne Jacobsen ved Universitetet i Oslo (UiO) mottar Young Investigator 2024-prisen fra Scandinavian Society for Immunology (SSI), skriver Uniforum.

– Det er en stor ære å motta prisen fra Scandinavian Society for Immunology. Jeg er veldig takknemlig for anerkjennelsen fra fagmiljøet, sier Jacobsen i en melding fra UiOs nettside.

Foreningen har grupperinger fra fem nordiske land. Norwegian Society of Immunology nominerte Jacobsen til prisen, og det sier professor og kollega Gunnveig Grødeland er på bakgrunn av nydelig forskning.

– Til tross for sin unge alder har Johanne Tracey Jacobsen en imponerende merittliste. Hun har allerede sikret seg flere viktige stipender i sin karriere, inkludert fra Norges forskningsråd, et Marie Skłodowska-Curie Actions-stipend fra EU og hun fikk i 2022 et ERC Starting Grant, forteller Grødeland.