Bursdagskalas for barnehagebarn

Dyre bygninger og bevisst overforbruk over flere år har gitt Det Natur- og Biovidenskapelige Fakultet, kalt Science, årlige underskudd på 100 millioner danske kroner, skriver Uniavisen.

Fakultetet holder til på Københavns universitet og er landets største i sitt slag.

Dekanen kan ikke garantere at det ikke blir oppsigelser, men håper at det kan unngås.

De økonomiske problemene skyldes økte driftsutgifter til nye bygninger og at fakultetet har tæret på egenkapitalen.

Totalt beløper de årlige driftsomkostningene til nye bygninger seg til svimlende 89 millioner kroner, skriver Uniavisen.

Fristen for å stemme i universitetsstyrevalget ved Universitetet i Oslo (UiO) gikk ut fredag morgen, og nå er det klart at to medlemmer får fornyet tillit.

Både Finn-Eirik Johansen og Ingrid Lossius Falkum stilte til gjenvalg for de fast, vitenskapelige ansatte etter å ha sittet i universitetsstyret de siste fire årene. Det får de gjøre i fire nye år, skriver UiO på sin hjemmeside.

For de midlertidige, vitenskapelige ansatte er stipendiat ved Det medisinske fakultet, Emma Joanne Lengle, valgt, mens seniorrådgiver Anna Kolberg Buverud erstatter Marianne Midthus Østby som representant for de teknisk-administrative.

Studentrepresentantene i styret det neste året er Daniel Fjell Riisnæs og Anna Furset.

Disse er valgt til varamedlemmer

Faste, vitenskapelige ansatte

• Anne Kveim Lie, professor, Avdeling for samfunnsmedisin og globale helse, Det medisinske fakultet
• Stephan Oepen, professor, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Midlertidige, vitenskapelige ansatte

• Solveig Topstad Borgen, postdoktor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
• Karl Henrik Storhaug Reinås, stipendiat, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Teknisk-administrative ansatte

• Johannes Saastad, seniorrådgiver, IT-avdelingen, Fellesadministrasjonen
• Aleksandra Weder Sawicka, seniorrådgiver, Administrative fellestjenester, Det medisinske fakultet

Studentrepresentant

• Oskar August Bonafede Heggernes
• Nora Marie Hager

Fire universiteter og høgskoler får ekstra penger til en ordning med skreddersydde studieopplegg for å hjelpe flere med å fullføre lærerutdanningen de har startet på.

UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Universitetet i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet får 1,8 millioner hver.

— Vi trenger flere kvalifiserte lærere i Norge. Nå styrker vi ordningen som gjør at folk som av ulike grunner ikke fikk fullført lærerutdanningen sin, kan fortsette der de slapp. Dette er et veldig godt og effektivt tiltak for å hjelpe flere som allerede er motivert for en jobb i skolen med å bli ferdig utdannede lærere sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Ifølge regjeringen er det i dag rundt 2750 årsverket ufaglærte lærere og antallet er økende.

Gjennom 2024 var det en tydelig bedring i jobbsituasjonen for uteksaminerte med vitnemål fra Politihøgskolen. Det melder Politihøgskolen selv. 93 prosent av de som gikk ut i 2024 hadde jobb i etaten per 30. april. 60 prosent av dem hadde fått fast stilling. For kullet før er tallet 92 prosent i jobb i etaten, 79 prosent av dem har fått fast jobb. Ser man på dem som er inne i sitt fjerde år etter utdanning, er det nå 90 prosent av dem som har jobb i etaten som har fått fast stilling.

Prorektor for utdanning ved høgskolen, Kjell Eirik Mortensen, gleder seg over utviklingen.

— Politihøgskolen har over mange år stått for at flest mulig må raskest mulig i jobb etter endt utdanning. Det er viktig for den enkelte, etter krevende studier. Men ikke minst har både etaten og samfunnet behov for at nyutdannet politi kommer i tjeneste uten lang ventetid, sier han.

Torsdag avsa en føderal dommer i Boston en dom som krever at det amerikanske utdanningsdepartementet må la ansatte som tidligere i vår ble sparket i masseoppsigelser få komme tilbake til arbeidet. Dette blokkerer president Donald Trumps ordre om å legge ned det amerikanske utdanningsdepartementet, melder AP.

I mars ble staben i departementet kuttet med halvparten, og 1300 ansatte ble permittert.

Donald Trump har over lang tid varslet at han ville legge ned utdanningsdepartementet i Washington D.C. for blant annet å overføre mer makt og ansvar for utdanningspolitikken til delstatene. 19.mars signerte han en presidentordre om å legge ned departementet.

For kritikere var det et åpent spørsmål om det i det hele tatt var mulig for presidenten å vedta dette, siden det amerikanske utdanningsdepartementet er forankret i Kongressen og det er kun dette organet som kan bestemme at det skal legges ned.

Det er dette punktet den føderale dommeren i Boston har vurdert til å ikke holde vann juridisk. Dommeren, Myong Joun, vurderte det slik at masseoppsigelser i en slik skala medfører at departementet ikke lenger klarer å opprettholde sine forpliktelser, og at det derfor i praksis er snakk om en nedleggelse av departementet. Dette er det kun Kongressen som kan gjøre.

Trump-administrasjonen kalte selv masseoppsigelsene som en «omorganisering» av departementet, men dommeren mente videre at denne beskrivelse ikke var gyldig.

En talsperson fra Trump-administrasjonen uttalte:

«Nok en gang har en dommer fra den ytre venstresiden dramatisk overskredet sin myndighet (...) og utstedt et påbud mot de åpenbart lovlige forsøkene på å gjøre Utdanningsdepartementet mer effektivt og funksjonelt for det amerikanske folket.»

Det hvite hus vil anke dommen fra den føderale domstolen.

Styret ved Universitetet i Oslo (UiO) har utpekt årets vinnere av UiOs forskningspris, utdanningspris, formidlingspris, innovasjonspris og pris for yngre forskere.

I en nyhetsmelding på universitetets nettside kan man lese at forksningsprisen for 2025 går til professor Carl Henrik Knutsen ved Institutt for statsvitenskap.

Utdanningspirsen går til førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Institutt for offentlig rett, mens professor Gunnveig Grødeland får formidlingsprisen.

Sistnevnte holde til ved Institutt for klinisk medisin. Det samme gjør årets vinner av innovasjonsprisen, nemlig professor Jan Terje Andersen.

Prisen for yngre forskere går til professor Sirianne Dahlum ved Institutt for forstatsvitenskap.

— UiO rangeres som et av verdens beste universiteter; dette reflekterer kvaliteten til våre forskere og forskermiljøer, og årets tildelinger viser denne kvaliteten med all tydelighet. Det er bare å gratulere og si stor takk for stor innsats! sier rektor Svein Stølen i en uttalelse.

Ane Marte Rasmussen er ansatt som underdirektør ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det melder UiO på sin side for ansatte.

Rasmussen er i dag seksjonssjef for samfunn og analyse i Utdanningsforbundet. Hun har ledererfaring fra forskningssektoren, deriblant fra Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Sør-Norge og Forskningsrådet.

— Rasmussen får en svært viktig jobb med å sikre et godt samspill mellom forskningsmiljøene og administrasjonen i det nye, tverrfaglige senteret, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Senterleder Helge Jordheim påpeker at Rasmussen fikk stillingen i kamp med mange godt kvalifiserte søkere.

Senter for global bærekraft åpner 2. juni. Rasmussen tiltrer 1. september.

Byggingen av nybygget til campus Haugesund ved Høgskulen på Vestlandet er godt i gang.

— Det er flott at Haugesund nå får en splitter ny campus med flotte og moderne lokaler, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) da hun besøkte Haugesund fredag 16. mai, for å legge ned grunnsteinen.

Byggeprosessen startet allerede i januar i år, og nybygget skal etter planen stå klart til studiestart høsten 2026.

I tillegg starter ombyggingen av en eksisterende bygning på 1000 kvadratmeter i 2026, som skal ferdigstilles i 2027. Dette vil blant annet inneholde en ny studentbar med inngang mot Rådhusplassen, står det i en pressemelding fra Statsbygg.

— Bygget er etterlengtet og vil uten tvil spille en viktig rolle både for studentene våre, for fagmiljøene våre, men også for samfunns- og arbeidslivet i regionen, uttaler HVL-rektor Gunnar Yttri.

UiT Norges arktiske universitet overtar lederskapet for universitetsalliansen The Arctic Six.

Ansvaret skal de ha de neste to årene, skriver universitetet selv i en pressemelding.

Lederskapet innebærer samordning av felles programmer innen forskning, utdanning og innovasjon mellom seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland, som til sammen har 10.000 vitenskapelige ansatte og 100.000 studenter.

Nord universitet er også med i alliansen. De andre universitetene er Luleå tekniska universitetet, Universitetet i Umeå, Universitetet i Oulo og Universitetet i Lappland.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, mener universitetssamarbeidet kan gi mange gode ringvirkninger for nordområdene og at UiT kan bidra til å forsterke integreringsprosessen mellom de tre landene.

— The Arctic Six som allianse er mye mer enn enkeltdelene den består av. Vi deler ideer og innsikter og står overfor de samme utfordringene. Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for samfunnsutvikling, uttaler UiT-rektoren.

Høgskolen i Østfold (HIOF) har startet på letingen etter nye undervisningslokaler i Fredrikstad, skriver NRK.

Leieavtalen for de nåværende lokalene på Værste-området går ut i 2030, og det har vist seg at lokalene ikke er de best egnede for fremtidig høyskoleundervisning og drift.

— Nå starter prosessen med å velge hvor høgskolen skal være i fremtiden, sier rektor Lars Petter Jelsness-Jørgensen.

— Vi har invitert private aktører til å melde sin interesse, og bidra til å utvide horisonten både når det gjelder tomter og eksisterende bygningsmasse, sier rektoren til NRK.

Høyskolen Kristiania har fått nytt engelsk navn.

I et brev til Lånekassen, som Khrono har fått innsyn i, skriver høgskolen at det gamle navnet Kristiania University College er byttet ut med Kristiania University of Applied Sciences.

Høgskolen begrunner byttet med at de har fått akkreditert to ph.d.-programmer og retten til å tildele graden philosophia doctor (ph.d.), og at de har en praksisnær profil.

«Dette kvalifiserer til å kunne bruke navnet Kristiania University of Applied Sciences», skriver høgskolen i brevet.

Brannalarmen gikk rett før klokken 10 onsdag på Universitetet i Stavanger.

Da satt det rundt 90 studenter og hadde eksamen i Kjølv Egelands hus. De ble evakuert.

– Ettersom de evakuerte studentene måtte være ute fra eksamenslokalet etter at eksamensoppgavene var gjort tilgjengelige, måtte disse eksamenene beklageligvis avlyses, sier utdanningsdirektør Bjarte Hoem ved UiS til Stavanger Aftenblad.

Det var eksamen i to fag. Alle studentene får tilbud om å ta eksamen så snart som mulig i inneværende semester. Alarmen skyldtes en teknisk feil i sprinkeranlegget.

En regnefeil gjorde at det ble delt ut feil antall mandater etter valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Antall mandater ble regnet ut basert på studenttall som var for lave, melder Universitas. UiO hadde oppgitt et lavere antall studenter enn det antallet som er registrert som studenter i databasen for høyere utdanning.

Etter ny utregning blir det 27 mandater istedenfor 26, og listen Venstrealliansen får plassen. De har da like mange mandater som valgvinneren Lista.

Administrasjonen i Studentparlamentet informerte listelederne om feilen denne uka. Endringen skal ikke ha hatt noen praktisk betydning for hvordan valget ble gjennomført og dermed blir det heller ikke nyvalg.

14. mai holder den innflytelsesrike arbeidsmarkedsøkonomen David Card fra Berkeley-universitetet i USA årets Sandmo-forelesning. David Card ble i 2021 tildelt Nobelprisen i økonomi.

Sandmo-forelesningen arrangeres årlig til ære for professor Agnar Sandmo (1938–2019), en av Norges fremste økonomer og en internasjonalt anerkjent forsker.

Hvert år inviterer Institutt for samfunnsøkonomi en ledende internasjonal økonom til å bidra i den offentlige debatten og gi innsikt i sentrale samfunnsøkonomiske spørsmål.

Årets gjest kunne knapt vært mer profilert, ifølge NHH-professor Kjell G. Salvanes.

– David Cards banebrytende arbeid har revolusjonert arbeidsmarkedsøkonomien og den empiriske samfunnsforskningen langt utover sitt eget felt, sier han til NHH Bulletin.

Øystein Prytz blir dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det melder UiO på sin nettside.

Prytz er professor i fysikk, og senterleder ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Han trer inn i stillingen som prodekan for forskning når Bjørn Jamtveit starter sitt arbeid som universitetets nye prorektor.

Dekan Solveig Kristensen uttaler at hun er svært fornøyd med ansettelsen av Øystein Prytz.

— Han har tung eksperimentell bakgrunn, og har i mange år ledet Oslo-noden av den nasjonale infrastrukturen NORTEM - The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy. Fakultetets arbeid med forskningsinfrastruktur er særdeles viktig, og jeg er trygg på at vi med Øystein får den faglige lederkompetansen vi trenger innen området, melder dekanen.

Styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) vedtok torsdag enstemmig å legge ned Institutt for energiressurser fra 1. august 2025.

Bakgrunnen er svake søker- og studenttall over tid. Blant annet har bachelor i geovitenskap hatt nullopptak siden høsten 2023.

I tillegg har Instituttet Master i geovitenskap og energiressurser og Master i computational engineering.

Rektor Klaus Mohn sa på styremøtet at nedlegging av instituttet er en del av omstillingsprosessen ved UiS.

— Vi må lete med lys og lykte etter måter å utnytte ressursene best mulig på, slik at vi får mer igjen for hver krone, sa han.

Mohn sa videre at justeringer av organisasjonsstrukturen er nødvendig, og at hvis ikke instituttet legges ned må fakultetet kutte på andre områder.

Etter vedtaket i styret reduseres antall institutter ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet fra 7 til 6.

Forventede besparelser er 4-6 årsverk over tid, tilsvarende 5-7,5 millioner kroner. Ingen ansatte skal sies opp, men overføres til andre institutter.

Elevgrupper fra videregående skoler over hele landet har bidratt med forskningsprosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora til Holbergprisen i skolen. Tre prosjekter er videre til finalen i Bergen i juni.

– Jeg er imponert over selvstendigheten elevene fremviser i alt fra valg av tema til forskningsprosessen og refleksjoner deres rundt styrker og svakheter ved egen forskning, sier juryleder Åsta Dyrnes Nordø i en pressemelding.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun kunngjør vinneren av Holbergprisen i skolen 5. juni. Tre grupper vil i forkant presentere egne forskningsarbeider under Holberguken. De vinner henholdsvis 30.000, 20.000 og 10.000 kroner i 1,. 2. og 3.-premie.

Dette er årets tre finalister:

• Drammen videregående skole i Buskerud, med prosjektet «Deltakelse i fritidsaktiviteter», av Linnéa Sofie Hermansen-Lind.
• Valler videregående skole i Akershus, med prosjektet «Men du ser ikke syk ut» av Vilde Seip Frydenlund.
• Ålesund videregående skole i Møre og Romsdal, med prosjektet«Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde?», av Rakel Rasmussen Folkestad, Linnea Aleksandra Ytterland, Nyan Linn Kyaw-Thwin, Finn Lehmann og Viljar Bell.

Prisutdelingen vil skje på Bergen katedralskole, der Ludvig Holberg selv gikk. Diplomene deles ut av årets vinner av Holbergprisen, Gayatri Chakravorty Spivak.

Årlig deltar rundt 1000 elever fra 20 utvalgte skoler i denne forskerkonkurransen.

En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

Leder for Kvalitet i karriereveiledning i HK-dir, Ingjerd Espolin Gaarder, forteller at dagens tall på usikre ungdommer er nesten dobbelt så høyt som for ti år siden.

Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.

— Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, uttaler Espolin Gaarder.

Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske, viser den ferske undersøkelsen.

— Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

Ei ny tankesmie ser nå dagens lys. Den heter Mime og vil bidra med perspektiver sett fra andre steder enn Oslo.

Sentrale aktører er tidligere sjefredaktør John Arne Moen i Trønder-Avisa, tidlligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Frp.

Moen skriver på Facebook:

«Vi er ikke ute etter å etablere en ny konfliktlinje mot «Oslo». Dét er alt annet enn hva vi trenger i dagens situasjon. Men vi mener helt oppriktig at alt for mye definisjonsmakt ligger innenfor grensene av landets største kommune. Faren for at viktige perspektiver går tapt når et relativt avgrenset miljø resirkulerer hverandres problemstillinger og påvirker hverandres holdninger, er åpenbar.»

Om et par uker kommer en podcast, deretter er målet å bygge tankesmia opp skritt for skritt, mening for mening, artikkel for artikkel, ifølge Moen.