Ville bygge 3400 studentboliger, men fikk bare søknader om 1448
Studentboliger. Landets samskipnader har bare søkt om penger til bygging av 1448 nye studentboliger, mens Stortinget vil bygge 3400. Studentene er skuffet og Marianne Synnes fra Høyre krever handling fra samskipnadene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til 1448 nye studentboliger på sju ulike steder i landet.
Men Stortinget har bevilget penger til å bygge 3400 studentboliger, 2000 flere enn det samskipnadene så langt har søkt om penger til i år.
Alle studentsamskipnader som søkte om støtte til nybygg i denne runden fikk ja.
Tildelinger til nye studentboliger
| Samskipnad | Studiested | Antall student-hybler | |
| SiM | Molde | 65 | |
| SiVolda | Volda | 74 | |
| NNSE | Oslo | 162 | |
| SiT | Gjøvik | 228 | |
| Sammen | Førde | 19 | |
| SiÅs | Ås | 650 | |
| NAS | Tromsø | 250 | |
| Totalt | 1448 |
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Samskipnadene har på den andre siden søkt om støtte til rehabilitering av 1760 boenheter, men har fått avslag.
— Man har gitt penger til rehabilitering tidligere, og vi er skuffet over at man velger å ikke gjøre det denne gangen, sier styreleder Vetle Bo Saga i Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), til Khrono.
Nybø: — Vurderer ny utlysning til høsten
— Bygging av studentboliger har vært en viktig sak for regjeringen og Venstre i flere år. I år har vi penger til å bygge hele 3400 studentboliger. Det er det høyeste noen gang, sier sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
— I denne søknadsrunden fikk vi kun inn søknader om 1448 nye studenthybler, og vi vil derfor vurdere å ha en ny utlysning til høsten, sier Nybø.
Det er skuffende at studentsamskipnadene ikke har søkt om tilskudd til flere nye studentboliger.
Skuffa studentleder
— Det er skuffende at studentsamskipnadene ikke har søkt om tilskudd til flere nye studentboliger, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.
Mikalsen sier man trenger en felles innsats fra statsråden, kommunene og studentsamskipnadene.
— Iselin Nybø må få fortgang i rapporten om tilskudd til studentboliger, slik at vi får et regelverk som er tilpasset dagens byggekrav. Når det er på plass må kommunene stille tomter til disposisjon, slik at studentsamskipnadene har et sted å bygge boliger. Da kan studentsamskipnadene søke om tilskudd og starte byggingen av sårt tiltrengte studentboliger, fortsetter Mikalsen.
Han trekker fram at i januar 2019 kom det en rapport der en arbeidsgruppe har gjennomgått tilskuddsordningen for studentboliger. Rapporten som nå er på høring, hvor det blant annet blir anbefalt en større endring i tilskuddsordningen, og andre tiltak for å forenkle arbeidet med studentboligbygging.
— Vi krever at statsråd Iselin Nybø gjennomfører endringer i regelverket slik at det vil være mulig å bygge for årets tildelte sum og fortsette den offensive satsningen på studentboliger fremover, sier Mikalsen.
Nei til søknader om rehabilitering
I tillegg til søknader om nye studenthybler kom det inn søknader om støtte til rehabilitering av 1760 boenheter.
— I denne runden har vi sagt nei til å støtte rehabilitering. I utgangspunktet skal studentsamskipnadene dekke vedlikehold selv med leieinntekter. Regelverket begrenser hvilke muligheter vi har til å bruke statlige penger på dette. Min førsteprioritet er å bygge flere studentboliger, sier Nybø.
En arbeidsgruppe har gjennomgått tilskuddsordningen for studentboliger i Norge. Den har hatt som mål å fremme forslag som gjør at de ressursene som er satt av til studentboligbygging brukes effektivt og fremtidsrettet. Forslagene er nå på høring med svarfrist 12. april.
Det betyr at det skal bygges 1 448 nye studentboliger i Tromsø, Molde, Volda, Førde, Gjøvik, Ås og Oslo.
Synnes: — Krever bygging fra samskipnadene
Marianne Synnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre.
— Jeg lurer derfor på hvorfor samskipnadene ikke bygger flere studentboliger når behovet er så stort, spør Marianne Synnes.
Hun trekker fram at de siste årene har det vist seg stadig vanskeligere å holde tempoet i studentboligbyggingen oppe.
Jeg lurer derfor på hvorfor samskipnadene ikke bygger flere studentboliger når behovet er så stort.
— Én grunn til det var at både maksimal kostnadsramme for studentboliger og tilskudd pr. hybelenhet sto uendret mens byggekostnadene økte. Men det har regjeringen nå gjort noe med. Det er nå bestemt at begge satsene (kostnadsramme og tilskudd) skal indeksreguleres én gang i året for å holde tritt med prisveksten. Nå må samskipnadene gå sammen med sine vertskommuner og levere på studentboliger! Studentene trenger et rimelig og forutsigbart boligtilbud, krever Synnes.
Skuffet over at de ikke fikk penger til rehabilitering
En av samskipnadene som denne gangen kun har søkt om penger til rehabilitering er Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).
— Det stemmer at vi i denne runden ikke har søkt om penger til nye studentboliger. Men vi søkte om støtte til rehabilitering av rundt 250 gamle boliger, forteller styreleder Vetle Bo Saga.
Han trekker fram at departementet tidligere også har gitt støtte til rehabilitering av studentboliger, og at de derfor er skuffet over at man ikke har gjort det denne gangen.
— Det er selvsagt at samskipnadene skal stå for det løpende vedlikeholdet, men her er det snakk om studentboliger som rett og slett har gått ut på dato, og trenger totalrenovering. Heller ikke studentboliger varer evig, de har en teknisk levetid. For vår del handler det eksempelvis om studentboliger bygget i forbindelse med OL i Oslo i 1952, sier Saga og legger til:
— Når det gjelder komplekset på Tullinløkka i Oslo har dette eksempelvis ikke fått støtte før, og vi mente det burde kunne kvalifisere til støtte til rehabilitering.
Tidkrevende reguleringsarbeid
— Men hva hindrer dere i å bygge flere nye boliger nå?
— Det er nok ulike årsaker for de ulike samskipnadene rundt omkring i landet. For oss handler mye om at det er tidkrevende reguleringsprosesser i kommunen før tomter blir klargjort, sier Saga.
Han trekker fram SiO sitt prosjekt i Blindernveien der de kjøpte tomta i 2013, men der det først var ferdig vedtatt reguleringsplan fem år senere, høsten 2018.
— Reguleringsplaner er jo først og fremst kommunens bord. Det er altså mange parter som må spille sammen når det skal bygges studentboliger. Vi har jo denne arbeidsgruppen som jobber med regeleverk og betingelser rundt bygging av studentboliger og vi håper det kan gi bedre betingelser, sier Saga.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen Studentar var blindpassasjerar på godstog
Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.
Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.
– Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.
– Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!