STORBRITANNIA
Ny lov om ytringsfrihet på campus: Forbered dere på å bli sjokkert og fornærmet, sier ombud til studenter
Nye retningslinjer skal sikre ytringsfrihet i høyere utdanning i Storbritannia.
— Dere må regne med å møte synspunkter dere kan oppleve som sjokkerende eller krenkende, og dere bør være klar over at dette er en del av utdanningsprosessen, sier filosofiprofessor Arif Ahmed, det britiske ombudet for ytringsfrihet i akademia, ifølge BBC.
Uttalelsen kommer i forbindelse med nye retningslinjer om en lov om ytringsfrihet i høyere utdanning i England, som trer i kraft i august. Denne loven har møtt mye motstand, og ble utsatt da det var regjeringsskifte i England forrige sommer.
BBC skriver at Labour gjenopptok arbeidet med loven i januar, men fjernet muligheten til å saksøke universiteter for manglende beskyttelse av ytringsfrihet hos institusjonen.
Bot på 8 millioner
I tillegg fjerner Labour et punkt om at studentforeninger også står ansvarlige for ytringsfrihet under lovverket, men påpekte at det forventes at de støtter ytringsfriheten generelt.
De nye retningslinjene gir 54 eksempler på hvordan loven kan tolkes i praksis.
Ahmed er ombud for ytringsfrihet i akademia gjennom Office for Students (OfS), tilsynsorganet for høyere utdanning i England. En undersøkelse gjennomført for OFS viser at en femtedel av akademikere ikke føler de kan diskutere kontroversielle tema i sin undervisning. Dette gjelder ofte temaer som rasisme og kjønn.
Universitetet i Sussex fikk i mars en bot på 8 millioner norske kroner for ikke å ha ivaretatt ytringsfriheten godt nok på campus.
Ifølge OfS hadde universitetets retningslinjer for likestilling for transpersoner og ikke-binære en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Saken bidro til at både universiteter og studentforeninger etterspurte en tydeligere avklaring av hva den nye loven faktisk innebærer i praksis.
Akademisk frihet påvirkes negativt
Forening for jødiske studenter uttalte at de er fornøyd med at retningslinjene spesifiserer at holocaust-fornektelse ikke er en beskyttet ytring under loven, samtidig som universitetene må jobbe mot antisemittisme på campus.
«Higher Education (Freedom of Speech) Act 2023», forløperen til den kommende loven, gikk ut på at universiteter og studentforeninger skulle ta «rimelige grep» for å sikre ytringsfrihet ved institusjonene. Gjorde de ikke dette, kunne de bli bøtelagt. I tillegg kunne universitetene bli saksøkt at folk som mente de ikke beskyttet ytringsfriheten.
Også andre steder i Europa er det bekymring for press mot ytringsfriheten i akademia. Nylig kom Europaparlamentets Academic Freedom Monitor, som samler all tilgjengelig forskning om akademisk frihet i EU-land. Den viser at den akademiske friheten er under press i hele Europa.
— Vi ser ingen strukturelle eller systematiske brudd på den akademiske friheten i Europa om vi ser bort fra Ungarn, men vi ser en erosjon. Mange faktorer påvirker den akademiske friheten negativt, sa professor Peter Maassen, som har bidratt til forskning om akademisk frihet, til Khrono i juni.

Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager