Debatt ● Frode Eika Sandnes og Yngve Røe
Ødelegger KI for hjemmeeksamenen din? Legg ned studiet!
En lang rekke røster har deklarert at «hjemmeeksamen er død» siden det er for enkelt for studentene å bruke kunstig intelligens til å løse oppgaver. Kan dette være forvarsler på bevegelser som handler om noe mye større enn vurderingsformer?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Utdanner vi til arbeidsledighet?
Dersom en hjemmeeksamen enkelt kan løses av KI er det vel sannsynlig at den ikke lenger representerer oppgaver som arbeidsgivere vil betale personer for å utføre. De fleste søkere vurderer utsiktene for gode jobbmuligheter når de velger studier. Hvorfor studere noe som enkelt kan løses av en maskin?
Det er derfor naivt å tro at søkningen til studier med slike emner vil opprettholde seg på dagens nivå. I disipliner som omhandler mennesker, for eksempel helse, er kanskje ikke trusler om fremtidig arbeidsløshet like reell.
Her kan problemet i stedet være at kandidaten ved uteksaminering sitter igjen med en sluttkompetanse som ikke er i tråd med hvordan det jobbes der ute.
Mange sitter på gjerdet og innser kanskje ikke hvor store og raske endringer vi egentlig står ovenfor. Noen prøvde ChatGPT etter lanseringen i senhøstes 2022 og konkluderte avvisende med at ChatGPT til tross for imponerende svar ikke kunne brukes til noe fornuftig. Når resultatet i tillegg inneholdt falske kildehenvisninger, og absurde hallusineringer, bar dette bensin til bålet.
Mye har skjedd siden november 2022. Modellene har blitt kraftigere. Nye og forbedrede modeller lanseres i et tempo som gjør det vanskelig for selv de mest interesserte å holde tritt. De som holder seg innenfor den personvernstrygge inngjerdingen til Sikt-KI blir mer og mer akterutseilt!
Samtidig som vi leker med gårsdagens modeller eksperimenterer studentene med de nyeste og feteste modellene.
KI har vist seg særlig nyttige til idemyldring, sammenfatting store informasjonsmengder og å gi tilbakemeldinger. Alt dette er assosiert med dybdelæringsegenskaper – som er noe av det vi strekker oss etter i høyere utdanning.
Mye av dette har dessuten vært undervisernes (les professorens) oppgave – hva skal de gjøre nå? KI gir for positive tilbakemeldinger sier du? Ikke noe problem med de nyere KI-modellene: Be modellen gi kritisk tilbakemelding, som var det fra en surpomp av en professor på 40+.
Å «snu bunken» ved å lene seg på skoleeksamen fremstår ikke som noen langsiktig løsning dersom KI utgjør et problem på hjemmeeksamen.
Hvorfor ikke revidere emnet og tenke nytt, og i verste fall legge ned emner og erstatte de med mer tidsaktuelle alternativer der KI er en innholdsmessig og didaktisk integrert del.
Studentenes KI-bruk omtales ofte i negative ordelag, som dumhet, latskap og fusk. Det opprettholdes gjerne et skille mellom studentens eget arbeid og KI-generert tekst – der sistnevnte tydelig må merkes.
Dette dikotome skillet er et eksempel på at de regulatoriske føringene ikke holder tritt med utviklingen. De nye KI-modellene glir nærmest sømløst inn i alle faser av et skriftlig arbeid og er i denne forstand drømmemedarbeideren som kan gi innspill og kritisk tilbakemelding til alle døgnets tider.
Når et slikt arbeid ender i et ferdig sluttprodukt, kan det ha vært gjennom langt flere runder med bearbeidelse, noe som kan gir høyere kvalitet. I slike arbeidsprosesser gir det mening å snakke om KI som kompetanseforsterker og at relasjonen mellom menneske og maskin er en slags co.-intelligence symbiose.
KI-læringen blir da en slags «hidden curriculum», der KI-modellen får dekknavn som Geir og Marit.
Vi mener at en praksis som skal frata studentene muligheten til å «KI-fuske» på eksamen, i realiteten er en sosialisering i en læringskultur, der KI er forbudt, men alle bruker det. KI-læringen blir da en slags «hidden curriculum», der KI-modellen får dekknavn som Geir og Marit.
Vi tenker med gru på hva slags kompetanse studentene da tar med seg over i arbeidslivet – der de kanskje skal behandle sensitive personopplysninger, eller står i situasjoner med risiko for pasienter, pårørende eller brukere.
Studentene bør møte KI tidlig i studiet, og de må få et aktivt forhold til det regulatoriske rammeverket som til enhver tid gjelder for bruken. KI er ikke bare læringsstøtte, det er også et læringsutbytte og en del av den digitale kompetansen studentene skal ha med seg inn i arbeidslivet.
Dette betyr at KI nå må inkluderes i programplanene og knyttes til sentrale deler av fagutøvelsen. Studentene må gis tilgang på de skarpeste KI-modellene i studiene og læres opp til ansvarlige, trygge og etiske læringspraksiser. Det bør kunne stilles forventninger til at de «akterutseilte akademikere over 40» utvikler KI-kompetansen sin langs disse linjene.
Vi bør begynne å gjøre endringer allerede nå!
Vi mener det er grunn til å se med en viss uro på hvordan debatten om bruk av generativ kunstig intelligens i høyere utdanning og forskning i for liten grad handler om sammenhengene mellom arbeidsmetodene og innholdet i studiene og det arbeidslivet studentene skal ut i.
Det ambisiøse målet i strategien Fremtidens digitale Norge, er at vi i 2030 er verdens mest digitaliserte land og har lyktes med den digitale omstillingen av samfunnet vårt. Befolkningen og arbeidslivet er godt beredt; se for eksempel på skatteetatens systemer, som hjelper deg sende inn skattemeldingen med noen tastetrykk!
For at høyere utdanning og forskning skal kunne understøtte disse bestrebelsene, må debatten om KI i høyere utdanning nå komme inn på et annet spor.
