film jan storø
Pingvinen og professoren blir venner
Filmen Pingvinen og professoren er hyggelig og smått underholdende, men den er ikke særlig ikke dyptpløyende.
Steve Coogan gjør en god hovedrolle i filmen. Pingvinen gjør den andre. Copyright foto: Ymer media
Filmen bygger på en sann historie. Den skjedde i Buenos Aires i 1976. En britisk lærer ved navn Tom Michell — i filmen tituleres han som professor — begynner i en undervisningsstilling ved et college for tilsynelatende ikke spesielt lærevillige overklassegutter. Han skal undervise i engelsk. Begivenhetene som inntreffer etter dette, og som er filmens fortelling, har Michell senere beskrevet i boka The Penguin Lessons (2016).
Raskt oppsummert handler filmen om at Michell under et kort ferieopphold i nabolandet Uruguay like etter at han har begynt i jobben, finner en pingvin som er skadet av oljesøl. Sammen med en kvinne han treffer, vasker han den og redder den fra å dø. Det fører til at pingvinen knytter seg til ham, og følger etter ham.
Etter en del viderverdigheter i Uruguay, og deretter tilbake i Buenos Aires, tar han pingvinen med til leiligheten sin på colleget. Han forsøker å holde den skjult, men det viser seg vanskelig. Etter hvert blir pingvinen kjent på colleget. Michell bruker den også i undervisningen.
Steve Coogan, som spiller rollen som læreren, ivaretar oppgaven godt. Vi aner at Michell har noen vanskelige livserfaringer å bære på, og at han har søkt lærerjobben langt hjemmefra for å slippe unna et mørke i sitt liv.
Hele fortellingen skjer på bakgrunn av et dystert tidsbilde. Akkurat samtidig foregår nemlig det blodige militærkuppet til general Jorge Rafael Videla. I dag vet vi at en bølge av arrestasjoner skyller over Argentina. I løpet av de neste årene kidnappes og drepes rundt 30 000 opposisjonelle. Mange av dem «forsvinner» og blir aldri gjort rede for. Det er disse forsvinningene som etter hvert danner grunnlaget for protestene fra «Bestemødrene på Mai-plassen».
Regissør Peter Cattaneo håndterer alle disse elementene i en film som beveger seg mer på overflaten enn den kunne ha gjort. Fortellingen om pingvinen er søt og småmorsom, men den inneholder ingen overraskelser som hever den over andre filmer med liknende temaer. Fortellingen om lærerens undervisning og (etter hvert) introduksjon av pingvinen i undervisningen er heller ikke annerledes enn tilsvarende filmfortellinger vi har sett før.
Samlet sett er Pingvinen og professoren en litt underlig sammensatt fortelling
Militærkuppet blir også en del av filmen. Heller ikke disse hendelsene bruker Cattaneo mer enn som bakgrunnsstoff. Rektor tar avgjørelsen om at colleget skal være minst mulig politisk. Riktignok blir en ung kvinne som arbeider med rengjøring på colleget arrestert for opposisjonell virksomhet, og Michell engasjerer seg i saken.
Samlet sett er Pingvinen og professoren en litt underlig sammensatt fortelling. Den er småmorsom, nærmest koselig, men den makter ikke å utrette noe eller berøre oss utover det. Den utnytter heller ikke det dramatiske bakteppet i datidens Argentina.
Og kanskje har Cattaneo heller ikke ønsket å ta fortellingen lenger enn det han gjør. Det er pingvinen som er hovedkarakteren. Da må lærerjobben, elevene, skolens indre liv og militærkuppet tre i bakgrunnen.
