Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kontaktkonferansen
Reagerer på statsrådens svar: — Alltid «kan ikke bruke mer»
Uansett hva jeg spør om, er svaret at vi ikke kan bruke mer penger, sier Venstres Guri Melby.
Publisert
Sist oppdatert
«Det blir mindre mer». «Det blir ikke mindre penger, men færre incentiv». «Vi kan ikke bare plusse på med penger og studieplasser». «Vi må ha mer prioritering».
Dette er noen sitat fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på årets kontaktkonferanse for forskning og høyere utdanning.
Guri Melby (V), som er nestleder i den historisk unge utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, var til stede under konferansen. Hun reagerte på det hun hørte.
— Det er ikke denne sektoren som skal ta hovedansvaret for kutt i budsjettet. Uansett hva jeg spør statsråden om, er svaret at vi ikke kan bruke penger, sier Melby.
— Jeg burde talt opp, legger hun tørt til.
Investering, ikke utgift
Da Khrono møtte Melby i Brussel i februar i fjor, tok hun til orde for et samarbeid mellom Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre for å få fart på forskningssatsingen.
— Arbeiderpartiet har latt Senterpartiet nedprioritere Norges kunnskapsberedskap. Det har vært nedskjæringer i sektoren år etter år. Det kan ikke fortsette. Jeg er spent på hvordan Arbeiderpartiet nå skal gripe denne muligheten, sa Melby da.
— Hvordan synes du det har gått?
— Arbeiderpartiet har tatt bort en del av tingene som var direkte negative for sektoren, som språkkravet. Og jeg synes Sigrun Aasland er en dyktig statsråd. Men det som ikke har endret seg, er satsingen og visjoner for hva forskning kan bety.
Vi må se på forskning som en investering, ikke en utgift, sier Melby. Dette handler ifølge Venstre-lederen om vekst og velferd, omstilling til en grønn og digital økonomi og internasjonal konkurransekraft.
— Vi er for avhengige av næringer som olje, fisk og metall, og utvikler ikke nok høyteknologi til å bære oss inn i framtiden. Aaslands jobb er å gjøre forskning til budsjettvinner i hver eneste av regjeringens budsjettkonferanser, ikke gjemme seg bak et passivt budskap om ansvarlighet.
Mener statlige selskap må bidra
På Kontaktkonferansen var USA et naturlig tema. I innledningen sin sa Sigrun Aasland at akademisk frihet nå er under press i mange land, og at det siste året, med Donald Trump som president, har vært mildt sagt krevende i verdens ledende kunnskapsnasjon.
Også Melby viser til USA. Hun snakker om investeringer i forskning.
Her må næringslivet bidra mer, sa Aasland under konferansen.
— USA har blitt en stormakt nettopp på grunn av forskning og innovasjon, det er pøst mye penger inn der.
— Er det realistisk å få norske selskap til å investere mer i forskning?
— Vel, nå er jo mange av de største selskapene statlige, sier Melby.
— Dersom man fortsetter som før, vil det ikke skje noen endring. Man må se på noen mekanismer. Og det er fullt mulig å få dette til, men da på staten gå foran.
— Stemmer ikke
Det Melby sier, er ikke riktig, skriver Sigrun Aasland i en e-post til Khrono.
— Norge ligger fortsatt i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder offentlige midler brukt på FoU og utdanning. Arbeiderparti-regjeringen har videreført en høy bevilgning til universitetene og høyskolene, og vi har i 2026 sørget for en realvekst til forskning og utvikling. Samtidig er det slik, også for denne sektoren, at vi nå må prioritere strengere og annerledes, for å ruste Norge i en svært krevende tid med mye uro. Da blir det mindre vekst i andre sektorer en periode, skriver Aasland.
Når det gjelder å få næringslivet til å bruke mer penger, viser statsråden til at næringslivet i Norge har en lavere investering i forskning enn det næringslivet i de andre nordiske landene har. Regjeringen jobber med flere tiltak for å bedre FoU-aktiviteten i næringslivet, sier Aasland.
— Blant annet den nye satsingen for næringsrettet kvanteforskning. Vi ser også på hvordan Forskningsrådet kan bidra som et sterkere bindeledd mellom forskningsmiljøer, næringslivet og private stiftelser.