Film● Jan Storø
Sterkt om illegal abort
Film. Noen ganger kommer det filmer som føles nødvendige. Hendelsen er en slik film.
Filmen forteller om en ung kvinnes uønskede svangerskap, og illegale abort. Den bygger på Annie Ernauxs bok med samme navn (2020), der hun forteller om det hun selv opplevde som 23-åring i 1963.
Vi møter Anne (Anamaria Vartolomei) som studerer litteratur i Paris. Hun tilbringer mye tid sammen med studievenninner. De bor sammen i et studenthus, enkelt utstyrt med felles dusjer. En del av tilværelsen handler om forsiktige tilnærminger til de mannlige studentene. Det hele ser svært så tekkelig og kontrollert ut, sett med dagens øyne. På dansetilstelninger drikkes det brus. Selv om kroppene bobler av lyst, skjules dette for det meste.
Filmen er også fortellingen om bondejenta som studerer, som den første i sin familie. Den forteller om en periode i europeisk historie der utdanningsrevolusjonen sto for døra. Mange kvinner fant veien til et annet liv enn deres mødre.
Anne er den flinke studenten som hjelper de andre med det læringsstoffet de ikke skjønner. Rask oppfatter vi likevel at noe ikke er helt på plass. Den uteblitte menstruasjonen og kramper i underlivet forteller oss hva hun bruker mesteparten av tankene på.
.... disse grepene gjør filmen til stor filmkunst.
Jan Storø
Etter hvert får hun (og vi) vite det. Hun er gravid etter en en-natts affære med Maxim, som hun egentlig ikke kjenner. Legen hennes gir klar beskjed om graviditeten. Anne vet med en gang at hun ikke vil beholde barnet. Hennes livssituasjon er ikke rigget for det. Skammen ville dessuten ikke være til å bære. Hun ber legen om hjelp til abort, men han verken kan eller vil. Abort er fremdeles forbudt i Frankrike.
De første ukene er hun helt alene om tankene. Studiene kommer i bakgrunnen og hun står i fare for å ikke klare eksamen og komme videre. Hun forsøker å sette i gang et svangerskapsavbrudd på seg selv, med strikkepinne.
Etter hvert ber hun om hjelp fra venninnene, men blir avvist. Ingen tør gå inn i det juridisk og sosialt forbudte landskapet. Særlig er den sosiale fordømmelsen fra de nære venninnene er tung å bære. En annen lege sier også nei, og lyver til henne om det medikamentet han gir henne. Det har motsatt effekt av hva han sier, det styrker den gravide kroppens evne til å beholde barnet.
Løsningen blir til slutt å oppsøke en såkalt «klok kone» som mot betaling sier seg villig til å utføre aborten. Dramaet slutter ikke her. I en viss forstand er det kanskje her det begynner.
Gjennom det meste av filmen velger regissør Audrey Diwan en lavmælt fortellerstil. Formatet på lerretet er nesten kvadratisk, noe som bidrar til en klaustrofobisk følelse. Annes ansikt er ofte i nærbilde og bakgrunner og andre mennesker er flere ganger kun delvis tilstedeværende, gjerne ved at den delen av bildene er ute av fokus.
Likevel skjer det ganske mye. Fortellingen preges av et stille driv. Det dramatiske og virkelig vanskelige øker på i den siste tredjedelen. Her er det scener som enkelte vil snu seg bort fra.
Hendelsen er en fysisk film i den forstand at kropp settes i søkelyset i mange scener. Det gjør at den emosjonelle siden ved det uønskede svangerskapet bygges ut med en dimensjon til, og inkorporeres i denne. Disse grepene gjør filmen til stor filmkunst. Her er fortellingen, som altså først kom i bokform, utvidet med dette fysiske elementet på en måte som bare god film kan gi oss. Det forsto da også juryen ved filmfestivalen i Venezia i fjor, da den ga Hendelsen Gullbjørnen for beste film.
Hendelsen kan sies å være en kvinnefilm (hvis det finnes et slikt begrep). Her kunne det bety at den forteller om kvinners liv, og på en måte som mange kvinner vil kjenne seg igjen i eller kan relatere seg til. Den løfter fram noen erfaringer som kun det ene kjønnet kjenner.
Selv ble jeg mest opptatt av å se den som mann. Ut fra dette perspektivet er det viktigste i denne filmen at den gir meg et blikk inn i en verden jeg vet noe om, men som jeg har godt av å bli mer kjent med. I mange år har jeg fulgt de mange diskusjonene om abort. Men her fikk jeg noe annet, noe mer.
Samtidig handler fortellingen om lyst. De unge kvinnene er bevisst sin lyst, men de båndlegger den også.
Den viktigste kvaliteten i Hendelsen ligger i det menneskelige aspektet den forteller fram, og den solide måten den gjør det på. Men den er også et politisk og historisk dokument om sitt tema i en tid der kvinner i mange land på nytt stilles overfor de samme motkreftene som den unge franske kvinnen erfarte i 1963.