Studentene fullfører kjappere, men NSO er langt  fra fornøyd

Tradisjonen tro slapp Statistisk sentralbyrå den årlige statistikken Gjennomføring ved universiteter og høgskoler i begynnelsen av juni.

I tallmaterialet kan man se en positiv utvikling når det gjelder andelen studenter som fullfører en bachelor- eller mastergradsutdanning på normert tid, altså henholdsvis tre eller fem år.

Delte meninger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) er fornøyd med utviklingen.

— Dette er veldig gode nyheter. Vi ser at andelen studenter som gjennomfører på normert tid har økt jevnt de siste årene. Det legger godt til rette for at flere kan komme seg raskt ut i jobb, sier Hoel til Khrono.

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther, er ikke like fornøyd.

— Når vi må stå i en skvis mellom å prioritere eksamenslesing og det å være på deltidsjobben for å sikre at vi har penger til husleie, er det ikke rart at noen utsetter eksamen og blir forsinka, sier Sæther til Khrono.

Her er økningen størst

Økningen er størst blant studentene som starter på en bachelorutdanning før fylte 25 år. Den er også noe høyere blant kvinner enn blant menn, med henholdsvis 7 og 5 prosentpoeng, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i sin omtale av årets statistikk.

— Nye tall fra den årlige statistikken Gjennomføring ved universiteter og høgskoler viser også en høyere gjennomføringsprosent fem år etter oppstart, det vil si innen to år etter normert tid, uttaler SSB-rådgiver Nawid Fazli.

På 5-årige mastergrader øker andelen som fullfører fra 45 prosent for de som startet på utdanningen i 2012 til 51 prosent for de som startet på studiet i 2016.

På de kortere masterutdanningene er andelen som fullfører ganske stabil når man sammenligner de siste tallene med de som startet fem år før. Dette gjelder både for gjennomføring på normert tid, og gjennomføring på normert tid pluss to år, skriver SSB.

studentboliger

Feiret gode studentbolig-nyheter: — En gledens dag

NSO: — Må stå i en skvis

Selv om utviklingen er positiv, er det langt fra godt nok, mener studentleder Oline Sæther.

— Regjeringen sløser både tid og penger ved å ikke sikre studentene gode økonomiske vilkår. En økt studiestøtte vil sikre at vi kan prioritere studiene og kan hindre at så mange blir forsinket. Forsinkelse koster, sier en oppgitt Sæther.

Hun viser til en SSB-rapport fra 2020 som viser at dersom fem prosent av studentene var forsinket med kun ett semester, kostet dette staten 2,2 milliarder kroner.

Utregninger fra 2023 viste at kostnadene av å øke studiestøtten fra 2023-2024-nivå til NSO sitt krav om studiestøtte 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), var på 2,19 milliarder kroner.

— Å øke studiestøtta er en investering som både studenter og statskassa vil tjene på, sier Sæther avslutningsvis.

fusk

Skuffet over regjeringen: — Ingen blir satt i fengsel før anken er behandlet