Tromsø søker om å bli sekretariat for Polaråret

Tromsø (Khrono): Den nasjonale og internasjonale interessen for nordområdene og Arktis har en sterk oppadstigende kurve, noe det nylig avsluttede Arctic Frontiers var et bevis på. På konferansens siste dag ble også Polhavet 2050 lansert, det største forskningsprosjektet som er finansiert i Norge noensinne.

Nå er verdens land med de polare tentaklene ute, i ferd med å rigge seg til en annen storsatsing med internasjonale dimensjoner: Polaråret 2032-2033. Den skarpe lesere vil kanskje notere seg en mismatch mellom navn og tall, men slik er nå en gang skaperverket i denne sammenhengen: et polarår som varer i to år. 

Debatt ● Styret og vitenskapelig arbeidsgruppe, Polhavet 2025

Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav

Kunne ikke vente 50 år til neste

Nord i Norge er ambisjonene klare for satsingen. Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet annonserte fredag at de ønsker å være vertskap for det internasjonale sekretariatet for Polåret. 

— Vi er en polarnasjon med stolte tradisjoner, både i nord og i sør. Svalbard har alltid vært en portal til Polhavet, både for Norge og andre nasjoner. Vi har en sterk posisjon, en sterk historie og en tydelig tradisjon og oppmerksomhet rettet mot polarområdene. Derfor skal, bør og må Norge ta en ledende rolle.

Dette sier Jørgen Berge, prorektor ved UiT og styreleder i Polhavet 2050. 

Det er vitenskapsorganisasjoner som IASC og SCAR sammen flere andre internasjonale aktører som står bak gjennomføringen av Polaråret, som i utgangspunktet er en svært sjelden begivenhet. Det første internasjonale polaråret ble avholdt i 1882-1883, og det ble den gang besluttet at det skulle settes opp hvert 50. år. Og det skjedde da også, i 1932−1933, 1957−1958 og i 2007-2008. 

— Men på grunn av de store klimaendringene som skjer nå, kan man ikke vente i 50 år på vet neste. Derfor er det besluttet at tida til det neste skulle halveres. Og her er vi straks nå.

Debatt ● Jørgen Berge, Nalân Koç og Tore Furevik

Framtidens blå Polhav

Polhavet 2050 er en viktig pådriver

Hensikten med Polaråret er å øke forståelsen av polarområdenes rolle – både i det klimatiske og det geopolitiske systemet, og for å få en felles, internasjonalt koordinert innsats for å forstå endringene som skjer og hva som kan gjøres.

Det er Norsk Polarinstitutt og UiT som sammen står bak søknaden. I tillegg har vi sikret internasjonal støtte fra Sør-Korea og Chile, i tillegg til at prosjektet også involverer Samerådet. 

— Hva er det egentlig man gjør i løpet av et polarår? 

— Det er først og fremst snakk om konkrete, fysiske prosjekter. Det skal legges til rette for og koordineres felt, tokt og ekspedisjoner. Det er nok naturlig at det også er et fokus denne gangen på felles databehandling og regler for arkivering av data, og det vil helt sikkert bli organisert store internasjonale konferanser. I etterkant av det forrige polaråret ble det for eksempel organisert en kjempe­konferanse i Oslo.

— Dette vil vi nok se mer av. Men det er først og fremst et stort, internasjonalt koordinert felt-program. Og den sentrale oppgaven til det internasjonale sekretariatet går nettopp på denne koordineringen. Sørge for at de forskjellige lands og institusjoners innsats er best mulig samordnet og koordinert, ikke som løse tråder der mange gjør den samme jobben. 

Polhavet 2050 er et uavhengig program i forhold til Polaråret. Men Berge ser synergieffekter på løpende bånd.

— Polhavet 2050 vil styrke Polaråret og et norsk sekretariat betydelig. Programmet er etablert, og vi er den første nasjonen som har fått på plass en slik satsing. Det er et tiårig program som gir oss et svært godt utgangspunkt for å ta ting videre.

— Vi ser en mulighet til å bringe vår ekspertise og kompetanse til bordet og bidra til en best mulig koordinert og samordnet internasjonal innsats.

FINANSIERING

Regjeringen gir 1 milliard til forskning på polhavet. — Et historisk løft

— Et kvantesprang

Polarår-sekretariatet skal etableres i 2027 og skal også fortsette arbeidet en stund etter at Polaråret er avsluttet. Totalt skal sekretariatsarbeidet vare i nærmere åtte år. Selv om finansiering foreløpig ikke er bekreftet av berørte departement, vil et slikt initiativ ha et overordnet budsjett på over 100 millioner kroner.

Polhavet er i utgangspunkt et nordlig program, men Berge sier de vil arbeide både i nord og i sørlige deler av verden.

— Tromsø er tenkt som base for sekretariatet. I tillegg planlegger vi for to internasjonale noder – én i Sør-Korea og én i Chile. Dette for å sikre et bredt perspektiv og unngå et ensidig Europa-fokus. Vi skal tydelig se både nord og sør, og hele det internasjonale samfunnet, sier Berge. 

— Hva skal være oppnådd når Polaråret og sekretariatet avsluttes?

— Vi skal ta et kvantesprang videre i forståelsen av polarområdenes rolle – både i det klimatiske og det geopolitiske systemet. Dette handler ikke bare om naturmiljø og klima, men også om geopolitikk, mennesker, turisme og arktiske knutepunkt. Antarktis er annerledes, men det handler samlet om å skaffe et kunnskapsgrunnlag som gir bedre forståelse av polarområdenes rolle i det globale systemet, sier Jørgen Berge.

Avgjørelsen om hvem som blir tildelt sekretariatet for Polåret, blir avgjort i siste halvdel av 2026.