Slik ser parodikontoen ut. Foto: Skjermdump

Twitterkonto gjør narr av norske 90-tallsakademikere

Akademikerhumor. Men ikke alle synes humoren er like vellykket.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2018 dukket den anonyme Twitter-kontoen Norsk90tallsforsker opp. En Twitterkonto som harsellerer og parodierer en viss type akademiker.

Syns den tar en «strømning» i norsk akademia (og på kontinentet) veldig på kornet.

Tore Wig

Med tweeter som: «Fast spalte i morgenbladet: check. Klippekort på litteraturhuset: check. Bilde av meg sammen med Habermas: check.» er det flere som trekker på smilebåndet i en ellers hektisk akademikerhverdag.

— Jeg følger den og syns den er utrolig morsom, sier forsker til Khrono.

Hater tellekantsystemet

Hvem som står bak kontoen er altså uvisst, men med all sannsynlighet er det akademikere selv.

Slik beskriver kontoen seg selv: «Jeg er en norsk samfunnsforskerstjerne/hagefestmatador fra nittitallet. kvalitativ metode, konstruktivisme. og kanapeer.»

Fra en rekke tweeter kan vi lære at 90-tallforsker-karikaturen elsker Holbergprisen, er tilhenger av Dora-erklæringen og åpen forskning. Han liker hagefester og Frankfurterskolen og hater tellekantsystemet:

«Min versjon av moderat kjønnskvotering: to kandidater av ulikt kjønn ligger likt på publikasjoner (dvs 0 internasjonale, men 1 på nynorsk) så velger jeg mannen jeg har DORA-evaluert som et geni»

«Også skandaløst at bare publiseringer teller. Forskning er mer enn bare antall artikler! Det er hagefestene i vårsol, beundringen fra de unge studiner, debatten jeg starter om siste skrik på litteraturfronten, stambord på litteraturhuset. Umulig å sette publikasjonspoeng på!»

«Det kan kun kalles «teori» hvis arbeidet kommer fra den originale teoriregionen i Frankrike. Hvis ikke må det kalles «sprudlende hypoteser». Skål!»

— Ikke veldig morsom

Professor Kjell Lars Berge.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), Kjell Lars Berge, synes ikke Twitter-kontoen treffer veldig godt rent humormessig.

— Kontoen har jo ikke fått veldig mange følgere, og det er ikke så rart, for det er ikke veldig morsomt. De som måtte føle seg truffet av dette er ekstremt få. En blanding av litteraturvitere og sosiologer, som har forlest seg litt på poststrukturalistisk teori en 20 år tilbake i tid?

— Men det er klart, hvis man er litt utafor og på vei inn i systemet, har man kanskje denne forestillingen om forskere. Da kan dette være morsomt, fordi det bekrefter fordommer. For oss som er godt innen i systemet, treffer det derimot ikke veldig godt, sier han til Khrono.

Mulig generasjonsskifte

Berge mener måten karikaturen framstilles er svært langt unna hverdagen til de fleste som jobber i vitenskapelige miljøer.

— Men det er lett å kjenne igjen fordommen om «Øvre Blindern». Problemet med satire på universitetet er at man egentlig må gå inn i de spesifikke miljøene, for å se deres egenart. Jeg har ikke sett mye satire om matematikere og biologer. Det er alltid den typiske litteraturviteren som gjøres narr av, og de er jo ganske marginale, sier han.

Berge ler høyt:

— Og Litteraturhuset! Der sitter det jo bare gamle folk. Jeg vet ikke om noen forskere som tilbringer mye tid der. For ikke å snakke om hagefester, haha, sier Berge.

— Vi har snakket med flere litt yngre forskere som synes dette er morsomt. Illustrerer kontoen et skille mellom yngre og eldre forskere tror du?

— Når jeg veileder ph.d.-kandidater merker jeg at det er et generasjonsskifte. Unge folk i dag opplever nok et mye større press med tanke på tellekantsystemet og styringsmakt. De sier de må publisere der og der. Jeg sier «gi faen», men de hører jo ikke på meg. Midlertidighetsproblematikken spiller nok og inn her. Noen må vente til de er over 40 år før de får fast jobb. Denne ustabiliteten bidrar nok til at mange mener de må yte maksimalt, sier han.

— Er det bra at slike kontoer opprettes da, som en måte å få litt humor inn i forskerhverdagen?

— Absolutt. Det er gøy hvis noen med humoristisk sans kan parodiere akademia. Vi trenger litt mer humor. Det er ganske grått og trist på Blindern. Ikke veldig sexy, for å si det sånn. Selv om, det er jo et ganske godt sted å være også, sier Berge.

— På kornet

Andre forskere Khrono har snakket med synes hovedsakelig at Twitter-kontoen er morsom:

— Jeg følger den og syns den er utrolig morsom! En litt overdrevet karikatur av en tellekant- og systemkritisk, selvhøytidelig, arrogant (og kanskje litt snobbete) samfunnsforsker/humanioratype som dominerte norsk samfunnsforskning «før i tida». Syns den tar en «strømning» i norsk akademia (og på kontinentet) veldig på kornet. Nå har det jo kommet parodi på hans motsats og, «norsk00 forsker» som parodierer «dagens ungdom». Morsomt, skriver førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, Tore Wig til Khrono i en mail.

Khrono har nemlig sendt mail til et halvveis tilfeldig knippe mennesker og spurt dem hva de synes om Twitter-kontoen.

«Ja, jeg følger denne kontoen, og synes den inneholder mye god parodi — satt på spissen selvsagt — på en forskertype som er lett å kjenne igjen trekk fra, men som kanskje er litt på vei ut fra akademia. Mye god nerdehumor her», svarer professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen.

«Det er jo mye artig harselering av de som mytologiserer tidlig(ere) norsk samfunnsforskning og ymse intellektuelle moter som var mer i vinden for noen tiår siden. Ellers er det jo også mye morsom og komplementær tulling på twitterkontoen Norwegian2010sSocSci,» skriver sosiologi-forsker ved Universitetet i Oslo, Are Skeie Hermansen.

En annen Twitterkonto, Norwegian2010sSocSci oppsto nemlig i desember 2019, trolig som en motsats til Norsk90tallsforsker, og kan tolkes som en parodi på dagens unge forsker.

— Jeg synes Norsk 90tallsforsker er veldig moro, skriver filosofi-stipendiat ved Universitetet i Oslo, Aksel Braanen Sterri til Khrono:

«Det er frigjørende med akademia-humor. Det løfter en del av pratinga over lunsjbordet ut i en litt større offentlighet og setter det på spissen. Jeg håper flere kaster seg på », fortsetter Sterri.

«Jeg følger den og synes den er morsom,» svarer postdoktor ved NTNU, Peter Egge Langsæther.

«Har vel oppfattet den som litt raljerende overfor postmodernisme og poststrukturalisme, og den kan være ganske morsom,» svarer førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth.

«Følger og morer meg stort over den og ‪norwegian2010s‬ kontoen som sparker litt andre veien også» svarer postdoktor ved UiO, Magnus Rasmussen.

«Jeg følger den og synes den har snert. En god satirisk vinkling på norsk akademia,» skriver jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen.

Powered by Labrador CMS