forskning

UHR-Grande går ut mot statsrådens kunstpause 

Statsråd Sigrun Aasland vil ikke legge kunstnerisk utviklingsarbeid under Forskningsrådet nå. UHR-leder Tor Grande sier saken er ferdig utredet og opplever at statsråden ikke følger opp signalene fra Stortinget.

Leder av Universitets- og høgskolerådet Tor Grande, opplever at statsråden ikke følger opp stortingsflertallets ønsker om å legge kunstnerisk utviklingsarbeid under Forskningsrådet. Her er han under en høring i utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjettet for 2026.
Publisert Sist oppdatert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland vil ikke legge kunstnerisk utviklingsarbeid under Forskningsrådet nå, men mener det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og en evaluering av fagfeltet. Dette vil hun gå i dialog med kultur- og likestillingsministeren om, går det fram av et skriftlig svar 12. januar til et spørsmål i Stortinget fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

FAKTA

Kunstnerisk utviklingsarbeid

  • Kunstnerisk utviklingsarbeid er en type forskning hvor sluttproduktet er et kunstnerisk arbeid. Dette sluttproduktet skal være offentlig tilgjengelig, for eksempel som en utstilling, konsert eller forestilling
  • Refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet er en sentral del av forskningsarbeidet. Denne refleksjonen kan ha ulike former, men skal være relevant for kunnskapsutviklingen innen fagfeltet.
  • Kunstnerisk utviklingsarbeid utføres ved universiteter og høgskoler med kunstfaglige utdanninger.
  • Universitets- og høyskoleloven innførte begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid i 1995, og sidestiller dette med forskning. 

Kilde: SNL

Eidsvoll spør når statsråden vil sørge for at kunstnerisk utviklingsarbeid innlemmes i Forskningsrådets mandat. Hun viser til at en samlet universitets- og høgskolesektor mener at det må opprettes en nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid under Forskningsrådet, side om side med forskning generelt. 

Det mente også et flertall i Utdannings- og forskningskomiteen da stortingsmeldingen om forskningssystemet ble behandlet i Stortinget våren 2025.

Aasland vil utrede mer.

— Jeg er opptatt av at det gjøres en grundig vurdering av hvordan arbeidet med kunstnerisk utviklingsarbeid innrettes framover. Det er relativt kort tid siden de siste endringene av finansieringen ble gjort, og jeg mener at disse bør få mer tid til å virke før det tas stilling til eventuell ny organisering, svarer hun.

I universitets- og høyskoleloven er kunstnerisk utviklingsarbeid likestilt med forskning generelt.

UHR: Allerede grundig behandlet

I Universitets- og høgskolerådet (UHR) møtes nyheten om at statsråden vil ha et bedre kunnskapsgrunnlag og evaluere kunstfeltet med oppgitthet.

Leder av UHR, Tor Grande, opplever at statsråden ikke følger opp stortingsflertallets signal. 

— UHRs holdning er at denne saken allerede er grundig behandlet i UHR på vegne av universitets- og høgskolesektoren. Ønsket om en nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid i Forskningsrådet er solid begrunnet og praktisk gjennomførbar. Hele sektoren stiller seg bak dette, sier han til Khrono.

Grande mener det ikke er behov for noen evaluering.

— Tiden går og kunstfagene trenger handling, ikke en ny evaluering. Det er nettopp de erfarte problemene med avviklingen av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid som gjør at en samlet sektor har samarbeidet om å finne en løsning. Kunstnerisk utviklingsarbeid trenger gode rammer for nyskaping og kvalitet, på lik linje med forskning generelt, sier han.

Avviklet kunstprogram

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) ble avviklet i statsbudsjettet for 2024, og midlene ble flyttet fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til rammebevilgningen til sju høyere utdanningsinstitusjoner. Programmet tildelte midler til kunstneriske forskningsprosjekter og stipendiater som tar doktorgrad i utøvende kunstfag.

Avviklingen av PKU ble møtt med kraftige reaksjoner da det ble kjent høsten 2023. Dekan Frode Thorsen ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen kalte avviklingen dramatisk og historieløs. Thorsen var da leder av UHR-Kunst, design og arkitektur.

— Program for kunstnerisk utviklingsarbeid som nasjonal konkurransearena har betydd mye for kvalitetsutviklingen i kunstfagene og burde heller fått betydelig større midler. Det at ordningen nå bare forsvinner er veldig dramatisk og uheldig, sa han.

Lang nok kunstpause

I et innlegg i Khrono i desember spør UHR-leder Tor Grande og Astrid Kvalbein, som er dagens leder for UHR-Kunst, design og arkitektur, hva statsråden venter på.

— Regjeringen og Forskningsrådet har nå en historisk mulighet til å handle — og en mulighet til å skape et varig og robust fundament for kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Kunstpausen har vart lenge nok, skriver de.

De kaller kunstnerisk utviklingsarbeid for «kunstformenes utviklingslab».

— Ved å forankre kunstnerisk utviklingsarbeid i en ny, robust struktur i Forskningsrådet, kan vi sikre at denne «kunstformenes utviklingslab» får rom til å produsere kunst, stimulere kreativitet, utvikle praksisnær kunnskap og nye løsninger i en tid der samfunnet trenger det som mest — som et eget fagområde, likestilt med forskning i loven, og spesielt som en viktig del av tverrfaglige prosjekter. 

Eidsvoll: Skuffet

Sunniva Holmås Eidsvoll sier at hun er skuffet over svaret fra statsråden.

— Her har en samlet sektor vært tydelige på at de ønsker en nasjonal konkurransearena og Stortinget har for noen måneder siden sluttet seg til det. Jeg er bekymret for at dette ender i en prosess som tar veldig lang tid. Statsråden bør nå som et minimum sørge for at sektoren blir lyttet til i evalueringen, sier hun.

Powered by Labrador CMS