Debatt ● Nustad, Kråkenes og Bjørsvik
Ukritisk bruk av KI svekker kvaliteten i høyere utdanning
Som studenter etterlyser vi at høyere utdanning går i seg selv og er proaktive i møte med kunstig intelligens. Her er tre konkrete tiltak vi tror at kan hjelpe.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I sommer har det vært skrevet mye om at studenter nå «jukser seg gjennom universitetet» ved hjelp av store språkmodeller som ChatGPT og Claude, både i utlandet og her hjemme.
Krevende emner bestås uten selvstendig refleksjon eller egenprodusert arbeid. Dette kan umulig være målet med høyere utdanning. Aftenposten-kommentator Therese Sollien spør om Norge kan unngå samme utvikling.
Vi tror at svaret er ja, men at det vil kreve mye av både utdanningssektoren og oss studenter.
Et nytt studieår er i gang. Det er tre år siden artikkelforfatterne startet sammen på Universitetet i Oslos tverrfaglige Honours-program, med kunstig intelligens som fordypningsområde. Noen måneder senere kom store språkmodeller for fullt, og ble en sentral del av mange studenters hverdag.
Siden har vi sett hvordan språkmodeller brukes både som et verktøy for bedre læring, og som en snarvei forbi den. Hva har gått galt, og hva må gjøres for å unngå at høyere utdanning svekkes i takt med denne utviklingen?
En god utdanning skal forberede oss studenter på å møte morgendagens problemstillinger. Universitetene og høyskolene skal tilby læringsmiljøer hvor vi selvstendig kan ta til oss den kunnskapen vi trenger. Gjennom undervisning skal vi få innsikt og reflektere rundt faget, og vurderingene skal teste hva vi faktisk har lært; gjennom et emne skal vi trene på og testes i det vi skal bli gode på.
Etter at store språkmodeller ble tilgjengelige, har derimot flere vurderingsformer blitt tomme skall av det de en gang var.
Hjemmeeksamen ligner i dag mer en test i KI-kamuflasje. Seminarforberedelser og ukentlige oppgaver er mulig å sno seg unna, uten at det nødvendigvis legges merke til, slik blant annet engelskprofessor Hua Hsu skildrer i The New Yorker.
Gitt målet med en høyere utdanning virker det lite hensiktsmessig å holde fast på undervisnings- og vurderingsformer som har gått ut på dato.
Ukritisk bruk av store språkmodeller utfordrer premissene for en god utdanning. Fortsetter universitetene og høyskolene som før, vil kvaliteten svekkes. I møte med KI-æraen må høyere utdanning tenke nytt for å fortsatt kunne tilby gode utdanninger. Så hva må gjøres?
Som studenter etterlyser vi derfor at høyere utdanning går i seg selv og er proaktive i møte med KI. Her er tre konkrete tiltak vi tror at kan hjelpe:
1. Mer relevante undervisnings- og vurderingsformer
Undervisnings- og vurderingsformer må i større grad tilrettelegge for at vi studenter skal ta til oss det vi faktisk skal lære. Når vurderinger og obligatoriske aktiviteter styrer mye av hvordan undervisningen utformes, og påvirker valg av studieteknikk, så må vi være sikre på at det som måles og vurderes reflekterer hva studentene har lært.
Vi trenger vurderingsformer som tester relevant forståelse og ferdigheter, og undervisning som drar i samme retning. Å få en språkmodell til å gjøre alt arbeidet for seg er sjeldent en relevant ferdighet. For å redusere mulighetene for fusk og uønsket bruk av KI, så må vi nok belage oss på mer bruk av skoleeksamener, muntlige presentasjoner og interaktive undervisningsformer.
For å redusere mulighetene for fusk og uønsket bruk av KI, så må vi nok belage oss på mer bruk av skoleeksamener, muntlige presentasjoner og interaktive undervisningsformer.
2. Kompetansekravene må oppdateres
KI-utviklingen bør ikke bare endre hvordan vi vurderer, men den bør også påvirke hva vi lærer. Vi er nødt til å kunne håndtere og orientere oss i ny teknologi, og bør derfor stille oss spørsmålet: hvordan påvirker KI fagfeltene? For å unngå at kompetansen vår er utdatert allerede før graden er oppnådd må faginnhold og kompetansemål gjennomgås og revideres i takt med utviklingen.
3. Ansvarlig bruk av KI må læres
Som med alle andre hjelpemidler vil språkmodeller bli brukt både konstruktivt og ukritisk. Universitetene og høyskolene må derfor aktivt formidle hvor og hvordan KI kan brukes for bedre læring, og hva som kjennetegner ukritisk bruk. Det må også gis tydelige retningslinjer for når KI er tillatt eller ei.
Å legge om utdanningssystemene vil være ressurskrevende. Kanskje vil dette gå på bekostning av andre deler av sektoren, noe vi håper at det nyopprettede utvalget for KI i høyere utdanning kan finne gode løsninger på.
Samtidig virker det klart at uten endringer så vil ikke høyere utdanning oppfylle dets opprinnelige mål. Kanskje tilgang på teknologi som store språkmodeller rett og slett gjør en god utdanning dyrere.
Disse endringene vil også kreve noe av oss studenter. Vi må ta større ansvar for egen læring og velge å gjøre jobben som kreves av oss, heller enn å velge kortsiktige snarveier. Dette tror vi studenter flest forstår.
Den teknologiske utviklingen vi har sett de siste årene er ikke forbigående. Den dagen du leser denne kronikken, er den minst digitale dagen i resten av ditt liv. Derfor kan ikke debatten rundt KI i høyere utdanning reduseres til et ja-nei-spørsmål.
Spørsmålet blir heller hvordan vi kan forme utdanningen slik at den fortsatt gir studentene faglig dybde, kritisk tenkning og evnen til å lære nytt. Med en rask reaksjon og våre tre forslag mener vi at kursen kan justeres i riktig retning. Det som iallfall er klart er at det ikke er et alternativ å fortsette som i dag.
