fusk

Bruker kunstig intelligens for å avsløre KI-fusk

Sensorer gir ChatGPT eksamensoppgaver for å se om svaret de får ut ligner på besvarelsene til studentene de mistenker for KI-fusk.

Illlustrasjonsbilde arbeidsforhold kontorplasser forsker forskere papirarbeid byråkrati arbeidspress arbeidsmiljø eksamenssensur sensur kontorlandskap
Meningsløse setninger, setninger som bærer preg av å ha blitt oversatt fra engelsk eller kunstig høyt nivå på språket er noe av det som får KI-varsellamper til å blinke.

Som Khrono har skrevet, ble 116 studenter tatt for KI-fusk i 2024. 

Nå skriver Stavanger Aftenblad at Nemnd for studentsaker ved Universitetet i Stavanger (UiS) har behandlet sju saker der det har vært mistanke om bruk av kunstig intelligens så langt i år. 

Også i fjor behandlet UiS flere saker om fusk. En gjennomgang av disse sakene, som Aftenbladet har gjort, viser at også sensorene tar i bruk KI-verktøy.

Prøver å avsløre KI-tekst

I flere av sakene fra UiS la sensorene inn oppgaveteksten inn i språkmodellen ChatGPT for å se om de fikk ut et svar som lignet den fuskemistenkte studentens besvarelse. I en annen sak ble GPTZero, som er laget for å avsløre om en tekst er generert av kunstig intelligens, benyttet.

Aftenbladet skriver at velpolerte, men meningsløse, setninger er en av tingene som får varsellampene til å lyse. Andre ting som gjør sensorer mistenksomme er en besvarelse med kunstig høyt språknivå, eller klønete oversettelser fra engelsk. Det samme gjør vilkårlig plassering av referanser eller at pensumlitteratur ikke er oppgitt som kilde i besvarelsen. 

Uregelmessigheter med kildene, for eksempel oppdiktede eller mangelfulle referanser, går igjen i flertallet av KI-fuskesakene Khrono fikk innsyn i i vår. 

KI-ekspert Morten Goodwin, som er professor ved Universitetet i Agder, har tidligere sagt til Khrono at det ikke er uvanlig at studenter bruker kilder feil, uavhengig av ChatGPT.

— Det som ikke er så vanlig, er å skrive kilder som ikke finnes. Det er en veldig sterk indikasjon på bruk av kunstig intelligens, sa han.

Penn og papir?

Tidligere i juli skrev Khrono at ved stadig flere universiteter i verden vender man tilbake til tradisjonelle eksamensmetoder som muntlig eksamen og skriftlig eksamen med penn og papir for å unngå KI-juks. 

Dette er noe Peter Fjågesund, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, tok opp i Khrono allerede i fjor.

— Skoleeksamener er den eneste måten vi kan forsikre oss om et minimum kunnskapsnivå. Et av spørsmålene vi diskuterer er: Hva slags grunnkunnskap skal studentene ha, og hvordan sjekker vi det? Hvis du bare kjører hjemmeeksamener, vil du aldri vite, sa Fjågesund.

Universitetet i Stavanger har tatt i bruk andre vurderingsformer enn hjemmeeksamen, sier juridisk rådgiver Anne Dahle Myhre til Aftenbladet.

— Vi ser en økning i bruk av vurderingsform med muntlig forsvar. Dette gjelder både bachelor- og masteroppgaver, i tillegg til andre større skriftlige oppgaver. Dette gjør vi for å hindre KI-relatert fusk, sier hun.

Powered by Labrador CMS