Debatt ● Bernt Hagtvet

University of Storhove?

Systemet vi har fått nå, består av en saus av halvgode stankelbensuniversiteter som sliter med å holde sine tynne doktorgradsprogrammer ved like, skriver Bernt Hagtvet.

Nye universiteter: Det som er skjedd er en ren begrepsinflasjon, mener skribenten. — Hva er poenget med dette maskespillet?
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Distriktshøgskolen Storhove skal bli universitet, leser vi. Det finnes folk som ikke vet om de skal le eller gråte av denne nyheten. For hva betyr det?

Tradisjonelt har universitetsbetegnelsen vært forbeholdt institusjoner som gir doktorgrader i egne forskningsakademier (graduate schools) og som samtidig oppviser bredde i fag og metoder. Institusjoner som ikke gjør det kalles helst colleges, eller ble i UK kalt polytechnics (nå etter hvert omdannet til universiteter).

Ved siden av fakulteter for realfag og humaniora/samfunnsvitenskap opereres det med betegnelsen «schools» som navn på profesjonsutdanninger (for eksempel law schools, divinity schools, medical schools). Alle bygger på fireårig collegeutdanning. Det er også eksempler på at colleges kan tilby mastergrad i enkelte fag (for eksempel i pedagogikk). Men slike graduate studier tilbys primært i universiteter av hensyn til nivå og bredde.

De senere år er universitetsbetegnelsen tømt for alt innhold her til lands. Suksessive høyere utdanningsstatsråder har kuttet ned på kravene til bli ‘universitet’. Håpet har vel vært at prestisjen (om det er noe igjen) som var knyttet til den opprinnelige betegnelsen skulle flytte med på lasset inn i de nye institusjonene. Altså gamle flasker med uttynnet innhold.

Det som er skjedd er en ren begrepsinflasjon. Hva er poenget med dette maskespillet? Ser ikke skolens administrasjon hvor latterlig dette er? 

Jo mer innholdstomt universitets-betegnelsen blir, jo mer energisk forfølges den av lokale gjøngehøvdinger. Det er det store paradokset. Har de hatt kvalitet som mål? Jeg er ikke så sikker. Undres om ikke det også ligger et element av regionalsnobbisme i dette tittelhysteriet: bruken av gamle latinske begreper er eksempel på det.

Hvis ex.phil. (forberedende prøver) noen gang restaureres ved norske universiteter, skal vi ta opp det som er skjedd som et klassisk eksempel på orwelliansk nytale: Man beholder et begrep men fyller der, eller rettere tømmer det, for innhold. I håp om at folk ikke skal merke seg hva som skjer.

Har de hatt kvalitet som mål? Jeg er ikke så sikker. Undres om ikke det også ligger et element av regionalsnobbisme i dette tittelhysteriet.

Bernt Hagtvet

Administrasjonen på Storhove kunne valgt en annen vei, som f.eks. Høgskolen i Østfold har gjort. I stedet for andpustent å lage doktorgradsprogrammer for å komme inn i universitetsvarmen og slik forstyrre funksjonsfordelingen som var før mellom universitet og høgskoler, har HiØ satset på å lage gode bachelorprogrammer. På denne måten har høyskolen rendyrket oppgavene mellom ulike institusjoner i Utdannings-Norge. Det system vi har fått nå, består av en saus av halvgode stankelbensuniversiteter som sliter med å holde sine tynne doktorgradsprogrammer ved like.

Se på Nord universitet, som i flere år sto på kanten til å miste sin universitetsstatus fordi doktorgradsprogrammene var for tynne. Faren for å drive med de rene Potemkin-kulisser er alltid til stede ved slike institusjoner. Vi får håpe at Storhove har lært. Vi får se.

Powered by Labrador CMS