Debatt ● Kaspar Bredahl Rasmussen

Vågn op, Norge: Tiden er inne for digital uavhengighet

Mens norske rektorer orienterer seg mot Europa, fortsetter vi å bygge vår digitale infrastruktur på amerikansk grunn. Det henger ikke sammen.

Mann i grå jakke står foran et lyst gardin og ser mot kamera.
Vi har et valg, skriver forfatteren. — Vi kan fortsette å lene oss mot USA og håpe at neste amerikanske president er mer forutsigbar. Eller vi kan begynne å bygge europeisk digital uavhengighet.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er dansk. Kanskje er det derfor trusselen fra USA har blitt så tydelig for meg. Da Trump begynte å snakke om å «ta» Grønland — med militær makt om nødvendig — ble det plutselig veldig konkret hva det betyr å være avhengig av en stormakt som ikke lenger oppfører seg som en alliert. 

I desember 2024 — altså før Grønland-krisen — lanserte den danske regjeringens ekspertgruppe om techgiganter sin avsluttende rapport. Konklusjonen er entydig: «Danske utdanningsinstitusjoner må være fri fra kommersielle techgiganter.» Rapporten kom før Trump truet en NATO-alliert med militærmakt. Nå burde budskapet være umulig å ignorere.

På Kontaktkonferansen 2026 snakket norske rektorer om å orientere seg mer mot Europa. UiT-rektor Dag Rune Olsen spurte: «Hvorfor har vi ikke klart å bygge et sterkt, felles europeisk akademia?» 

Men her er paradokset: Samtidig som vi snakker om europeisk samarbeid, er vi dypt avhengige av amerikansk teknologi i vår daglige drift. Microsoft Teams. Microsoft 365. Canvas LMS. Azure-skytjenester. Vår digitale infrastruktur er i praksis levert av amerikanske selskaper.

EU-kommisjonen har slått fast at åpen kildekode skal foretrekkes når funksjonalitet, totalkostnad og sikkerhet er likeverdig. Hvis dette prinsippet virkelig var styrende, hvorfor forlenget da SIKT nylig avtalen med Canvas LMS fremfor å gå over til Moodle?

Svaret er sannsynligvis bekvemmelighet: Canvas var kjent, opplæringen var gjort. Det var det enkle valget — men var det det riktige? 

Som daglig bruker av begge plattformer gjennom mange år er min erfaring klar: Canvas vinner enkle testevalueringer, men fra et pedagogisk brukerperspektiv — fra noen som faktisk skal bygge interaktive, engasjerende læringsforløp — er Moodle overlegen. Og selv om Canvas-dataene lagres i Europa, er plattformen levert av Instructure — et amerikansk selskap underlagt CLOUD Act.

I SEA-EU-alliansen, der Nord universitet deltar sammen med åtte andre europeiske universiteter, er vi det eneste universitetet som bruker et kommersielt LMS. Alle de andre bruker åpen kildekode — hovedsakelig Moodle. Når vi skal samarbeide om kurs, dele ressurser, eller bygge felles læringsinfrastruktur, er det vi som er unntaket. Vi som ikke kan delta fullt ut i det europeiske fellesskapet vi sier vi vil være en del av.

Men LMS er bare toppen av isfjellet. Den virkelige sårbarheten ligger i vår totale avhengighet av Microsoft. 

Da Trump i februar 2025 sanksjonerte tjenestemenn ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ble sjefanklager Karim Khan låst ute fra sin egen Outlook-konto. Innen oktober 2025 hadde ICC besluttet å gå over til åpen kildekode-plattformen openDesk, med begrunnelsen: «Vi må redusere avhengigheter og styrke domstolens teknologiske autonomi — selv om dette er dyrt og upraktisk på kort sikt». 

Er norske universiteter mindre sårbare? Microsofts egen juridiske sjef i Frankrike har innrømmet under ed at selskapet ikke kan garantere at EU-data er trygge for amerikansk innsyn.

Innvendingen kommer alltid: Det er for komplisert å bytte. Men vi har nå gode rollemodeller. 

I Schleswig-Holstein er 30.000 offentlig ansatte datamaskiner i ferd med å gå over fra Microsoft til åpen kildekode — allerede 80 prosent i mål. LibreOffice erstatter Microsoft Office. Nextcloud erstatter SharePoint. Jitsi erstatter Teams. De sparer 15 millioner euro årlig — men viktigere: de bygger digital suverenitet. Deres strategi er offentlig tilgjengelig og viser i detalj hvilke løsninger som erstatter Microsoft-produktene.

Og nå skjer det også på EU-nivå. I november 2025 signerte EU-landene «Declaration for European Digital Sovereignty» på toppmøtet i Berlin. I desember ble Digital Commons EDIC lansert — et konsortium der Frankrike, Tyskland, Nederland og Italia går sammen om å koordinere og finansiere utbredelsen av åpen kildekode i offentlig sektor. Målet er å hjelpe offentlige institusjoner med å ta i bruk velprøvde åpne løsninger — blant annet det de kaller «a European digital workplace».

Å starte omstillingen nå, mens det fortsatt er et valg, er langt bedre enn å vente til det blir en krise.

Dette er ikke lenger bare snakk — det er konkret handling.

Vi har et valg. Vi kan fortsette å lene oss mot USA, betale lisenspenger til Redmond, og håpe at neste amerikanske president er mer forutsigbar. 

Eller vi kan begynne å bygge europeisk digital uavhengighet — sammen med våre allierte i EU og Norden. 

Det vi ser nå — Grønland-truslene, sanksjonene mot ICC, den harde retorikken fra Washington — er kanskje ikke kulminasjonen, men begynnelsen. Å starte omstillingen nå, mens det fortsatt er et valg, er langt bedre enn å vente til det blir en krise.

Vågn op, Norge. Tiden for å handle er nå.

Powered by Labrador CMS