Debatt ● Kaspar Bredahl Rasmussen

Vågn op, Norge: Tiden er inne for digital uavhengighet

Mens norske rektorer orienterer seg mot Europa, fortsetter vi å bygge vår digitale infrastruktur på amerikansk grunn. Det henger ikke sammen.

Mann i grå jakke står foran et lyst gardin og ser mot kamera.
Vi har et valg, skriver forfatteren. — Vi kan fortsette å lene oss mot USA og håpe at neste amerikanske president er mer forutsigbar. Eller vi kan begynne å bygge europeisk digital uavhengighet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg er dansk. Kanskje er det derfor trusselen fra USA har blitt så tydelig for meg. Da Trump begynte å snakke om å «ta» Grønland — med militær makt om nødvendig — ble det plutselig veldig konkret hva det betyr å være avhengig av en stormakt som ikke lenger oppfører seg som en alliert. 

Kaspar Bredahl Rasmussen
Kaspar Bredahl Rasmussen Kaspar Bredahl Rasmussen
Kaspar Bredahl Rasmussen arbeider med pedagogisk utvikling og digitalisering ved Nord universitet og er involvert i SEA-EU-alliansen.

I desember 2024 — altså før Grønland-krisen — lanserte den danske regjeringens ekspertgruppe om techgiganter sin avsluttende rapport. Konklusjonen er entydig: «Danske utdanningsinstitusjoner må være fri fra kommersielle techgiganter.» Rapporten kom før Trump truet en NATO-alliert med militærmakt. Nå burde budskapet være umulig å ignorere.

På Kontaktkonferansen 2026 snakket norske rektorer om å orientere seg mer mot Europa. UiT-rektor Dag Rune Olsen spurte: «Hvorfor har vi ikke klart å bygge et sterkt, felles europeisk akademia?» 

Men her er paradokset: Samtidig som vi snakker om europeisk samarbeid, er vi dypt avhengige av amerikansk teknologi i vår daglige drift. Microsoft Teams. Microsoft 365. Canvas LMS. Azure-skytjenester. Vår digitale infrastruktur er i praksis levert av amerikanske selskaper.

EU-kommisjonen har slått fast at åpen kildekode skal foretrekkes når funksjonalitet, totalkostnad og sikkerhet er likeverdig. Hvis dette prinsippet virkelig var styrende, hvorfor forlenget da SIKT nylig avtalen med Canvas LMS fremfor å gå over til Moodle?

Svaret er sannsynligvis bekvemmelighet: Canvas var kjent, opplæringen var gjort. Det var det enkle valget — men var det det riktige? 

Som daglig bruker av begge plattformer gjennom mange år er min erfaring klar: Canvas vinner enkle testevalueringer, men fra et pedagogisk brukerperspektiv — fra noen som faktisk skal bygge interaktive, engasjerende læringsforløp — er Moodle overlegen. Og selv om Canvas-dataene lagres i Europa, er plattformen levert av Instructure — et amerikansk selskap underlagt CLOUD Act.

I SEA-EU-alliansen, der Nord universitet deltar sammen med åtte andre europeiske universiteter, er vi det eneste universitetet som bruker et kommersielt LMS. Alle de andre bruker åpen kildekode — hovedsakelig Moodle. Når vi skal samarbeide om kurs, dele ressurser, eller bygge felles læringsinfrastruktur, er det vi som er unntaket. Vi som ikke kan delta fullt ut i det europeiske fellesskapet vi sier vi vil være en del av.

Men LMS er bare toppen av isfjellet. Den virkelige sårbarheten ligger i vår totale avhengighet av Microsoft. 

Da Trump i februar 2025 sanksjonerte tjenestemenn ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ble sjefanklager Karim Khan låst ute fra sin egen Outlook-konto. Innen oktober 2025 hadde ICC besluttet å gå over til åpen kildekode-plattformen openDesk, med begrunnelsen: «Vi må redusere avhengigheter og styrke domstolens teknologiske autonomi — selv om dette er dyrt og upraktisk på kort sikt». 

Er norske universiteter mindre sårbare? Microsofts egen juridiske sjef i Frankrike har innrømmet under ed at selskapet ikke kan garantere at EU-data er trygge for amerikansk innsyn.

Innvendingen kommer alltid: Det er for komplisert å bytte. Men vi har nå gode rollemodeller. 

I Schleswig-Holstein er 30.000 offentlig ansatte datamaskiner i ferd med å gå over fra Microsoft til åpen kildekode — allerede 80 prosent i mål. LibreOffice erstatter Microsoft Office. Nextcloud erstatter SharePoint. Jitsi erstatter Teams. De sparer 15 millioner euro årlig — men viktigere: de bygger digital suverenitet. Deres strategi er offentlig tilgjengelig og viser i detalj hvilke løsninger som erstatter Microsoft-produktene.

Og nå skjer det også på EU-nivå. I november 2025 signerte EU-landene «Declaration for European Digital Sovereignty» på toppmøtet i Berlin. I desember ble Digital Commons EDIC lansert — et konsortium der Frankrike, Tyskland, Nederland og Italia går sammen om å koordinere og finansiere utbredelsen av åpen kildekode i offentlig sektor. Målet er å hjelpe offentlige institusjoner med å ta i bruk velprøvde åpne løsninger — blant annet det de kaller «a European digital workplace».

Å starte omstillingen nå, mens det fortsatt er et valg, er langt bedre enn å vente til det blir en krise.

Dette er ikke lenger bare snakk — det er konkret handling.

Vi har et valg. Vi kan fortsette å lene oss mot USA, betale lisenspenger til Redmond, og håpe at neste amerikanske president er mer forutsigbar. 

Eller vi kan begynne å bygge europeisk digital uavhengighet — sammen med våre allierte i EU og Norden. 

Det vi ser nå — Grønland-truslene, sanksjonene mot ICC, den harde retorikken fra Washington — er kanskje ikke kulminasjonen, men begynnelsen. Å starte omstillingen nå, mens det fortsatt er et valg, er langt bedre enn å vente til det blir en krise.

Vågn op, Norge. Tiden for å handle er nå.

meninger digitalisering nord universitet digital uavhengighet digital infrastruktur debatt kasper bredahl rasmussen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

    Joar Hystad

    Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

    På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

    Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

    Slik ser søkerlisten ut:

    • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
    • Thomas Horn, partner i Schjødt
    • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
    • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
    • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
    • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
    • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
    • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
    Anine Kierulf på sitt kontor i Domus bibliotheca. En kvinne med halvlangt brunt hår og briller ikledd mørk blå fløyelsdress og kremhvit silkebluse sitter i en fløyelslenestol med mønster. Ved siden av henne står en stige og en bokhylle.
    Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb.

  • Åpner forskningssenter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

  • Foreslår mer penger til studenter som får barn

    Joar Hystad

    Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

    Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

    I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

    — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

    Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.

  • SHoT-oppstart 10. februar. Nye temaer på agendaen

    Joar Hystad

    Den landsdekkende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt våren 2026. Undersøkelsen sendes ut 10. februar og pågår til 10. mars.

    I SHoT 2026 introduseres nye temaer, blant annet studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt «mattering» — et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre, går det fram av en pressemelding.

    SHoT er en av verdens mest omfattende undersøkelser av studenters helse og livssituasjon. Den ble etablert i 2010 og er siden gjennomført hvert fjerde år.

    Målgruppen for SHoT 2026 er alle norske heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp-studenter, samt norske studenter i utlandet, ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

    Den forrige ordinære undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60.000 respondenter, står det i pressemeldingen.

    Nå skal det på ny kartlegges hvordan studentene har det. Dette bildet er fra velkomstseremonien på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2025.

  • Åse Wetås har fått seg ny jobb

    Joar Hystad

    Mangeårig direktør i Språkrådet, Åse Wetås, blir ny nasjonalbibliotekar.

    Det skriver Kultur- og likestillingsdepartementet i en pressemelding.

    Wetås har vært direktør i Språkrådet siden 2015, og ble fredag denne uken utnevnt til ny nasjonalbibliotekar av Kongen i statsråd. Nøyaktig dato for når Wetås starter i jobben er ennå ikke bestemt, melder Kultur- og likestillingsdepartementet.

    Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) er trygg på at Wetås blir en god ansatt for Nasjonalbiblioteket.

    — Åse Wetås har solid ledererfaring og god forståelse for samfunnsoppdraget og jeg er sikker på at Nasjonalbiblioteket er i trygge hender under hennes ledelse, sier Jaffery.

    Åse Wetås gleder seg til å starte i ny jobb.

    — Nasjonalbibliotekets oppdrag handler om å forvalte kulturarven vår, å tilgjengeliggjøre kunnskap til alle og legge til rette for demokrati og et opplyst offentlig ordskifte. Det er svært meningsfulle og viktige oppgaver som jeg gleder meg til å arbeide med, sammen med et stort lag av flinke fagfolk, sier hun.

    Nasjonalbiblioteket har rundt 560 ansatte i Oslo og Mo i Rana. Aslak Sira Myhre har vært nasjonalbibliotekar siden 2014, men har nå startet i ny jobb som konserndirektør for Lyse-konsernet.

    Åse Wetås er utnevnt som ny nasjonalbibliotekar.

  • Har oppnevnt ny nasjonal IPY-komité

    Joar Hystad

    Norges nasjonale planlegging for det femte internasjonale polaråret i 2032–33 er i full gang. Nå er også den nasjonale vitenskapelige IPY-komiteen formelt oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

    Det skriver Norsk Polarinstitutt i en pressemelding.

    — Polarforskningen er viktig for å forstå endringer i klima og havnivå, og er dermed av stor betydning for oss alle. IPY-komiteen får et viktig oppdrag i å utforme et vitenskapelig program for Norges innsats i et polarår som vil bringe kunnskapsfronten fremover, uttaler direktør Camilla Brekke i Norsk Polarinstitutt.

    Komiteen består av medlemmer fra ti sentrale norske forskningsinstitusjoner i tillegg til vararepresentanter.

    Den norske IPY-komiteen består av følgende personer:

    • Harald Steen, forskningsdirektør, Norsk Polarinstitutt (NP) (Leder)
    • Maria Fossheim, forskningssjef, Havforskningsinstituttet (HI)
    • Amanda Poste, forskningssjef, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
    • Jostein Bakke, professor, Universitetet i Bergen (UiB)
    • Tore Furevik, administrerende direktør, Nansensenteret (NERSC)
    • Martina Idžanović, forsker, Meteorologisk Institutt (MET)
    • Gijsbert D. Breedveld, forskningsleder, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
    • Andreas Raspotnik, leder, Nordområdesenteret ved Nord Universitet
    • Jørgen Berge, prorektor, UiT Norges arktiske universitet (UiT)
    • Carmen Gaina, professor, Universitetet i Oslo (UiO)

    Varamedlemmer:

    • Christina A. Pedersen, seniorrådgiver, NP
    • Mari Fjalstad Jensen, forsker, HI
    • Pierre Blevin, forsker, Akvaplan-niva, vara for Amanda Poste (NINA)
    • Tom Langbehn, forsker, UiB
    • Vår Dundas, forsker, NERSC
    • Ketil Isaksen, forsker, MET
    • Larissa Beumer, førsteamanuensis, UNIS
    • Tiril Vold Hansen, forsker, Nordlandsforskning, vara for Andreas Raspotnik (Nord)
    • Berit Kristoffersen, førsteamanuensis, UiT
    • Thomas Schuler, professor, UiO
    Norsk Polarinstitutt i Antarktis.

  • Fortsetter som forhandlingssjef i Akademikerne

    Joar Hystad

    Andreas Christensen er ansatt som forhandlingssjef i Akademikerne. Han har fungert i rollen det siste halvåret.

    Det skriver Akademikerne i en pressemelding.

    — Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke Akademikernes tariffarbeid og sikre gode vilkår for høyt utdannede, uttaler den nyansatte forhandlingssjefen, som siden høsten 2023 har jobbet som seniorrådgiver i Akademikerne, med særlig ansvar for Akademikerne Helse og lønnsoppgjørene i Oslo kommune.

    Christensen har bakgrunn som spesialrådgiver i sekretariatet til Forskerforbundet og vært tillitsvalgt på heltid for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo. Han har hovedfag i fysikk og har jobbet som fagansvarlig ved Universitetsbiblioteket, står det i pressemeldingen.

    Generalsekretær i Akademikerne, Bengt Holmen, føler seg trygg på at Christensen vil lykkes i rollen som forhandlingssjef.

    — Andreas Christensen har solid tariffkompetanse, bred organisasjonserfaring og god forståelse for medlemmenes behov. Vi er veldig fornøyde, sier han.

    Andreas Christensen blir værende i rollen han har hatt det siste halvåret.

  • Tilbyr studenter deltidsjobb i barnehage

    Hege Larsen

    Barnehagelærerstudenter ved OsloMet får tilbud om 20 prosent lønnet stilling i kommunale barnehager i Oslo.

    Det skjer gjennom et pilotprosjekt, rettet mot studenter i tredje og siste studieår ved heltidsutdanningen ved OsloMet. Piloten starter høsten 2026, og målet er å utvide ordningen fram til 2030. Studentene får verdifull arbeidserfaring tidlig, mens barnehagene får flere hender og ny kompetanse, går det fram av en pressemelding fra Oslo kommune.

    – Vi trenger trygge og gode barnehager med nok ansatte. I dag tar Oslo kommune og OsloMet et viktig, felles krafttak for å styrke rekrutteringen og samtidig gjøre utdanningen enda mer relevant for jobben i barnehagen, sier byråd for utdanning i Oslo kommune, Julie Remen Midtgarden.

    Ordningen vil omfatte rundt 50 studenter.

    – Økt rekruttering til barnehagelærerutdanningen og til barnehagelæreryrket er et felles mål for OsloMet og Oslo kommune. Vi håper tiltaket hvor studenter kan jobbe i barnehagene vil gjøre barnehagelærerutdanningen enda mer attraktiv og relevant, sier rektor Christen Krogh ved OsloMet.

    et barnehagebarn sitter på en fargerik sklie i fargerik dress
    Om lag 50 barnehagelærerstudenter skal jobbe deltid i Oslos kommunale barnehager ved siden av studiene.
Powered by Labrador CMS