Ved Universitetet i Oslo ber de om kompensjon. Dette sier de i Bergen og Trondheim

I april 2021 hadde hjemmekontor vært normalen for veldig mange av arbeidstakere i over et år, og i universitets- og høgskolesektoren gikk flere fagforeningsledere ut og krevde at arbeidsgiver dekket de ansattes utgifter til hjemmekontor.

Universitetet i Oslo (UiO) valgte å kompensere de ansatte med 7000 kroner, som blant annet skulle dekke elektroniske kommunikasjonstjenester og andre merutgifter ved hjemmekontor, men få andre institusjoner fulgte etter.

sak fra april 2021

Ansatte får 7000 kroner for å dekke hjemmekontor-utgifter

Trekker frem strømutgiften

Noen, blant andre OsloMet, hadde riktignok gitt de ansatte en såkalt koronabonus før jul 2020, men kompensasjon spesifikt rettet mot utgifter i forbindelse med hjemmekontor har det ikke vært snakket høyt om siden april i fjor.

Mandag skriver Uniforum at Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo krever at UiO på ny kompenserer alle som har jobbet hjemmefra siden 16. desember, da de nye nasjonale tiltakene mot koronaviruset ble innført.

Hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad sier til Uniforum at det blant annet er blitt foreslått en strømkompensasjon til de ansatte, og at utgifter til telefon og internett blir kompensert.

— Det er tunge tider med høye strømutgifter i hjemmet, sier Skjøstad, som ellers formidler at UiO har svart at de skal se nærmere på dette og vurdere Forskerforbundets innspill.

Avventer situasjonen ved UiB

På den andre siden av fjellet sitter leder for Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, på vent – foreløpig.

— Vi har ikke noe konkret på gang her, men vi vil selvsagt holde et øye med hva som eventuelt skjer ved UiO, sier Vagstad til Khrono.

Han fortsetter:

— Dersom UiO nok en gang velger å kompensere sine ansatte for bruk av hjemmekontor, må vi vurdere å be UiB om det samme. Men foreløpig avventer vi altså situasjonen litt.

Vagstad minner om at dersom ansatte trenger for eksempel datautstyr og lignende, er dette noe man vil få fra arbeidsgiver.

— Det er liksom ingen som må kjøpe sin egen pc for å kunne jobbe hjemmefra, sier Vagstad.

— Hva med de høye strømutgiftene vi opplever nå?

— Det er selvsagt et poeng. Vi vet foreløpig lite om hvor mye høyere den type utgifter blir av å jobbe hjemmefra, men det kan jo tenkes at det blir dyrere å holde varmen i huset gjennom hele arbeidsdagen. Vi får avvente situasjonen litt foreløpig, gjentar Vagstad.

forhandlinger

Alle ansatte ved OsloMet får 10 000 kroner mer i desember

Bekymrede ansatte

Nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Thomas Ferstad, har i likhet med Steinar Vagstad ikke rukket å se nærmere på hvorvidt man bør kreve noe av arbeidsgiver i denne runden.

— Vi må se hva som skjer. Er det slik at det blir omfattende bruk av hjemmekontor gjennom vinteren og utover våren, er det absolutt på sin plass å ta opp tråden igjen med NTNU når det gjelder dekking av utgifter, sier Ferstad.

— Dette er jo relativt dagsaktuelt nå med de høye strømprisene, og jeg tror nok at mange opplever at det koster litt ekstra å være hjemme hele arbeidsdagen, fortsetter Ferstad.

Han forteller at NTL ved NTNU får mange tilbakemeldinger fra bekymrede ansatte, som begynner å bli leie av usikkerheten ved å sitte på hjemmekontor.

— Det handler om at man ikke får møte kollegaer på den samme måten som før, og at man ikke har faste rammer for arbeidet som skal utføres, avslutter Ferstad.