Debatt ● Maja Henriette Jensvoll
Veien til å være studieforberedt
Vi kan ikke late som om å bestå videregående er det samme som å være studieforberedt.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Steffen Handal vil ha debatt om hva det vil si å være studieforberedt etter videregående skole. Han foreslår tiltak for å gjøre elevene bedre forberedt på studier, og anbefaler mer fordypning, strengere krav til påbygg og en mer praktisk ungdomsskole.
Det er interessant at Unio er med i debatten, men tiltakene er jeg mer skeptiske til.
Målet om at framtidens studenter skal være forberedt når de starter sine studier er det ikke sa vanskelig å være enige om — men det er jo ikke slik at alle elevene som går ut av videregående mangler grunnleggende akademiske ferdigheter — noen gjør det.
Min erfaring som lærerutdanner gjennom 20 år er at problemet ikke handler om påbygg eller ikke påbygg, eller om mangler ved norskfaget.
Om man tar en titt inn i norsk-klasserommene på norske videregående skoler ville man finne at elevene der jobber mye med både argumentasjon, tekstforståelse og skriving. Men, man vil også finne at mange elever vegrer seg for å lese lengre tekster, og ikke vil lese på egen hånd hjemme.
Det handler like mye om motstanden mot lekser som vi finner blant politikere, foreldre og elever (jf. Kommunale vedtak om leksefrie skoler), som elevenes leseferdigheter i seg selv. Også når det gjelder skolearbeid er det øvelse som gjør mester …
Formelt sett er elevene studieforberedt om de har bestått studieforberedende eller påbygg på videregående skole. Det stemmer ikke med den virkeligheten jeg kjenner.
Det viktigste målet på om elevene er studieforberedt er de resultatene de kommer ut med fra videregående skole. Karakterene. Karakteren 3 eller dårligere i et fag forteller at eleven har «nokså god kompetanse i faget» — eller under middels.
Det burde ikke overraske noen at elever med under middels kompetanse i et fag ikke er spesielt godt studieforberedt i dette faget. Det betyr ikke at eleven ikke kan ha potensial til å utvikle seg videre her, men at de IKKE er godt nok studieforberedt og at de må påregne ekstra arbeidsinnsats for å ta igjen det de ikke lærte på videregående.
Vi kan ikke late som om å bestå videregående er det samme som å være studieforberedt. Å være studieforberedt handler om å ha gjort jobben, og lært det det var meningen at de skulle lære på videregående.
Hva gjelder yrkesfag er det en større debatt. Skal man, eller skal man ikke få mulighet til å velge om, og gå videre til høyere utdanning når man har tatt en yrkesfaglig studieretning?
For meg handler det om menneskesyn — og at det er viktig at det finnes flere muligheter, og at vi ikke skal sette folk i bås når de er 16 år. Det må være mulig å utvikle seg og gjøre valg for videre utdanning etter hvert (KLAR2030-prosjektet).
Et annet dilemma er opplevelsen av at det ofte er enklere å få gode karakterer i fellesfag på yrkesfaglige studieretning (i elevgrupper med lavere ferdigheter benyttes også hele karakterskalaen (Lorentzen, 2024)) — og har de da den samme kompetansen som de som går studiespesialiserende? Hvordan skal vi forholde oss til det?
Og sist men ikke minst: Hva mener Handal med «lekkasje fra yrkesfagene»?
Mitt inntrykk er at mange som velger yrkesfag, enten det er elektro, helsefag eller barne- og ungdomsarbeider, ser på dette som en mer praktisk og annerledes vei gjennom videregående. De planlegger veien videre til ingeniør, sykepleier eller lærer (se for eksempel på populariteten til «Helse med studie»).
Er det ikke positivt at noen av de ingeniørene vi utdanner har en mer praktisk bakgrunn og vet hvordan for eksempel strøm fungerer, ikke bare i teorien? Mener Handal at denne døren skal lukkes? Eller at påbygg skal gjøres så omfattende at det blir uoverkommelig for flere?
Vi må gjerne diskutere hvordan vi skal sikre at flest mulig elever blir studieforberedt gjennom videregående skole — men før vi kaster oss inn og kritiserer undervisningen, eller læreplanen, gjør veien videre vanskeligere eller krever enda mer fordypning, må vi se nærmere på hva vi mener med å være studieforberedt. Her kommer det også mer forskning etter hvert, som i KLAR2030-prosjektet.
For meg er det ikke avgjørende hvilken vei studentene går for å komme inn i høyere utdanning — men det er avgjørende hva slags jobb de har lagt ned på forhånd, og hvilke resultater de har oppnådd — det forteller hvor godt studieforberedt de er.
