Veien videre for entreprenør-skap i høyere utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt debattinnlegg i Khrono tar Constanse Borge opp et viktig tema: hvordan høyere utdanning kan bidra til økt verdiskaping i samfunnet gjennom entreprenørskap. Vi deler hennes engasjement og mener det er avgjørende at universiteter og høgskoler legger til rette for at studenter kan utvikle ideer og skape endring — enten ved å starte egne virksomheter eller ved å bidra til innovasjon i etablerte organisasjoner.

Borge trekker frem NTNUs Entreprenørskole som et godt eksempel på en utdanning som gir studentene kompetanse og verktøy til å skape verdi. Det er vi helt enige i. Samtidig er det viktig å understreke at slike utdanninger ikke eksisterer i et vakuum. 

Entreprenørskolen bygger på og bidrar til et bredere økosystem av initiativer og studentengasjement. Uten dette ville det ikke vært et tilstrekkelig studentgrunnlag for utdanningen.

Debatt ● Constanse Borge

Regjeringen må rigge universitetene for gründervekst

Vi kan tenke på dette som forholdet mellom bredde og spiss. Entreprenørskolen representerer spissen — et tilbud for dem som ønsker å fordype seg i entreprenørskap og utvikle seg som entreprenør. 

Men bredden er minst like viktig: studenter fra ulike fagområder som gjennom studietiden blir kjent med entreprenørskap, får lyst til å utforske ideer, og kanskje engasjerer seg i relevante emner, prosjekter eller studentorganisasjoner.

Å stimulere denne bredden er avgjørende for å utvikle entreprenørielle holdninger og kompetanse i hele studentmassen. Tiltak som studentorganisasjoner, arrangementer og andre tilbud kan bidra til å vekke interesse og gi erfaring. De mest engasjerte kan deretter søke seg til spissede utdanninger som Entreprenørskolen.

Ved NTNU har vi sett hvordan dette samspillet mellom bredde og spiss har utviklet seg over tid. Da Entreprenørskolen ble etablert i 2003, var entreprenørskapsmiljøet lite og fragmentert. Etter hvert som utdanningen vokste, oppstod det flere studentdrevne initiativer i kjølvannet — som Spark* NTNU, en veiledningstjeneste for studentgründere, og Fram, en paraplyorganisasjon for studentorganisasjoner med fokus på innovasjon og nyskaping. 

Dette illustrerer verdien av samspillet mellom spiss og bredde: studentene som har valgt entreprenørskap som heltidsstudium er ikke bare deltakere i økosystemet — de er en viktig drivkraft bak utviklingen av nye initiativer og videreutviklingen av eksisterende. De bidrar aktivt til å forme miljøet de selv er en del av.

innovasjon

Satset på bachelor­oppgaven og skapte milliard­eventyr

I tillegg trengs det robuste fagmiljøer. Her har fagmiljøet rundt entreprenørskap og innovasjon ved NTNU bidratt til etableringen av SFU Engage — et senter for fremragende utdanning i entreprenørskap. Engage sprer kunnskap og erfaringer til andre nasjonale og internasjonale utdanninger og institusjoner, og er en viktig aktør i å styrke bredden.

Gjennom et nasjonalt forum ledet av Engage har universiteter og høyskoler samarbeidet om å utvikle studentøkosystemer for innovasjon og entreprenørskap. Forumet har blant annet gitt veiledning til ansatte ved ulike institusjoner og vært en arena for å diskutere hvordan man best kan støtte studenter i søknadsprosesser knyttet til ordningen STUDENT fra Innovasjon Norge. 

Dette har bidratt til at stadig flere studenter fra ulike institusjoner søker støtte — noe som viser at interessen og aktiviteten er økende.

Debatt ● Per Morten Sandset

Fra forskningsfront til verdiskaping: Hvor blir det av broen?

For veien videre vil vi derfor utfordre politikerne til å satse på både bredde og spiss. 

Det betyr å gi rom for studentengasjement, integrere entreprenørskap i flere fagområder, og støtte initiativer som bygger opp økosystemet rundt studentinnovasjon. 

Satsinger som Engage har vist at det nytter — men slike ordninger må utvikles videre, ikke fases ut.

Debatt ● Jon Oddvar Hellevang

Forskning er ikke innovasjon

Skal vi skape et samfunn som tar nye ideer på alvor — enten gjennom nye bedrifter eller innovasjon i eksisterende virksomheter — trenger vi både bredde og spiss. For all del, vi er stolte over det vi har fått til med NTNUs Entreprenørskole. Men arbeidet i bredden er avgjørende for å få til mer nyskapning og entreprenøriell aktivitet både i kjernen og i randsonene av universitetene.

Vårt hovedpoeng er at entreprenørskap i høyere utdanning må skje i samspillet mellom bredde og spiss. Bredde handler om å utfordre studenter til å utvikle entreprenørielle holdninger og ferdigheter, både gjennom integrering i undervisning, men også gjennom tilrettelegging for innovativ aktivitet utenfor klasserommet, der studentene selv tar eierskap. Spiss krever et bredt rekrutteringsgrunnlag fra ulike fagmiljøer, et sterkt fagmiljø, samt ressurser som kreves for å drive forretningsutvikling.

Begge deler er nødvendige og bør få vokse sammen for å møte fremtidens behov.

Debatt ● Lars Nyre

Hjelp! Korleis kan vi bli innovative?