Fra forskningsfront til verdiskaping: Hvor blir det av broen?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge har sterke forskningsmiljøer innenfor medisin og helse. Det viser en fersk internasjonal evaluering. Forskningen holder høy kvalitet, har stor samfunnsrelevans og markerer seg internasjonalt på flere områder. 

Likevel står vi overfor et paradoks: Til tross for et solid kunnskapsgrunnlag, klarer vi i for liten grad å omsette dette til bedre tjenester, ny næringsutvikling og eksport. 

Utgangspunktet er godt — men vi utnytter det ikke godt nok.

Debatt ● Leif Rune Skymoen

Livsvitenskap er viktig for fremtiden. Da trengs det investeringer i forskningen

Prognoser viser at i 2040 vil behovet for helsetjenester være større enn det tjenestene vil være i stand til å dekke. Samtidig vil behovet for en mindre oljeavhengig økonomi vokse. Spørsmålet «hva skal vi leve av etter oljen» er forslitt, men spørsmålet er likevel relevant.

Helsenæringen har blitt en stor næring i Norge, til tross for mangel på klare statlige strategier og kraftfulle utviklingsprogrammer, kun basert på god forskning og dyktige fagfolk. Næringen har gode forutsetninger for å fortsette å vokse og kan bli en av de betydelige eksportnæringene. 

En videre satsing på forskning, kan også fostre frem nye helseteknologibedrifter. I senere tid har vi fått veikart og helsenæring er valgt som eksportfremmesatsing. 

Men planer alene skaper ikke resultater. Det må følge investeringer, insentiver og politisk vilje. 

Debatt ● Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen

Et stortingsvalg for forskning og høyere utdanning

Vi trenger strukturer som styrker samarbeid mellom akademia, helsesektor og næringsliv, vi trenger flerfaglig tilnærming og vi trenger kapital som gjør det mulig å bygge kunnskapsbaserte vekstbedrifter i Norge — og beholde dem her.

Forskning gir kunnskap som er nødvendig for å utvikle en bærekraftig helsetjeneste og nye løsninger. Skal vi lykkes, må vi satse på hele verdikjeden: fra ph.d.-utdanning og forskningsinfrastruktur til pilotering og skalering. Produkter og tjenester for forebygging, diagnostikk og behandling må være pålitelige og sikre.

Universitets- og høyskolesektoren har ansvar for utdanning og forskning. Dette er avgjørende for å fremme teknologiutvikling, digitalisering, automatisering og bruk av kunstig intelligens som helsesektoren og industrien trenger. 

Vi må sikre en ph.d.-utdanning som treffer helsesektorens og industriens behov. Det er viktig for å bidra til økt forskningskompetanse i både tjenesten og i næringen, slik at kunnskapen fra forskningen lettere blir tatt i bruk og bidrar til verdiskaping.

Vi må bygge broen fra forskning til næring — med folk, med midler og med målrettet politikk. 

For kunnskap som ikke tas i bruk, er en tapt mulighet. En tapt mulighet for tilgang til nye medisiner, til bedre helsehjelp og bedre diagnostikk og behandling. 

Det er ikke bare et forskningspolitisk problem, det er et samfunnsproblem. For vi får ikke en bærekraftig helsetjeneste — og vi får ikke en helsenæring — uten forskning.

Debatt ● Lars Nyre

Hjelp! Korleis kan vi bli innovative?