Debatt ● Dag Rune Olsen
«Velg Europa, for vitenskapen»
Denne uken snakket to av Europas suverent mektigste ledere varmt, visjonært og med tyngde om betydningen av den frie og uavhengige forskningen, skriver UiT-rektor Dag Rune Olsen, som var til stede i Paris.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Om det har skjedd tidligere er jeg usikker på; jeg tror det ikke. Men denne uken kunne europeiske universitetsledere overvære to av Europas suverent mektigste ledere, presidentene Emmanuel Macron og Ursula von der Leyen, snakke varmt, visjonært og med tyngde om betydningen av den frie og uavhengige forskningen i taler som utelukkende handlet om vitenskap.
Det skjedde naturligvis ved Sorbonne-universitetet i Paris.
Det er ikke første gang president Macron har inntatt Store amfiteater ved Sorbonne-universitet. Det var her han holdt sin store Europatale i 2017; det var her ideen om det vi i dag kjenner som de europeiske universitetsalliansene ble lansert. Den 5. mai 2025 gjorde han det altså igjen.
Det er for så vidt ikke uvanlig at statsledere velger universiteter som arena for store taler. Det gir en aura av kredibilitet og historisk sus, samtidig som det er fremtiden du snakker til. En perfekt arena for de store statsmenns- og kvinners visjonære taler.
Men, det er de færreste som lanserer visjoner og ideer for nasjonens forskning og høyere utdanning, på tross arenaen de har valgt. President Macron forstår hva det betyr å tale ved Sorbonne, han vet hvorfor og hvem han snakker til.
Men noe var vesensforskjellig fra 2017. Bakteppet er alt annet enn rosenrødt og han var ikke alene på podiet. Han entret amfiteateret sammen med president von der Leyen. For Europa hadde mobilisert. Og på tilhørerplass var studenter byttet ut med europeiske universitetsledere.
Europa hadde mobilisert. Og på tilhørerplass var studenter byttet ut med europeiske universitetsledere.
Dag Rune Olsen
Khrono har tidligere vist til en undersøkelse publisert i vitenskapstidsskriftet Nature som slår fast at så mange som 3 av 4 amerikanske forskere vurderer å forlate USA og søke seg jobb andre steder i verden. Det er alvorlig for det amerikanske samfunnet og ikke minst den økonomiske utviklingen som har vært så tett knyttet til teknologiutvikling og sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer.
I en av panelsamtalene i forkant av at de to presidentene inntok podiet, poengterte den canadiske regjeringens vitenskapsråd («chief scientific officer»), professor Mona Nermer, at deler av USA sin enorme vitenskapelige suksess skylde nettopp immigrasjon og talenter som fikk utfolde seg ved amerikanske institusjoner. Da er det dårlig nytt når så mange forskere, og ikke minst yngre, åpner for å forlate det som i flerfoldige tiår har vært den suverent ledende forskningsnasjonen.
I de senere årene ser vi at det amerikanske hegemoniet har blitt utfordret av et stadig mer forskningssterkt Kina, ikke minst når det gjelder fremtredende teknologier. Deler av denne veksten skyldes naturligvis at Kina har økt sine investeringer i forskning substansielt, men også at de har rekruttert hjem kinesiske forskere med en lang fartstid og solid karriere nettopp i USA.
Nå følger Europa opp med samme oppskrift og Macron annonserte 100 millioner euro til å rekruttere amerikanske forskere, mens EU-presidenten bevilger 500 millioner euro for å gjøre EU til «en magnet» på forskere.
Både Macron og von der Leyen viste et ekte engasjement for den frie, uavhengige forskningen og for den akademiske friheten. Men oppfordringen om å velge Europa har flere fasetter.
Den amerikanske presidentens trusler om kutt i forskningsbevilgninger til universiteter som ikke etterlever politiske ønsker er ett element. Et annet er svekket europeisk konkurransekraft og den ubehagelige påpekningen i den mye omtalte Draghi-rapporten: «Europe cannot afford to remain stuck in the «middle technologies and industries» of the previous century».
Derfor benyttet von der Leyen anledningen til også å annonsere en nye «innovation act» som skal sikre raskere omsetning av forskning til forretning og en ambisjon om hele 3 prosent av BNP til forskning og innovasjon innen 2027.
Men, hovedbudskapet fra de to presidentene var utvetydig: Europa hegner om den akademiske friheten.
Fra sitt ståsted i Sorbonnes store amfiteater ser presidentene Macron og von der Leyen opp på statuene av blant andre Robert de Sorbon og René Decartes. Jeg sitter igjen med følelsen av at de to herrer nok hadde nikket tilfredse med hva de hadde hørt denne dagen.
