Vil ha debatt om å gjen­innføre karakterkrav. — Overraskende stor forskjell

Studenter som har kommet inn på dispensasjon fra karakterkrav ved opptak til lærerutdanningene, stryker oftere, ikke bare i matematikk, men også i andre fag. Det viser fersk rapport fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). 

Den nye rapporten analyserer resultatene fra eksamener avlagt i løpet av første studieår av kullet som ble tatt opp høsten 2024. Studentene med best inngangskarakter stryker i liten grad, både i matematikk og i andre fag.

Mange av studentene på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1—7 har ikke sin matematikkeksamen før i tredje semester. Disse er ikke med i den nye rapporten fra Nokut. Mange flere av studentene på trinn 5—10 har eksamen i andre semester.

Se hele rapporten her.

Nasjonal deleksamen

Lærerstudenter uten karakter­krav stryker mest

Tidligere i januar kom resultatene for høstens nasjonale deleksamen i matematikk for det samme kullet, med utdanninger som har matematikkeksamen i tredje semester.

Blant studentene hvor ingen av karakterkravene ved opptak til lærerutdanningen ble oppfylt, strøk 76 prosent av de som studerte for trinn 1-7 på nasjonal deleksamen, og 63 prosent av de som sikter seg inn på trinn 5-10 i grunnskolen. Blant studenter rett over opptakskravet, var strykprosenten 31 og 33 prosent.

Samme trend går igjen i analysene i den ferske rapporten som blir offentliggjort i dag, fredag 23. januar:

Studentene som ikke hadde med seg gode karakterer da de startet på utdanningen, sliter langt mer enn de som ligger rett over karakterkravene (se faktaboks).

Må diskutere om karakterkrav bør reverseres

Universitetet i Stavanger (UiS) var en av fire utdanningsinstitusjoner som ved første opptak høsten 2024 sa nei til å fjerne karakterkravene. 

— Vi snudde før opptaket høsten 2025, siden det var vanskelig å opprettholde kravene alene sammen med NTNU, sier prorektor for utdanning Bjørg Oftedal, som tidligere har uttalt eksplisitt i Khrono at UiS er imot å fjerne karakterkravet. 

— Det er i utgangspunktet bekymringsfullt at strykprosenten i matematikkeksamen for lærerstudentene er så høy, men jeg er ikke overrasket over at den er høyere blant studenter som er under opptakskravene. At forskjellen er så stor, var imidlertid overraskende, sier Oftedal. 

— Burde man kanskje innføre karakterkrav igjen, når strykprosenten blir såpass stor?

— Det å gjeninnføre karakterkrav bør i hvert fall bli en del av diskusjonen framover, sier Oftedal.

— Har dere ressurser og kapasitet til å løfte studentene som trenger det?

— Vi har innført en rekke tiltak for å hjelpe studentene her hos oss, men vi har ikke fått tilført økte ressurser for å håndtere den ekstra innsatsen som må til for å hjelpe denne gruppen studenter. Ved UiS har vi iverksatt flere tiltak, som for eksempel frivillig ekstrakurs i forkant av grunnkurset og tilbud om regneverksted med foreleser til stede. I tillegg har vi en forkunnskapstest som arbeidskrav, noe som gir studentene et insentiv til å tilegne seg grunnleggende matematikkunnskaper, sier Oftedal. 

Ble innført høsten 2024

Fra høsten 2024 kunne høgskoler og universitet som tilbyr grunnskolelærer­utdanning (GLU) søke om dispensasjon fra opptakskravene til utdanningene for å fylle tomme studieplasser. 

De fleste utdanningsinstitusjonene søkte om dispensasjon allerede det første året, men OsloMet, NTNU og Universitetet i Stavanger holdt igjen. Ved opptaket høsten 2025 var det bare NTNU som fortsatt beholdt karakterkravene for disse utdanningene.

— Målet er at flest mulig skal lykkes i lærerutdanningen. Samtidig må vi påse at studentene har de ferdighetene og den kompetansen som skal til for å komme gjennom utdanningen og bli gode lærere. Nasjonal eksamen gir oss viktig informasjon om kvalitet og mulige kunnskapshull, sier administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje, i en pressemelding. 

Tydelige forskjeller i eksamens­resultater 

På nasjonal eksamen i matematikk våren 2025 strøk om lag 60 prosent av studentene som ble tatt opp på dispensasjon på utdanningene for grunnskolelærer 1-7. 

Til sammenligning var strykprosenten rundt 30 prosent blant studenter som lå rett over opptakskravet og 3 prosent blant studenter med sterkere forkunnskaper. 

For grunnskolelærer 5—10 viser resultatene tilsvarende mønster. Her strøk 56 prosent av dispensasjonsstudentene, mot 33 prosent blant studenter rett over opptakskravet og tre prosent blant studenter med sterkere forkunnskaper. 

Resultater fra eksamen i desember 2025 peker i samme retning. 

Forskjellene mellom studentgruppene kommer også til uttrykk på andre eksamener tidlig i studieløpet. Blant studenter tatt opp på dispensasjon har en klart høyere andel strøket, og gruppen har gjennomgående lavere karaktersnitt enn øvrige studenter.

— Rapporten viser en tydelig sammenheng mellom forkunnskaper fra videregående skole og hvordan studentene presterer så langt i lærerutdanningen, sier Nora Torgersen, rådgiver i Nokut og medforfatter av rapporten. 

Bekymret Nokut-direktør

Utdanningsinstitusjonene har selv ansvar for å følge opp studenter som tas opp på dispensasjon, blant annet gjennom tidlig faglig støtte og tilrettelegging. 

— Det er bekymringsfullt at en så stor andel av de som har kommet inn får svake resultater og stryker. Når opptakskravene kan oppheves, er det viktig at institusjonene vurderer hvordan studentene kan følges opp på en god måte og at studentene selv gjør en innsats for å bestå slik at de kan komme videre i studiene, sier Vinje. 

Rapporten gir et tidlig kunnskapsgrunnlag basert på ett studentkull og undersøker studentenes første forsøk på nasjonal eksamen. 

Også tema i Stortinget

19. januar spurte Line Marlene Haugen (Frp) i Stortinget om hvilke tiltak som gjøres for å sikre at lærerstudenter som er tatt opp på dispensasjon fra karakterkravene, får tilstrekkelig kompetanse i fagene de ikke har gode nok karakterer i, og for å sikre at frafallet ikke øker dramatisk på lærerutdanningene.

Hun begrunnet spørsmålet med at resultatene fra nasjonal deleksamen viser til at det er store forskjeller i prestasjonene knyttet til hvilke karakterer studentene hadde da de startet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland svarte 22. januar og skriver at hun deler Haugens engasjement for at man trenger høyere kvalitet på nyutdannede lærere.

Aasland skriver i svaret sitt at vilkåret for å få innvilget dispensasjon fra nivåkravene for opptak, var at institusjonene sørger for tiltak som styrker studentenes kompetanse og bidrar til økt gjennomføring.

— For tidlig å si

«Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan unntak fra nivåkravene har påvirket gjennomføring og sluttkompetansen til studentene, da vi kun har hatt to år med opptak med dispensasjon», svarer Aasland.

Om resultatene trekker Aaland fram at det er bra at det i snitt er litt færre som stryker enn tidligere, men hun er bekymret over at de som hadde svakest forkunnskaper, presterer dårligst.

«Det er viktig å være klar over at mange tar nasjonal deleksamen i matematikk i første og andre semester som helt ferske studenter. På et femårig studium har studentene fortsatt flere studieår igjen til å utvikle seg og tilegne seg den nødvendige kompetansen. Vi vet også at mange består eksamen når de tar den for andre gang», skriver Aasland.