Viserektor fungerer som direktør

Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

Hun kommer fra NMBU Veterinærhøgskolen, der hun var instituttleder.

– ​​Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen sammen med de dyktige fagfolkene ved instituttet og våre mange samarbeidspartnere, sier Klem i en pressemelding.

Klem har jobbet ved Veterinærinstituttet før, fra 2018 til 2022, da som forsker og seksjonsleder. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad på luftveisinfeksjoner hos storfe.

– Theas brede fagkompetanse og erfaring med tverrfaglig samarbeid vil være styrkende i arbeidet vårt med å møte fremtidens utfordringer innen dyrehelse og beredskap. Thea kjenner allerede Veterinærinstituttet og vårt samfunnsoppdrag godt, og blir derfor en god leder å ha med i arbeidet med å utvikle Veterinærinstituttet videre, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Onsdag åpnet Nasjonalt senter for KI og læring (AI LEARN) ved Universitetet i Bergen (UiB). Dette er et tverrfaglig forsknings- og innovasjonssenter ledet av Universitetet i Bergen og NTNU, med 35 nasjonale og internasjonale partnere fra akademia og offentlig og privat sektor.

Som en del av den nasjonale satsingen på kunstig intelligens, fikk KI-senteret 200 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd i juni 2025, den største enkelttildelingen noensinne til et forskningssenter ved Universitetet i Bergen, skriver UiB selv i en pressemelding.

Senteret skal forske på de menneskelige sidene ved samspill med og bruk av kunstig intelligens (KI). Målet er å skape systemer som sikrer en bærekraftig, inkluderende og ansvarlig integrering av KI, både i offentlig og privat sektor og for alle innbyggere.

– Vi er svært stolte over å etablere et KI-senter i Bergen. Etterhvert som kunstig intelligens påvirker stadig flere deler av livene våre, er det avgjørende å forstå samspillet mellom mennesker og KI, hvordan vi lærer, arbeider, skaper og leder sammen. I AI LEARN vil vi bruke denne forståelsen til å styrke menneskelig handlingskraft og mulighet for deltakelse i et KI-samfunn i stadig utvikling, sier direktør Barbara Wasson.

Avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO, Rebekka Borsch, tar sluttpakke og vil ha sin siste dag i NHO i løpet av februar. Det melder hun selv på sin LinkedIn-profil.

Borsch var statssekretær i Kunnskapsdepartementet for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø 2018-2020.

— Etter snart seks spennende og givende år i skjæringspunktet politikk, næringsliv og teknologi ser jeg meg om etter nye muligheter. Jeg er takknemlig for det fantastiske samarbeidet jeg har hatt med mange dyktige, flotte folk i NHO-familien, i bedriftene og med eksterne samarbeidspartnere, skriver hun.

E24 skrev 3. november at NHO tilbyr frivillige sluttpakker til de om lag 250 ansatte sentralt i organisasjonen.

Det kom inn 39 søknader da HK-dir i oktober lyste ut 45 millioner kroner gjennom sitt Program for Ukraina-kompetanse.

16 av forskningsprosjektene kom gjennom nåløyet og får dele 44,4 millioner kroner. Av disse hører fire hjemme ved OsloMet, blant dem tre ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og et ved Institutt for journalistikk og mediefag.

– Gratulerer så mye til fagmiljøene med tildelingen som utgjør over en fjerdedel av de totale midlene i denne utlysningen, sier prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Tanja Storsul.

– Alle de fire prosjektene vil ta fram viktig kunnskap og forståelse som fremmer samarbeid og bidrar til å styrke norske bidrag til ukrainsk motstandskraft og gjenoppbygging, sier hun.

Hensikten med HK-dirs program er å gjøre norske aktører bedre i stand til å bidra til ukrainsk motstandskraft og gjenreising, og til at ukrainske erfaringer blir nyttiggjort i det norske samfunnet.

I statsbudsjett-forslaget til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har partiene kuttet alle midler til veiledning av nyutdannede lærere, skriver Lærerstudentene i en pressemelding.

De viser til at regjeringen i oktober meldte at de skulle doble midlene til akkurat denne potten.

— Regjeringen og utdanningssektoren har sagt at alle lærere skal få profesjonsfaglig veiledning, men så kutter de hele tilskuddspotten, sier leder av Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Joanna Melby Myhre.

Midlene fra tilskuddsordningen flyttes inn i frie kommunemidler, som skal dekke alle de økte kostnadene for kommunene, melder Lærerstudentene.

— Det er åpenbart store behov i kommunene, men denne tilskuddsordningen skulle gå til kommunene og skolene og barnehagene. Dette er bare et navnebytte på kommunale midler for at Senterpartiet skal kunne skryte uten annen effekt enn at nyutdannede lærere får det kjipere, sier Melby Myhre.

Mange fakulteter ved NTNU melder at de har problemer med å få ansatt økonomer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som har snakket med flere HR-ledere ved ulike fakulteter ved NTNU.

Gjennomgangsmelodien er den samme over alt.

— Vi opplever at det er tøff konkurranse om økonomer, uttaler blant andre Merete Thorsvik, seksjonssjef HR på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet).

Fellesadministrasjonen sliter også med å få ansatt nok erfarne økonomer.

UA har spurt organisasjonsdirektør ved NTNU Bjørn Haugstad om NTNU bør tilby høyere lønn til økonomer.

— Lønn vil alltid være et virkemiddel som må vurderes når man ønsker å tiltrekke flere søkere, svarer han.

Onsdag 26. november vart den nye samarbeidsavtalen mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen underteikna ved HVL campus Bergen.

HVL har samarbeidd godt med Sjøkrigsskolen i fleire år, men no vert samarbeidet styrka og formalisert i ein eigen avtale, skriv HVL i ei pressemelding.

— Med ein ny tryggleikspolitisk situasjon peiker fleire på eit auka behov for at sivile og militære kunnskapsmiljø søkjer saman. Det gjer vi no, og eg ser fram til framhaldet. Tryggleik og beredskap er grunnleggjande for oss, seier HVL-rektor Gunnar Yttri.

Sjøkrigsskolen er lokalisert på Laksevåg i Bergen, og er ein av Forsvaret sine tre krigsskular. Institusjonen driv i hovudsak med leiarutdanning til Forsvaret, og ilbyr tre- og fireårig høgskulestudium som gjev profesjonsutdanning som offiser eller befal i Forsvaret.

I avtalen mellom HVL og Sjøkrigsskolen står det mellom anna følgande:

«Når tilhøva ligg til rette for det, kan partane samarbeida om utdanning gjennom t.d. bachelor- og/eller masteroppgåver eller infrastruktur/lab. Det er ingen økonomiske forpliktingar knytt til den denne overordna avtalen. Partane har ein felles ambisjon om å leggje til rette for tilsetjingar i kombinerte stillingar for å bidra til forsking, innovasjon og utdanning.»

Ulla-Førrefondet bidrar med 10 millioner kroner til etablering av profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Det betyr at UiS har sikret 50 av de 60 millionene som er nødvendige for å dekke oppstartskostnader til det nye studiet.

Universitetsfondet for Rogaland har tidligere bevilget  20 millioner kroner, og nylig ble det kjent at også Sparebankstiftelsen SR-Bank gir 20 millioner kroner.

På statsbudsjettet for 2026 får UiS finansiering av 30 studieplasser i psykologi, men i tillegg trengs midler blant annet til infrastruktur og ansettelser, samt oppbygging av en internklinikk.

Financial Times har på sin årlige rangering av Europas beste handelshøyskoler satt BI på topp i Norge, og som nummer to i Norden.

– Vi har over mange år gjort store investeringer for å bli blant de ledende institusjonene innen forskning og tilby studenter en attraktiv og fleksibel utdanning som etterspørres av næringslivet. Det gjenspeiles i at vi i 9 av de siste 10 årene er rangert som den beste handelshøyskolen i Norge, sier rektor ved Handelshøyskolen BI Karen Spens i en pressemelding.

100 institusjoner får plass på Financial Times sin ranking. Norges Handelshøyskole er også på listen.

BI er på plass 40, opp fra 42 i fjor, mens Norges Handelshøyskole er på plass 51, opp fra 53 i fjor. I fjor falt begge institusjonene på lista.

Handelshøyskolen i Stockholm er den beste i Norden, på 19. plass. Den høyest rangerte danske institusjonen er Handelshøyskolen i København, på 45. plass.

Under Forsknings- og innovasjonsdagen på OsloMet 27. november ble seks prisvinnere hedret for sine kunnskapsbidrag.

De seks er:

• Samfunnsforbedringsprisen: Marthe Indset og Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR
• Innovasjonsprisen: Tulpesh Patel, Institutt for informasjonsteknologi
• Formidlingsprisen: Ingun Grimstad Klepp, Forbrukerforskningsinstituttet SIFO
• Årets masteroppgave: Anders Blomberg, masterstudent anvendt data- og informasjonsteknologi
• Lovende forsker: Bineeth Kuriakose, Institutt for journalistikk og mediefag
• Forskningsprisen: Voldsprogrammet ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA

– Jeg er stolt hver gang jeg er ute og snakker om OsloMet, fordi våre forskere, vår kunnskap og nyskaping har så stor effekt på samfunnet, sa prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid, Carl Thodesen.

Høgskulen i Volda (HVO) gjekk heilt til topps då Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) delte ut prisen for årets Erasmus+-institusjon 2025, skriver HVO i ei pressemelding.

I konkurranse med alle landets universitet og høgskular vart HVO løfta fram som det fremste førebiletet i Noreg på internasjonalisering.

I grunngjevinga rosar HK-dir høgskulen for ein systematisk og langsiktig innsats, særleg for å sende studentar ut i verda, til land både i og utanfor Europa, og for å gi eit godt og inkluderande tilbod til innreisande studentar.

Satsinga på tett oppfølging, mellom anna gjennom det internasjonale samlingspunktet Pangaia, blir framheva som ein nøkkelfaktor bak suksessen.

Studiedirektør Jan Terje Eidset tok imot prisen på vegner av HVO, saman med medarbeidarar frå Internasjonalt kontor. Han peika på at utmerkinga er resultat av arbeid over fleire tiår.

— Vi er stolte og glade for å få denne prisen, seier Eidset.

Høgskulen har årleg rundt 200 innreisande studentar og sender ei lang rekkje studentar ut i verda gjennom Erasmus+.

Norge får 3,08 prosent av forskningsmidlene i Horisont Europa, som er svakt ned fra siste rapportering i april i år.

Det forbigår regjeringens ambisjon om at Norge skal hente hjem 2,8 prosent av forskningsmidlene i Horisont Europa.

– Norske forskningsmiljø gjør det bra i en hard og prestisjefylt konkurranse internasjonalt, og det kan vi være stolte av. Det er viktig for norsk konkurransekraft, og avgjørende for vår evne til å omstille oss, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Det er lavere andel enn i april 2025, da forskerne fikk 3,18 prosent av de utlyste midlene.

Suksessraten, som er andelen innvilgede søknader, har gått fra 23,1 prosent til 21 prosent.

– Nedgangen viser at vi må holde trykket oppe og fremdeles utnytte de gode mulighetene som ligger i programmet. Målet er at Norge fremdeles skal ligge i toppen, sier Aasland.

Høgskulen på Vestlandet markerte denne veka 150 år med ingeniørutdanning i Bergen, ei reise som starta med 26 elevar ved Bergen Tekniske Skole i 1875, og som i dag har utvikla seg til ei av landets største ingeniørutdanningar.

Det melder HVL i ei pressemelding.

Rundt 350 nye ingeniørar blir no årleg utdanna ved HVL.

— Gratulasjonen går til heile HVL, men spesielt til fakultetet, sa rektor Gunnar Yttri då han ønska gjester, tidlegare studentar og tilsette velkomen til markeringa.

Historikar Håvard Brede Aven tok publikum gjennom utviklinga frå eliteskule for «bemidla familiar» til dagens breie utdanningstilbod, medan varaordførar i Bergen, Thomas Flesland, understreka ingeniørane si sentrale rolle i omstillinga næringslivet står i.

Ein av heidersgjestene var Trond Mohn, som gjennom Framostiftinga har bidrege til store investeringar i fagmiljøet.

Dekan Jens Kristian Fosse løfta fram breidda i Fakultetet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap, som i jubileumsåret har over 5600 studentar og tilsette frå meir enn 20 nasjonar.

Internasjonale studenter vender i økende grad blikket mot Europa når de søker masterutdanning i økonomi og ledelse.

Ifølge Financial Times rapporterer flere europeiske handelshøyskoler nå en markant vekst i søknadstallene, enkelte på opptil 11 prosent. Utviklingen skjer parallelt med at mange amerikanske universiteter opplever nedgang i internasjonale søkere.

Årsaken pekes særlig på endringer i amerikansk innvandrings- og utdanningspolitikk, som har gjort det vanskeligere for internasjonale studenter å få visum og opphold etter endt utdanning. Europeiske skoler, spesielt i EU-land med mindre restriktive ordninger, oppfattes som mer forutsigbare alternativer.

For amerikanske universiteter forsterker trenden en allerede krevende situasjon, der mange institusjoner melder om svakere internasjonal rekruttering og økende økonomisk usikkerhet. Samtidig ser europeiske handelshøyskoler muligheten til å styrke sin globale posisjon i markedet.

Kommunen selger en eiendom på Økern i Oslo på betingelsen at det bygges studentboliger der.

Eiendommen legges ut for salg i dag, blant annet på plattformen Finn, og kan huse inntil 450 nye studentboliger. Firmaet Newsec har satt takst til 123 millioner kroner.

– Studentboliger er noe byen trenger, og eiendommen vi selger er i et område i rivende utvikling. Økern kommer til å bli et nytt sentrumsområde, noe som vil bli attraktivt for studentene, sier byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H) i en pressemelding.

Eiendoms- og byfornyelsesetaten gjennomfører salget.

– Flere studentboliger vil avhjelpe det ordinære boligmarkedet. Det er bra for studentene, men også andre som vil kjøpe eller leie bolig, sier Lorentzen.

Fleksibel utdanning Norge (FuN) kårer Hanne Kristin Dypedal til årets nettpedagog.

Dypedal er ansatt ved NLA Høgskolen, hvor hun jobber med utvikling av fleksible nettbaserte studier, opplæring og oppfølging av ansatte.

Hun kombinerer arbeidet med nettstudier med en interesse for nevrovitenskap, noe som gir utslag i forskning på hvordan studenter lærer ved bruk av video.

«Kvalitetsutvalget vil spesielt trekke fram arbeidet med personas for å tilpasse undervisningen til studentenes ulike behov. Personas er i seg selv ikke en ny oppfinnelse, men det oppfattes som innovativt å bruke det i læringsdesign.»

I tillegg til utdelingen av årets nettpedagog, fikk Tore Johnsen ved VID vitenskapelige høyskole og Øyvind Høie Henriksen fra Universitetet i Innlandet, hederlig omtale.

I alt 42 studenter ankom Trondheim med buss søndag kveld, skriver NTNU på sin nettside.

De fleste ble tatt i mot på Moholt studentby av et tverrfaglig team og prorektor Geir Egil Øien. De fikk mat, informasjon og tilbud om videre oppfølging. I tillegg fikk studentene bistand med å kontakte lege om de ønsket det.

Sju studenter ankommer Trondheim mandag. Åtte studenter er fremdeles innlagt på tre sykehus i Sverige.

NTNU, Studentsamskipnaden og Dronning Mauds Minne koordinerer oppfølging av studentene.

Det var lørdag en buss chartret av Erasmus Student Network ved NTNU veltet i Sverige. Ingen av passasjerene skal være hardt skadet. Bussen hadde 56 passasjerer da den kjørte av veien.

Endret antall innlagte studenter fra 11 til 8. Endring gjort 24.11 kl 15.15

NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim forbereder seg på å ta imot den første gruppen av uskadde og lettere skadde studenter etter bussulykken i Sverige. De er ventet tilbake til Trondheim søndag kveld.

Studentene vil få tilbud om helsehjelp når de kommer, opplyser NTNU på sine nettsider.

Trondheim kommune deltar også i planleggingen. Kommunen driver legevakten ved St. Olavs hospital.

NTNU regner med at studentene vil ha behov for helsehjelp og oppfølging både på kort og lengre sikt.

Studentene i ulykkesbussen var utvekslingsstudenter ved NTNU og kommer fra 11 europeiske land, de fleste fra Tyskland. Med på bussen var også en norsk student som var reiseleder.

Studentene kommer fra 42 ulike universiteter, og NTNU opplyser at de søndag skal orientere alle partneruniversitetene om ulykken og om hvordan studentene blir fulgt opp.

Etter det Khrono har fått opplyst, er det finske Timetravels som arrangerer turen for Erasmus Student Network Trondheim. Det var to busser i følget som er chartret fra Saaga Travel. De var på vei til Lappland da den ene bussen kjørte av veien.

Les mer om bussulykken her.

23 pasienter får fortsatt behandling etter lørdagens bussulykke på E45 i Sverige, melder svenske myndigheter søndag morgen.

Skadene varierer mellom moderate og alvorlige. Ingen har livstruende skader.

Bussen som veltet lørdag morgen, var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. En norsk student var også med i bussen som reiseleder og vertskap.

Region Västerbotten opplyser at de totalt har tatt imot 56 skadde fra ulykken. Av disse er 23 fortsatt innlagt og får behandling.

Lycksele sykehus behandler 14 pasienter fra ulykken, fem er på Norrlands universitetssjukhus i Umeå, én er på Östersunds sykehus og tre på Storumans sykestue.

De fleste skadde skal ha fått kontakt med sine pårørende, opplyser Region Västerbotten.

Les mer om bussulykken her.

Politi og militært personell er på plass på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim. Årsaken er at det er funnet flasker på en lab som utgjør eksplosjonsfare.

— Vi har funnet tre flasker med isopropanol som har krystallisert seg. Når det skjer kan det utgjøre en eksplosjonsfare, sier instituttleder Trym Holter.

Stoffet brukes blant annet til å rengjøre elektronikk og optikk.

— Vi har trygget situasjonen, stengt laben og de nærmeste lokalene og bedt om bistand utenfra.

Kontorene og laboratoriene rundt stedet flaskene ble funnet er stengt, og ansatte er bedt om å jobbe fra andre steder.

— Det foregår stille og rolig med relativt lave skuldre. Men vi tar det alvorlig, sier Holter.

Like etter klokken 14 melder instituttlederen at flaskene er trygt ute av bygget.

Administrerande direktør i Forskingsrådet, Mari Sundli Tveit, er attvald som president i Science Europe.

Det skriv Forskingsrådet på si heimeside.

Sundli Tveit har hatt vervet sidan 2023. Science Europe samlar 41 europeiske forskningsfinansiører og forskingsutførande organisasjonar.

Attvalet av Sundli Tveit som president fann stad på Science Europe si generalforsamling i Oslo denne veka, der leiarar frå forskingsorganisasjonar over heile Europa har vore samla for å diskutere internasjonal forskingspolitikk.

— Det er ei stor ære å bli attvald til dette viktige vervet, og eg ser veldig fram til å fortsette arbeidet vi er i gang med i Science Europe, uttalar Sundli Tveit.

— Science Europe skal vere ei plattform for samarbeid og kunnskapsdeling, og bidra til at forsking held fram med å vere eit globalt fellesgode. Saman kan vi sikre at vitskapen held fram med å vere ei drivkraft for innovasjon og ei kraft for det gode, held ho fram.

Alle ansatte ved OsloMet skal gjennomgå opplæring i hvordan håndtere en pågående livstruende voldssituasjon (PLIVO) innen utgangen av januar 2026, melder OsloMet på sine nettsider.

Høsten 2023 gjennomførte OsloMet en tilsvarende opplæring.

Selv om slike hendelser anses som lite sannsynlige, påpeker OsloMet at de kan få alvorlige konsekvenser. Derfor er det svært viktig å rette oppmerksomheten mot dette temaet jevnlig, heter det.

Både nye ansatte og de som allerede har vært gjennom en slik opplæring tidligere skal delta.

- Vi vet at mental trening og bevisstgjøring av handlingsvalg i slike situasjoner kan være avgjørende, og det er derfor viktig at alle ansatte gjennomfører opplæringen, sier rektor Christen Krogh.

Ola Innset er vinner av Eilert Sundts forskningspris 2025.

Innset er ansatt som forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, og har skrevet doktorgrad om tidlig nyliberalisme.

Eilert Sundts deles ut av Oslo Arbeidersamfunn til "forskere hvis vitenskapelige arbeider er av særlig relevans for arbeiderbevegelsen."

Universitetet i Innlandet følger etter flere andre universiteter og setter ned studieavgiftene for studenter fra land utenfor EU/EØS.

— Studieavgiftene har blitt redusert betydelig og satsene er nå endelig bekreftet, men endringen forutsetter en lovendring som må vedtas av Stortinget. Men dette sikrer forutsigbarhet for våre potensielle studenter nå som det internasjonale opptaket vårt er åpnet, sier konstituert prorektor for utdanning, Kai Tore Bakke på inn.no.

For eksempel settes studieavgiften for studieåret 2026/27 på Master i anvendt økologi og Master i anvendt bioteknologi og biomedisin ned fra 271.000 kroner til 68.000 kroner.

Se alle satsene her.

Universitetet i Innlandets (INN) internasjonale opptak åpnet 1. november. Søknadsfristen er 1. desember.

Per 18. november i fjor hadde INN totalt 33 søkere i det internasjonale opptaket. I årets opptak har universitetet til nå 172 søkere.

Fra før har NMBU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og OsloMet varslet at studieavgiften vil bli satt ned.

Antallet internasjonale studenter som begynte ved amerikanske universiteter og høyskoler denne høsten gikk ned med 17 prosent.

Totalt sett falt den samlede internasjonale studentmassen bare med rundt 1 prosent fra forrige studieår. Det melder New York Times.

Ifølge en rapport fra Institute of International Education, rapporterte 57 prosent av de rundt 825 institusjonene som deltok at de hadde færre nye studenter fra utlandet. Tallene viser en økning i nye internasjonale bachelorstudenter, mens nye master- og doktorgradsstudenter gikk ned med 12 prosent. De fleste internasjonale studentene i USA befinner seg i sistnevnte kategori. Fjorårets tall viste også en nedgang, da på 7 prosent.

Det siste året har Trump-administrasjonen innført nye tiltak for studentvisum, blant annet krav om at studenter må ha åpne profiler på sosiale medier slik at myndighetene kan gjennomføre kontroll. På et tidspunkt forsøkte Trump å hindre Harvard-universitetet i å ta inn internasjonale studenter, men forsøket ble stanset av en dommer.

Allerede i oktober viste nye tall en nedgang i internasjonale studenter som dro til USA, den gang rapportert til å være 19 prosent.