120 tidsskrifter «svarte­listet» internasjonalt. Godkjent i Norge 

DOAJ (Directory of Open Access Journals) er et av verdens største registre over fagfellevurderte tidsskrifter med åpen tilgang (open access). 

Det har indeksert mer enn 22.000 tidsskrifter.

Å være indeksert her er et tegn på at tidsskriftet opprettholder visse kvalitetsstandarder. Og omvendt: Når DOAJ bestemmer seg for å avindeksere et tidsskrift, er det grunn til å være på vakt.

De siste årene har DOAJ, som Norge også støtter økonomisk, strammet inn kvalitetskravene, ryddet opp og kastet ut useriøse tidsskrifter.

Mange av tidsskriftene som har blitt fjernet fra databasen, er tidsskrifter norske forskere har publisert i.

Disse er fortsatt godkjent som vitenskapelige tidsskrifter i Norge, som blant annet innebærer at man får publiseringspoeng ved å publisere i dem,  men altså svartelistet i den internasjonale databasen.

Det nasjonale publiseringsutvalget, som er de som godkjenner tidsskrifter i Norge, er i villrede om hvordan de skal forholde seg til disse. 

120 tidsskrifter 

Publiseringsutvalget fikk en orientering om saken på sitt møte forrige fredag.

Der framgår det at DOAJ mellom 2020 og 2024 avindekserte 120 tidsskrifter.

Disse er godkjente publiseringskanaler i Norge.

— Hvis du er et open access-tidsskrift, ønsker du jo å være indeksert i det viktigste internasjonale registeret over open access-tidsskrifter. Det er DOAJ. Og hvis du blir fjernet derfra, kan man tenke det hefter kvalitetsutfordringer med disse tidsskriftene, sier Vidar Røeggen, sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget.

— Vi vurderer at det å være indeksert i DOAJ er et viktig kvalitetskriterium for open access-tidsskrifter, sier han.

Det kan også få helt konkrete konsekvenser for norske forskere at tidsskrifter blir avindeksert. Man kan ikke få støtte til å publisere her, og tidsskriftene kan miste sin godkjenning i Norge. 

Se oversikt lenger nede over hvilke tidsskrifter som er avindeksert. 

Får ikke vite årsaken 

Men et problem for det nasjonale publiseringsutvalget er at det vet lite om hvorfor tidsskriftene har blitt avindeksert.

Røeggen forteller at DOAJ ikke ønsker å dele bekymringsmeldinger som ligger til grunn for å fjerne tidsskrifter.

I orienteringen står det at publiseringsutvalget og kanalregisteret har hatt et møte med DOAJ der de undersøkte muligheten for å få innsyn i begrunnelsen for avindekseringen, utover en generell bemerkning om «journals not adhering to best practice».

Det fikk de ikke.

I en kommentar til Khrono skriver DOAJ at de vil prioritere økt åpenhet om kriterier og beslutninger rundt fjerning av tidsskrifter, men at de ikke uten videre kan dele detaljert informasjon om enkeltsaker. 

Se DOAJs kommentar lenger nede i artikkelen. 

— Burde delt dette 

DOAJ har et dokument med krav til tidsskriftene om blant annet eierskap, økonomi, tydelige etiske retningslinjer og fagfellevurdering. 

De fjerner tidsskrifter de mener ikke lever opp til disse kravene fra sin database, men utdyper ikke hva bruddene konkret består i.

Vidar Røeggen forteller at DOAJ begrunner dette med at de ikke kan offentliggjøre eller dele bekymringsmeldinger de har fått om tidsskrifter.

 — Min umiddelbare ryggmargsrefleks er at de burde delt dette, sier Røeggen, som likevel ser argumentet om at folk kan vegre seg for å varsle hvis varslene blir liggende åpent tilgjengelig.

Han forteller at andre land også har kontaktet DOAJ om det samme, men ingen har fått tilgang til varslene og bekymringsmeldingene. 

Han minner om at tidsskrifter også kan bli avindeksert av mer tekniske grunner.

Et tidsskrift kan ha byttet forlag, fått nye nettsider eller gjort om på eksisterende nettsider, slik at tidligere lenker til for eksempel retningslinjer for fagfellevurdering er døde. Det kan føre til at DOAJ avindekserer tidsskriftet, men at det kommer tilbake etter å ha rettet feilen. Men om det er dette som ligger bak, får man altså ikke vite.

Blant de 120 tidsskriftene er det flest innen pedagogikk og utdanning (12), etterfulgt av biovitenskap (10), geovitenskap (7) og matematikk (7).

Her er hele listen:

Redaktør ved UiB 

Khrono vet ikke hvor mange artikler norske forskere har publisert i de avindekserte tidsskriftene. En stikkprøve for ti av tidsskriftene viser at de hadde mellom ett og 31 norske bidrag. 

Tidsskriftet Electronic Book Review (EBR) hadde 25 vitenskapelige artikler og seks andre typer bidrag fra norske forskere. Det tar for seg den digitale utviklingens betydning for litteratur, kulturteori og kritikk. 

Tidsskriftet, som har professor emeritus Joseph Tabbi ved Universitetet i Bergen (UiB) som redaktør, har ikke svart på Khronos henvendelse om årsaken til at det er fjernet fra DOAJ. 

Mange på lista har små og uavhengige utgivere, men en del utgis av store forlag som MDPI og Springer Nature. 

publisering

Mange mener det er krise for publisering. Her er fire spådommer om framtiden

Må være DOAJ-godkjent for å få støtte 

Det kan få praktisk betydning for norske forskere når tidsskrifter fjernes fra DOAJ.

Som forsker kan du få dekket utgifter til publisering i åpen tilgang-tidsskrifter, som typisk er på 20-30.000 kroner. Men da er det et krav at tidsskriftet er registrert i DOAJ.

DOAJ påvirker også hvilke tidsskrifter som skal være godkjent i Norge.

Dagens praksis er automatisk å fjerne godkjenningen for åpne tidsskrifter som ikke lenger indekseres av DOAJ, dersom heller ikke norske forskere publiserer i tidsskriftet.

— Hvorfor gjør dere det?

— Vi tenker at det er et eller annet problem med disse tidsskriftene. Vi får ikke innsikt i hva problemet er, det holder de for seg selv. Men vi vet at det er ett av kriteriene til DOAJ som ikke etterleves. Dette, i kombinasjon med statistikk som underbygger at tidsskriftet ikke fremstår som en sentral kanal for norske forskere, gjør at vi tenker at vi foreløpig tar det ut. Og hvis det skal inn på nytt, må det vurderes på nytt, sier Røeggen.

Dette gjør de imidlertid bare når ingen norske forskere har publisert der de siste fem årene.

Voksende bunke med tidsskrifter 

Så de 120 avindekserte tidsskriftene med norske forfattere vet de ikke helt hvordan de skal forholde seg til.

Det er en voksende bunke med tidsskrifter som av ukjente grunner har mistet godkjenningen sin i DOAJ, og som norske forfattere har publisert i.

— Hva gjør dere med disse?

— Der er vi litt mer usikre. Foreløpig har vi ikke helt visst hva vi skal gjøre med dem. Vanligvis har vi diskutert publiseringskanalenes kvalitet med de ulike fagkomiteene våre. Utfordringen vår er at vi ikke har informasjon om hvorfor DOAJ har fjernet tidsskriftene. Da er det vanskelig for oss å hente råd fra for eksempel fagkomiteene for matematikk, fysikk og litteratur. Vi trenger mer informasjon før vi kan involvere fagkomiteene. Så den listen med tidsskrifter med norske forfattere ligger litt på vent hos oss, sier Røeggen. 

publisering

Forlagene tjener milliarder mens forskerne jobber gratis: — Helt ko-ko

Dette sier DOAJ 

Redaksjonssjef Matt Hodgkinson i DOAJ sier i en i skriftlig kommentar til Khrono at de setter pris på og forstår den norske tilbakemeldingen om behov for mer informasjon.

Han skriver videre at en av deres prioriteringer i 2026 er å «forbedre åpenheten rundt våre kriterier og beslutninger». 

— På grunn av arbeidsmengden som er involvert i å dele mer detaljer uten å bryte vår konfidensialitetspolicy og behovet for å sikre bærekraft, er det imidlertid viktig at vi forbedrer åpenheten på tvers av virksomheten vår, snarere enn som svar på konkrete henvendelser», sier Hodgkinson.

Han forteller videre at de vil bruke listen med 120 tidsskrifter til å dobbeltsjekke begrunnelsene for at de er fjernet. 

— Det er verdt å merke seg at fjerning fra DOAJ viser at tidsskriftet for øyeblikket ikke oppfyller våre kriterier, men ikke nødvendigvis at de driver med kritikkverdige praksiser. Tidsskrifter som fjernes, kan søke på nytt etter seks måneder, med mindre de eller forlaget deres er utestengt fra DOAJ.

— Ikke bortkastet 

Vidar Røeggen forteller at kanalregisteret har nedsatt en referansegruppe av bibliometrikere som skal se på saken og komme med en anbefaling om hva de skal gjøre, for eksempel om informasjonen de trenger kan skaffes andre steder.

— Men det er en del norske forskere som har publisert i disse tidsskriftene. Hvordan skal de forholde seg til at tidsskriftene er avindeksert? Er dette diskrediterte tidsskrifter, og artiklene bortkastet?

— Nei, på ingen måte. For norske forskere er kanalregisteret den viktigste kilden. Vi jobber kontinuerlig med å sammenstille kanalregisteret med andre eksterne kilder, deriblant DOAJ. Men i denne saken må vi komme fram til en konklusjon, og vi trenger mer informasjon. Det kan, som sagt, også handle om perifere problemstillinger som egentlig ikke handler om kvalitet. Vi kan ikke risikere å kaste ut tidsskrifter for eksempel bare fordi de har byttet nettside og glemt å oppdatere DOAJ.

publisering

Disse 500 forskerne publiserer mest i Norge