Beredt til å gå i fengsel om de taper kampen 

Beograd (Khrono): — Det er en klar risiko ved å være studentdelegat og demonstrere slik vi gjør, men akkurat nå er vi beskyttet av at vi er så mange som demonstrerer, sier studentdelegat Veljko Aleksitsj (21) til Khrono.

— Dersom kampen vår ikke fører frem, så er det sannsynlig at flere av oss blir arrestert. Dessverre har rettsapparatet vist seg å være like ille som regjeringen. Personlig har jeg ikke noe imot om jeg må i fengsel. Det blir nok maksimum ett år.

Studentdelegaten er staselig antrukket og ser ut som han skal på ball da Khrono møter ham. Han vedgår at sist han brukte denne dressen faktisk var da han skulle på ball for å feire at han var ferdig med videregående. 

Samme kveld skal 21-åringen motta en pris på vegne av studentdemonstrantene ved Universitetet i Beograd, for deres innsats mot korrupsjon og kamp for at noen stilles til ansvar etter at taket på togstasjonen i Novi Sad raste og drepte 16 personer for snart syv måneder siden. 

Prisen skal deles ut under en bankett i regi av den europeiske bevegelsen i Serbia. Som begrunnelse for prisen sier organisasjonens leder ifølge nettstedet Vreme: 

— Deres kamp er ikke bare for akademia. Det er en kamp om selve sivilsamfunnet — en grunnleggende, europeisk og ikke minst moralsk kamp.

De serbiske studentene har støtte fra de aller fleste ansatte ved universitetene, og også svært mange i befolkningen. 15. mars anslås det at over 300.000 tok til gatene for demonstrere mot regjeringen, ifølge BCC.

Serbia

Universiteter risikerer nedleggelse: — Vi er under hevnangrep

EU-krever reformer mot korrupsjon

Det internasjonale presset mot den serbiske regjeringen øker. Serbia har søkt om å bli medlem av EU og har status som kandidatland. Det forplikter.

Både Europarådet og EU-parlamentet har kritisert den siste utviklingen i Serbia sterkt.

Nylig la EU-parlamentet fram en rapport om Serbia som slår fast at regjeringen må gjennomføre antikorrupsjonsreformer og beskytte den lovgivende makt dersom de skal ha håp om å en dag inkluderes i unionen. 419 stemte for å vedta rapporten og 113 imot.

Europarådet har tidligere kommet med en uttalelse der det ber serbiske myndigheter sikre demonstrantenes sikkerhet og forbedre forholdene for sivilsamfunnet og menneskerettighetsforkjempere i Serbia.

Europarådets kommissær Michael O’Flaherty har bedt myndighetene raskt iverksette etterforskning av alle voldshandlinger begått under demonstrasjoner og stille de ansvarlige for Novi Sad-ulykken for retten.

I de fleste byer i Serbia har studentdemonstrantene til nå også hatt fordelen av at mange i politiet og sikkerhetsstyrkene i stillhet støtter dem. Selv om det i noen byer, som i Novi Sad, har vært tilfeller av politivold. 

— Dette gjør det vanskeligere for regjeringen å drive med masseundertrykkelse, sier Aleksitsj.

Forrige uke var EU-kommissær Kaja Kallas i Beograd, der hun gjorde det klinkende klart at EU-medlemskap ikke kommer på tale før den serbiske landet har gjennomgått en rekke reformer. 

— Reformer er det som skal til for at Serbia nærmer seg EU-medlemskap. Ekte fremgang må skje her i Beograd, og de neste skrittene er veldig klare. De handler om pressefrihet, å bekjempe korrupsjon og valgreformer, slo hun fast.

Studentene organisert ved direkte demokrati

EUs press på den serbiske regjeringen har økt som følge av studentdemonstrasjonene. Demonstrasjonene har pågått helt siden ulykken i Novi Sad. I starten av desember begynte de første blokadene av universitetene, som en del av demonstrasjonene.

I løpet av kort tid sluttet studenter ved alle universitetene i Serbia seg til aksjonene og blokkerte sine egne universiteter. Dette til tross for at studentdemonstrantene ikke har noen felles plattform eller ledelse.

— Hvert fakultet har sitt eget direktedemokrati, der alle avgjørelser tas ved avstemming. Disse fakultetene utnevner deretter studentdelegater, som forhandler med de andre fakultetene og deltar i møter sammen med de ansatte ved universitetet, forteller Veljko Aleksitsj. 

Har egen grunnlov

Delegatene har ingen stemmerett på vegne av fakultetet og alle avgjørelser må tas tilbake til det lokale fakultetet for avstemming. Det er møter med avstemminger hver eneste dag, bortsett fra søndag. Møtene varer mellom tre-fire og opp til åtte timer. 

Hvert eneste fakultet har også sin egen grunnlov, med regler for alt fra avstemming til samarbeid med de ansatte ved fakultetet.

— Mellom de ulike universitetene er det ingen formelle kontaktstrukturer. Kun uformelle, forklarer Aleksitsj, og legger til at det er store forskjeller mellom både fakulteter og spesielt universiteter i hvordan de opererer. Noen er langt mer radikale enn andre.

Det er blant annet store forskjeller mellom hvordan de samarbeider med de ansatte ved universitetene. Noen studenter tillater de ansatte å bruke universitetslokalene som normalt. Så lenge de ikke underviser. Andre forbyr all møtevirksomhet. I Beograd har de til felles at ingen slipper inn journalister i de blokkerte byggene. 

— Vi er egentlig ikke enige om så mye på tvers av universiteter, bortsett fra at vi ønsker at noen skal stilles til ansvar for Novi Sad og at vi ønsker nyvalg. Det er veldig lite koordinering, sier Aleksitsj.

Løp fra serbia til belgia

Løp 2000 kilometer for å møte EU-parlamentet

Presset øker

Akkurat nå er presset på både demonstranter og de ansatte stort. Myndighetene holder tilbake lønn til de ansatte og er i gang med å gjennomføre en ny lov som kan føre til at universitetene som støtter studentene mister akkreditering.

Dette gjør at flere universitetsansatte har tatt til orde for å starte opp igjen med noe undervisning for å redde universitetene. 

— Akademikerne må kjempe sammen tilbake, men hvordan skal vi kunne kjempe mot regimet om vi strever økonomisk og er uten et universitet? spør visedekan ved fakultet ved statsvitenskap Aleksandra Krstitsj til Khrono.

Veljko Aleksitsj har vært engasjert i demonstrasjonene siden start, blant annet som mediekontakt og nå som studentdelegat. Som andreårsstudent i statsvitenskap ser han tydelig utfordringene systemet medfører. 

— Det finnes ikke et koordinert, felles svar på presset vi nå blir utsatt for. Presset er så stort at vi må komme opp med en plan veldig snart, sier Aleksitsj.

Strukturen med direktedemokrati har hatt fordelen av at det blir vanskeligere for myndighetene å peke ut enkeltpersoner blant demonstrantene, som mål for svertekampanjer eller andre represalier. 

Systemutfordringer

Utfordringene med systemet er imidlertid mange, selv om de som regel klarer å løse dem fortløpende. Aleksitsj nevner blant annet: 

• Fordi plenumsmøtene der avstemmingene foregår varer så lenge, så er det få som deltar sammenlignet med antallet som deltar i blokaden og demonstrasjonene. Derfor er det lett å kuppe disse møtene dersom man avtaler med en gjeng hvordan man skal stemme.
• Noen er mer aktive enn andre, og en del har uttrykt at de føler seg overkjørt av de sterkeste stemmene. Nylig bestemte flertallet derfor at de ikke lenger skal ha en arbeidsgruppe ved fakultetet for statsvitenskap som forbereder saker. 

— Jo lenger dette varer, jo vanskeligere blir det å opprettholde det direkte demokratiet. Noen studenter er veldig aktive og andre mer tilbakelente og for hver dag som går blir avstanden mellom disse større, konstaterer Aleksitsj.

— Vi kan ikke fortsette slik for alltid, sier han.

— Mye å lære av studentenes organisering

Vladimir Mihitsj er førsteamanuensis i psykologi ved Novi Sad-universitetet i Serbia og er imponert over studentdemonstrantenes standhaftighet og kreativitet.

Hver dag når Mihitsj skal på jobb, må han signere seg inn hos studentene før han slipper inn på fakultet.

— Selv om det ikke er undervisning, så organiseres det seminarer, debatter og mange andre sosiale aktiviteter. Vi har språkklubber, leseklubber og så videre, forteller han til Khrono på telefon.

Mihitsj synes systemet med direktedemokrati er veldig interessant, selv om det ikke er så effektivt.

— Det er veldig spennende for oss ansatte å se hvordan de organiserer seg og hva de skaper av ideer. Vi lærer masse om samhold og hva et universitetet bør være som ikke bare handler om undervisning og forskning, sier han.

Han mener universiteter fremover bør lære av dette og ha en enda mer betydningsfull rolle i samfunnet og være en motor for sosial endring. 

— Som forskere bør vi ikke bare sitte isolert på våre små kontorer, men vi bør ha plikt til å si fra når vi ser at det begås urett, sier han.

SERBIA

Serbiske akademikere får kun forske én time om dagen

Nytt politisk parti

Studentdelegat Aleksitsj håper EU vil gjøre enda mer for å hjelpe. Ikke minst ved å gjøre det klart for regjeringen at de ikke kan fjerne universitetenes akkreditering og at de må gi de ansatte lønn.

— Enten må regjeringen møte våre krav, ellers er det nok mange blant de som har støttet oss som vil dra utenlands. Noen har allerede reist. 

Men fortsatt har han håpet om at deres krav vil vinne fram om de bare holder ut og fortsetter demonstrasjonene.

Dersom det blir nyvalg vil studentene samlet stille seg bak valglisten til et nydannet parti. Hvem som er på listen, vil holdes hemmelig så lenge som mulig, for at myndighetene ikke skal kunne rette angrep mot kandidatene. 

— Men vi har bestemt at det ikke vil være studenter blant kandidatene på listen, men det vil være professorer og andre fra helt andre bransjer. Dersom partiet vinner vil deres fremste jobb være å skape et ordentlig demokrati i Serbia, forteller Aleksitsj. 

Khrono har kontaktet den serbiske regjeringen for kommentar, men har ikke fått noe svar.