Bruker nær 90 millioner på å bygge opp ny utdanning. Får ikke satt i gang

Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) har brukt og vil bruke opp mot 90 millioner kroner på å bygge opp sine fagmiljøer innen psykologi for å tilfredsstille krav fra myndighetene.

I Stavanger utgjør oppstartskostnaden om lag 60 millioner kroner, i Agder rundt 30 millioner.

Begge har akkreditering av nye profesjonsstudier i psykologi i boks, men finansieringen av studieplasser mangler fortsatt. 

Skuffelsen var stor da det heller ikke i revidert nasjonalbudsjett kom løfter om statlig pengestøtte. Dermed kan de se langt etter nye studenter og oppstart.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier at regjeringen hele veien har vært tydelig på at universitetene ikke kan forvente seg mer penger til studieplasser til disse nye utdanningene, og at de kan velge å omprioritere egne ressurser for å skape økonomisk rom for utdanningene.

— At det ikke kom penger nå i revidert nasjonal budsjett er mildt sagt uheldig, og veldig skuffende, sier stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) fra Agder.

egnethetstest

Mener egnethetstest kan være til fare for pasienter

Også Høyre ønsker fortgang

Også Torunn Høyum-Eriksen (H) på Agder-benken ønsker fortgang for profesjonsutdanningen i psykologi ved Universitetet i Agder.

I et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren peker hun på at Agder er en region med store levekårsutfordringer, og mer enn 90 prosent av kommunene i Agder opplever det som utfordrende å rekruttere psykologer. I tillegg er det betydelig underkapasitet i utdanningen av psykologer i Helse Sør-Øst. 

— Oppstart av profesjonsstudium i psykologi har vært høyt prioritert av UiA og regionen i mange år. Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at den godkjente profesjonsutdanningen kan komme raskt i gang, spør høyrepolitikeren.

— Stor psykologmangel

Thorsvik fra Venstre trekker på sin side fram at det er stor psykologmangel nettopp i Agder. Hun peker på tall som tilsier at det i snitt er 27.000 innbyggere per psykolog i denne helseregionen.

— Det er mange Agder-kommuner som ikke klarer å rekruttere den psykologkompetansen de er lovpålagt å ha tilgjengelig i kommunen, sier hun.

Agder er et av fylkene som kommer dårlig ut, da seks av 25 agderkommuner mangler kompetansen, ifølge SSB. 

— Det er viktig for rekrutteringen at utdanningen av denne kompetansen skjer regionalt. Regionen har akutt behov, og Universitetet i Agder står klare, men det stopper opp når de ikke får den nødvendige økonomiske støtten. Arbeiderpartiet svikter her Sørlandet, sier Thorsvik.

Hun legger til at nettopp hennes eget parti har satt av penger i sitt alternative budsjettforslag til psykologiplasser både i Agder og Stavanger. I likhet med SV, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Rødt.

— Arbeiderpartiet sier de styrker arbeidet med psykisk helse, men de gjør ikke det når de nedprioriterer et så viktig tiltak i to regioner der behovet nettopp for psykologer er desidert størst, sier Thorsvik.

Ikke automatikk i mer penger

Sigrun Aasland svarte på spørsmålet i Stortinget fra Høyres Høyem-Eriksen for noen dager siden. Der trekker hun fram en formulering fra stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler fra 2021 som redet grunnen for at flere kunne tilby denne utdanningen.

I meldingen heter det: «Regjeringen vil understreke at denne praksisendringen ikke innebærer at institusjoner som får nye gradsrettigheter, automatisk får økte bevilgninger. Finansiering og fordeling av eventuelle midler til nye studieplasser vil håndteres gjennom ordinære budsjettprosesser». 

— Det har altså vært tydelig for universitetene og høyskolene at det ikke automatisk følger midler til nye studieplasser med, når intuisjonene avgjør at de vil søke akkreditering på nye fagfelt og opprette nye studietilbud, skriver Aasland.

Hun legger til at institusjonene kan hente ressurser til økt utdanningskapasitet på prioriterte områder ved å redusere kapasiteten på andre områder eller gjøre andre omdisponeringer. 

— Jeg mener at regjeringens viktigste jobb er å legge til rette for gode overordnede rammebetingelser for universiteter og høgskoler, samtidig som institusjonene må ta sitt ansvar for dimensjonering og utvikling av studieporteføljen, slik at de kan gjøre gode prioriteringer opp mot samfunnsbehovene innenfor de rammer som stilles til rådighet, skriver Aasland.

Skuffet over svar

Torunn Høyum-Eriksen (H) er skuffet over svaret.

— Jeg synes svaret var skuffende av to grunner. For det første er jeg er litt overrasket over at statsråden ikke hadde tatt seg bryet med å undersøke at akkrediteringen fra Nokut faktisk var på plass, særlig siden hun er kjent med at hele Agder-regionen venter på dette.

I svaret datert 10. juni skriver Aasland at UiA kun har en betinget akkreditering, men endelig akkreditering fra Nokut kom 3. juni. 

— For det andre er svaret i seg selv skuffende og inneholdt lite nytt. Agder har et særlig stort behov for psykologer og levekårsutfordringene er store. Det burde statsråden tatt hensyn til, sier Høyum Eriksen, som også er leder av fylkesstyret for KS i Agder.

Hun er en av flere sentrale regionale aktører som i et innlegg i Fædrelandsvennen 18. juni oppfordrer regjeringen til å sette av de nødvendige midlene slik at UiA kan komme i gang med studiet fra 2026.

psykologi

Lover ingen penger til psykologiplasser

Mangler 400 psykologer

Norge mangler 400 psykologer, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra 2024. Nær halvparten av psykologene i Norge blir utdannet i utlandet.

Lenge var det bare Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet som fikk lov til å tilby profesjonsutdanning i psykologi. For to år siden ble dette endret, og regjeringen åpnet muligheten for andre universiteter til å etablere tilsvarende studer.

Både Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger har deretter bygget opp fagmiljøer og brukt mye tid og krefter på søknader for å få lov til å tilby profesjonsstudiet i psykologi.

For Universitetet i Agder sin del falt den siste brikken på plass tidlig i juni. Begge universiteter er nå godkjent av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for å tilby profesjonsutdanning i psykologi.

PROFESJONSUTDANNING

Nokut-komite anbefaler psykolog­utdanning i Stavanger

Investeringer i millionklassen

Rektor Klaus Mohn ved UiS sier til Khrono at da Stortinget opphevet monopolet på master i rettsvitenskap og profesjonsstudium i psykologi i 2021, tolket hans universitet dette som et signal om det var behov for flere utdanningsinstitusjoner som kunne tilby disse studiene i Norge. 

— UiS søkte om akkreditering og er i dag godkjent for å kunne utdanne både jurister og psykologer, noe som svarer på samfunnets behov. Dette har kostet tid og innsats fra vitenskapelig og administrativt personell, men ikke noe utover det, sier Mohn.

— Dere oppgir 60 millioner i oppstartskostnader. Hva ligger i dette tallet? 

— Når vi har omtalt oppstartskostnader, har dette dreid seg om engangsinvesteringer i utstyr og infrastruktur nødvendig for å kunne tilby profesjonsstudium i psykologi. Vi skal blant annet opprette en internklinikk tiltenkt utvalgte pasientgrupper med lettere psykiske lidelser, som vil fungere som praksisarena for studentene. I 2024 fikk vi deler av denne oppstartsfinansieringen fra private givere, under forutsetning om at vi fikk studieplassfinansiering over statsbudsjettet 2025, sier Mohn.

Mohn forteller at UiS har bedt om studieplassfinansiering til 48 studieplasser. 

— Vi har tidligere gjort et grovt estimat på 78 millioner kroner årlig, fullt opptrappet med 48 studieplasser. Nå går vi kritisk gjennom studieplaner, ressursplaner og arealbehov med mål om få ned kostnadene til 50 – 60 millioner kroner i året, sier Mohn.

Han trekker fram at kategori 2, som profesjonsstudium i psykologi har blitt plassert under i det nye finansieringssystemet for høyere utdanning, vil gi dem om lag 30 millioner kroner per år i basisfinansiering. 

— For UiS har et studium av høy kvalitet vært førende i hele prosessen, og vi vil gjøre de nødvendige interne omprioriteringene for å dekke gapet mellom statlig finansiering og faktiske kostnader, sier Mohn.

Regional støtte

Begge universitetene forventer 40-50 studieplasser knyttet til sine profesjonsstudier i psykologi. I tillegg kommer altså oppstartskostnader.

I Stavanger har to regionale fond bidratt med til sammen 30 millioner, men det ene, Ulla-Førrefondet, trakk sin støtte på 10 millioner i desember 2024 da det ble klart at det ikke kom studieplasser til profesjonsstudiet ved UiS på statsbudsjettet for 2025.

Universitetet i Agder har fått støtte til å bygge opp studiet fra blant andre Aust-Agder kompetansefond og Sørlandets kompetansefond.

På spørsmål om hvor mye UiA har brukt hittil på å bygge opp psykologistudiet, svarer dekan Anders Johan W. Andersen:

— Det er ikke udelt enkelt å finne en sum med to streker under, men et overslag vil være cirka 30 millioner, inkludert både interne og eksterne midler som er fordelt cirka 50/50.

UiA fikk tilsagn om akkreditering i februar, og 3. juni kom brevet fra Nokut med den endelige akkrediteringen, etter at UiA hadde dokumentert at universitetet hadde ansatt enda en forsker innen utviklingspsykologi.