Campuspoliti og ICE samarbeider: — Vi er redde

Miami (Khrono):  Det nærmer seg slutten av dagen ved universitetet i Miami. De fleste forelesningene er over da mobiltelefoner over hele campus begynner å pipe. Meldingen er kort: ICE er observert i området.

Studentene vet hva det betyr: Biler uten registreringsskilt, sotede vinduer, maskerte menn.

Det som følger er et koordinert system av varsler og logistikk som har vokst fram siden Donald Trump kom til makten igjen for over ett år siden: Hvor befinner ICE seg? Hvor er de på vei? Hvem kan observere? Er de som kan være i fare i sikkerhet? Er advokater kontaktet?

Det finnes uformelle varslingsnettverk ved universiteter over hele USA. De er etablert for å beskytte udokumenterte studenter. Men ved FIU mener mange at situasjonen er annerledes.

– Vi er alle redde, sier Alexandra Gopi til Khrono.

USA

Frykt og angst preger semester­start i Minneapolis

Slik ble partnerskapet til 

Gopi studerer statsvitenskap og leder studentorganisasjonen Icebreakers, som informerer studenter om hvilke rettigheter de har i møte med immigrasjonsmyndighetene.

Bakgrunnen for uroen er en såkalt 287(g)-avtale – et partnerskap mellom føderale immigrasjonsmyndigheter og lokalt politi. Ordningen ble innført under president George W. Bush og var opprinnelig ment å gjøre det enklere å identifisere og deportere uregistrerte personer som ble pågrepet for kriminalitet.

I 2025 besluttet Floridas guvernør, Ron DeSantis, at også universitetspoliti burde inngå slike avtaler med ICE. Dermed fikk campuspolitiet ved flere universiteter, blant dem FIU, opplæring og myndigh1et til å utføre visse immigrasjonsrelaterte oppgaver.

Inntil da hadde utdanningsinstitusjoner i praksis vært ansett som «følsomme områder», der håndheving av immigrasjonsregler som hovedregel ikke skulle finne sted. Retningslinjene, som også omfattet kirker og sykehus, var ment å sikre at folk kunne oppsøke utdanning, helsehjelp og religiøse arenaer uten frykt.

– Vi er alle redde

– Vi er en internasjonal skole med studenter fra hele verden, sier Gopi.

Holder seg hjemme

FIU har rundt 3800 internasjonale studenter fra mer enn 140 land. Ifølge universitetet har 18 studenter fått visumene sine tilbakekalt siden avtalen ble inngått i april i fjor.

Men ifølge Gopi er de indirekte konsekvensene større.

– Før hørte du språk fra hele verden når du gikk over campus. Nå holder mange internasjonale studenter seg hjemme. De deltar ikke lenger i studentlivet. Kulturen ved FIU er i ferd med å forsvinne, sier hun.

Hun mener tilliten mellom studentene og universitetsledelsen er svekket – og det samme gjelder forholdet til campuspolitiet.

USA

Ny rapport om amerikansk akademia under Trump: — Katastrofe­år

– Tredd over hodene våre

Tania Lopez, professor i engelsk, og generalsekretær i fagforeningen for de vitenskapelig ansatte ved FIU, sier avtalen kom overraskende.

– Vi fikk vite om den gjennom mediene. Dette ble tredd over hodene våre, sier hun til Khrono.

De ansatte ba om et møte med universitetets politisjef, Alexander Casas.

Ifølge Lopez forklarte Casas at han hadde besluttet å inngå avtalen etter dialog med andre universiteter, og at han ikke trengte godkjenning fra rektor eller styret.

Khrono har kontaktet Alexander Casas for kommentar, uten å få svar. 

I en uttalelse til universitetets avis, Panthernow.com, har han tidligere sagt at han foretrekker at immigrasjonshåndheving på campus utføres av politifolk «som kjenner universitetet og studentene».

– Katastrofalt

Phillip Stoddard, professor emeritus ved FIU og tidligere ordfører i South Miami, er blant kritikerne.

Som ordfører nektet han ICE tilgang til byen.

– Det viktigste politiet har, er tillit. Den har campuspolitiet kastet bort ved å signere denne avtalen, sier han.

Stoddard stiller spørsmål ved hvem som i praksis kontrollerer samarbeidet.

– Politimester Casas sier at han bestemmer, og at hans jobb er å sørge for at føderale ordre gjennomføres på en måte som er best for universitetet. Men vi vet ikke hvordan dette faktisk fungerer. Min erfaring er at ICE gjør det de vil, sier han.

Frykt og usikkerhet

Casas har argumentert med at ICE uansett har myndighet til å operere på campus, og at avtalen sikrer at universitetets egne politifolk er involvert.

Lopez er uenig.

– ICE kan komme på campus, men de har ikke automatisk tilgang til klasserom eller studentboliger. Campuspolitiet kan bevege seg fritt. Når de nå samarbeider med ICE, betyr det i praksis at ICE får en tilgang de ikke hadde før, sier hun.

Lopez beskriver et universitet preget av usikkerhet.

Fire medlemmer av campuspolitiet har fått opplæring gjennom 287(g)-ordningen. Hvem de er, er ikke offentlig kjent.

– Det kan være hvem som helst. Studentene vet ikke hvem de kan stole på, sier Lopez.

Hun mener frykten har konkrete konsekvenser.

– Tror du en internasjonal student som har vært utsatt for overgrep, vil gå til politiet nå? Jeg vet om studenter som ikke møter opp til forelesninger. Jeg vet om studenter som trenger psykisk helsehjelp, men som ikke tør å be om det.

Lopez, som selv flyktet fra Cuba, sier hun kjenner på uroen.

– Jeg forlot et regime jeg opplevde som undertrykkende. Det jeg flyktet fra, ser jeg nå konturene av her, sier hun.

Florida International University svarte ikke på gjentatte intervjuforespørsler.

Geopolitikk

Han trykte «like» på Trump-kritisk innlegg. Da reagerte amerikanske myndigheter