Du kan ikke kritisere en platt­form du aldri har forsøkt å forstå

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Egil Kristensen skriver i Khrono at han hater LinkedIn. Det er «klamt» og «fullt av selvskryt». Mandag møtte jeg ham til debatt i Dagsnytt 18 på NRK. Der uttalte Kristensen selv følgende: – Jeg har ikke helt forstått hva jeg er på jakt etter på LinkedIn. Jeg har ikke brukt noen krefter på dette. Jeg har ikke hatt noen voldsom interesse av det heller.

Kritikken kommer altså fra en som etter egne ord ikke aner hva han skal bruke LinkedIn til, og ikke har hatt interesse for å sette seg inn i det. Til å lede et fakultet ved et universitet, har han med andre ord gjort overraskende lite forskning på det han uttaler seg om.

Debatt ● Egil Kristensen

Klamt og kleint på LinkedIn

LinkedIn gir først verdi når du vet hva du vil bruke den til. Skal du formidle forskning? Bygge omdømme? Rekruttere? Ingen mål, ingen mening.

Egil har 450 kontakter på LinkedIn. En plattform som består av rundt én milliard brukere. Likevel uttaler han seg som om han har full oversikt over alt innhold som finnes på plattformen.

LinkedIn er også laget slik at alle ser hver sin individuelle feed av innlegg, basert på hva du har engasjert deg i av annet innhold på plattformen. Kristensen har kun én gang kommentart på et innlegg som ikke er sitt eget. Dette er et standardinnlegg fra en som feirer en ny jobb.

Alt algoritmen vet om Kristensen, er at han ønsker mer av slike standardinnlegg. Han har altså bedt om å få opp mer av det verdiløse innholdet han selv kritiserer.

Det blir som å gå inn på TikTok, like en video av en skilpadde, og så skrive en kronikk om hvor forbanna du er på TikTok som bare består av videoer av skilpadder.

Debatt ● Olga V. Lehmann og Elisabeth E.S. Rongved

Fifty shades of LinkedIn: Rom for nyanser, empati og frihet

I Dagsnytt 18 ble jeg av Kristensen omtalt som «sånne folk» og «høy på meg selv». Blant annet fordi jeg «skriver om meg selv at jeg har en av de viktigste profilene i Norge, sammen med Nicolai Tangen og Petter Stordalen».

Rangeringen Kristensen viser til, er en automatisk liste generert av Favikon.com. Denne ser på antall følgere, aktivitet, engasjement også videre. Jeg er stolt over å være helt der oppe med de største navnene i norsk næringsliv. Hvis det er å være «høy på meg selv», skal jeg eie den.

Det jeg ikke kjøper, er at han i NRK-sendingen omtalte oss som «en gjeng». En gjeng alle dilter etter og kopierer det glatte språket til.

Verken jeg, Tangen eller Stordalen har et spesielt glatt språk. Faktisk har jeg fått kritikk for å være for direkte i innleggene mine. Jeg har heller aldri bedt verken Kristensen eller noen andre om å «dilte etter meg». Både han og alle andre er frie til å dilte i akkurat den retningen de vil.

LinkedIn er ingen perfekt plattform. Folk er der som representanter for sine arbeidsgivere. Derfor må de opptre profesjonelt. En bi-effekt er at det da kan bli i overkant stivt og positivt. Men verken jeg, Kristensen eller noen andre må opptre i tråd med den tonen.

SOSIALE MEDIER

Bluesky danker ut X: Deler mer ny forskning. — Blitt en søppelkasse

Løsningen er enkel: Scroll forbi innhold du ikke liker, engasjer i innlegg du setter pris på og skriv i den tonen du selv vil.

Kristensen mener imidlertid at forskermiljøet er nødt til å holde seg utenfor «gjengen» på LinkedIn. De skal ikke menge seg med folket.

Jeg lurer på om det egentlig er det alt handler om: En følelse av å stå på utsiden. En følelse av at ikke nok folk får med seg det Kristensen mener er viktig. Løsningen er i så fall ikke å gå til angrep på oss som har jobbet strategisk og lykkes med å gjøre vårt arbeid synlig.

Jeg blir ikke sint i denne debatten. Jeg får heller empati. Kristensen gjør en viktig jobb, og jeg har stor respekt for arbeidet hans arbeidsplass gjør. Jeg skulle derfor ønske han ikke svarte på andres positivitet med avstand og irritasjon. Jeg skulle ønske han så at LinkedIn kan være et nyttig verktøy for ham og forskningsbransjen – om han velger å bruke det, på sin måte.

Egil skrev at LinkedIn mangler ironi. Selv hadde han aldri postet et ironisk innlegg på LinkedIn. Han mener språket er glatt og innhold umenneskelig. Selv har han 19 innlegg på et år, hvor samtlige kun er linker til kronikkene sine.

Jeg mener premisset for å komme med kritikk mot innholdet på en hel plattform er at du selv aktivt bidrar med det du mener mangler. Det gjør ikke Kristensen.

Jeg siterer Ida Jackson: «Enten står du på scenen selv, eller så er du tilskuer. Er du tilskuer, kan du gi applaus – eller gå hjem.»

Jeg håper Egil tar scenen. Og da for å snakke om det han virkelig kan – for det er langt viktigere enn hva han måtte mene om tonen i sin egen, begrensede LinkedIn-feed.