Faglig med­bestemmelse sikrer akademisk frihet og oversiktlig styring

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2023 og i årene før, opplevde Høgskulen på Vestlandet en serie konflikter hvor ansatte opplevde at deres perspektiver ikke ble ivaretatt ved institusjonen. Det ledet oss til å skrive til Khrono og til å ta initiativ til Forum for høgskuledemokrati, hvor vi argumenterte for innføring av fakultetsstyrer med beslutningsmyndighet ved HVL. 

I årene siden, har HVL endret seg. På den ene siden har det som en gang var fem fakultet nå blitt tre, slik at vi er den mest sentralstyrte flercampusinstitusjonen i Norge. Det dukker fortsatt opp saker hvor ansatte opplever at våre perspektiv ikke blir tillagt vekt. 

HVL

Tilsette ved Høgskulen på Vestlandet krev meir demokrati

På den andre siden har Gunnar Yttris rektorat tilsynelatende tatt ansattes bekymringer — dokumentert i flere evalueringer — på alvor og satt i gang arbeid med å utrede våre muligheter til medvirkning ved institusjonen, og om fakultetsstyrer kan styrke de ansattes medbestemmelse. Det er vi glade for!

Nå foreligger rapporten fra arbeidet. Den skal til diskusjon i alle deler av organisasjonen før en sak presenteres for styret i løpet av våren. 

Rapportens oppdrag er å utrede og svare på tre spørsmål: om HVLs styringssystemer ivaretar reell medvirkning og medbestemmelse; hvordan ansattmedvirkning ivaretas av styringsstrukturen; og om fakultetsstyrer kan styrke og forbedre medbestemmelse og medvirkning ved institusjonen. 

Debatt ● Kristoffer Jul-Larsen og Heidi Støa

Vi trenger faglig med­bestemmelse ved Høgskulen på Vestlandet

Her skal vi konsentrere oss om fakultetsstyrer, men vil understreke at svarene på de to første spørsmålene viser at HVL har blitt styrt på en måte som ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til oversiktlige prosesser og faglige vurderinger. Det opplever både ansatte og eksterne partnere.

Fakultetsstyrer har blitt innført ved USN og OsloMet etter grundige prosesser som avdekket at disse institusjonene manglet tilstrekkelig medbestemmelse fra faglige og administrative ansatte, noe en arbeidsgruppe i Forum for høgskuledemokrati har påpekt i et saksinnlegg for innføring av fakultetsstyrer. For begge disse institusjonene ble fakultetsstyrer delsvar på problemet. 

HVL, med sine mange campuser og høye studenttall, ligner begge disse institusjonene, og vi mener at fakultetsstyrer åpenbart er del av løsningen for HVLs mangel på medbestemmelse og gjennomsiktighet i beslutningsprosesser. 

Høgskulen på Vestlandet

Vart skulda for å bruka harde ord om demokrati ved høgskulen

Disse styrene delegerer beslutningsmyndighet fra øverste ledelse til et nivå som er nærmere de fleste ansattes arbeidshverdag enn høgskolestyret, som i dag er det eneste valgte organet med beslutningsmyndighet der ansatte er representert.

HVLs rapport om medvirkning og styring gir ikke et klart svar på spørsmålet om fakultetsstyrer. I stedet avslutter den med et spørsmål til HVL som institusjon: «Dei ulike modellane ved ulike UH-institusjonar gir ein peikepinn på at det er viktig å tilpasse system og strukturar for medverknad etter den organisasjonen ein er. Spørsmålet kan då ikkje starte med om ein skal ha fakultetsstyre eller ikkje, men om kva organisasjon ein ynskjer å ha» (s. 16). 

Vi er glade for at spørsmålet stilles på denne måten, og at hele organisasjonen inviteres til diskusjonen. For vårt engasjement for fakultetsstyrer er nettopp ikke motivert av et «ønske om makt til akademikerne», men om idealer for hvilken type organisasjon vi ønsker å jobbe ved.

Debatt ● Matthew Landers

Survey Democracy

Vi ønsker å tilhøre en organisasjon hvor beslutninger tas åpent og på basis av faglige hensyn (vitenskapelige og administrative ansatte bidrar begge her), slik at disse ikke forsvinner i til dels abstrakte strategiske mål som hovedsakelig utformes på øverste nivå. 

Disse poengene har nylig blitt utmerket diskutert i Khrono av Jörn Klein. Det er lett å tenke at akademisk frihet hovedsakelig handler om frihet fra inngrep i forskning, undervisning, læring og formidling. Disse frihetene har imidlertid sin forutsetning i et akademisk selvstyre av institusjonen. 

Det gjelder også hvordan HVL er forpliktet overfor våre samfunnspålagte kjerneoppgaver, undervisning, forskning og formidling, og hvordan vi iverksetter HVLs ambisjoner overfor omverden om å inkludere, utfordre og samhandle. Om HVL skal utvikle kunnskap som former mennesker og samfunn, må de som utvikler kunnskapen ha en sentral plass i styringen av institusjonen.

Debatt ● Jörn Klein

Akademisk frihet i strategiens skygge