Fakta og spekulasjon i debatten om covid-19-virusets opprinnelse

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fra covid-19-pandemiens start i begynnelsen av 2020 har det vært to hovedteorier for virusets opprinnelse – zoonoseteorien og laboratorielekkasje-teorien («lableak»-teorien). Det foreligger per i dag ingen entydige bevis for noen av teoriene, og debatten pågår – til dels hissig og polarisert. Mens norske medier de første årene av pandemien var lite interessert, har debatten av flere grunner blusset opp her hjemme i løpet av det siste året.

I Khrono 20. juni pretenderer Jørn Klein å gi en balansert, vitenskapsbasert fremstilling av de to forklaringsmodellene for pandemiens opprinnelse. Han ønsker «en grundig og vitenskapsbasert gjennomgang» og advarer gjentatte ganger mot politisering av vitenskapen og utvisking av skillet mellom dokumentert kunnskap og spekulasjon og antagelser. Videre understreker han hvor viktig det er å betone usikkerhet og begrensninger i vitenskapelig debatt. Alt dette er fullstendig ukontroversielt og egentlig ganske selvfølgelig.

Det er derfor pinlig når Klein i sin gjennomgang av de to pandemiteoriene på flere punkter ikke klarer å etterleve den vitenskapelige etos han hyller.

Debatt ● Jörn Klein

SARS-CoV-2 og opprinnelsesdebatten: Hvorfor laboratorieteorien fortsatt får oppmerksomhet

Det har ingen hensikt å gå igjennom alle de ulike argumentene i denne debatten hvor det i realiteten ikke er fremkommet nye data i den senere tid. Jeg vil likevel gi noen eksempler på Kleins manglende balanse i fremstillingen av lableak-teorien.

Det er for det første galt at denne teorien nødvendigvis er politisk motivert som Klein hevder. Politiseringen av debatten gjelder først og fremst USA hvor striden mellom demokrater og republikanere om pandemitiltakene også er blandet sammen med spørsmålet om pandemiens opprinnelse. Per se er lableak-teorien uavhengig av politiske motiver.

Et av Kleins hovedargumenter er at zoonoser er hyppig forekommende, noe ingen bestrider. Men han unnlater helt å nevne at også lekkasje av mikrober skjer til stadighet – også fra laboratorier med de høyeste sikkerhetsnivåer. Spørsmålet om laboratoriesikkerhet og risikoen ved «gain of function»-forskning avfeier han nonsjalant, nærmest som «alarmistisk».

Videre nedtoner han sterkt det viktige faktum at laboratoriesikkerheten ved koronavirusforskningen ved Wuhan Institute of Virology i en årrekke har vært kritikkverdig siden risikofylt forskning har foregått på BSL-2-nivå. Dette skjer stadig, som Klein selv erkjenner i sin omtale av den nylig publiserte studien fra Wuhan av et virus beslektet med MERS-viruset som har en dødelighet vesentlig høyere enn SARS-CoV-2. Han innrømmer at en av verdens ledende koronavirusforskere, Ralph Baric, nylig har kritisert dette, men underslår at så vel Baric som andre forskere også tidligere har kritisert sikkerheten ved WIV. Klein skriver: «Slike vurderinger bør gjøres av eksperter på feltet». Da er det overraskende at han for å underbygge sin argumentasjon henviser (lenke) til en blogskribent som etter hva jeg kan se, mangler relevant faglig bakgrunn.

skaper debatt

Norsk forsker mener koronaviruset er skapt av kinesere og amerikanere

Alt i alt fremgår det av Jörn Kleins innlegg at han mener tilhengere av lableak-teorien «ikke tydeliggjør forskjellen på kunnskap, tro og mening», og illustrerer «en bekymringsfull utvikling der grensen mellom faglig vurdering, personlig tro og politisk agenda viskes ut».

Klein fastslår: «Det foreligger fremdeles ingen vitenskapelig dokumentasjon som støtter en laboratorieopprinnelse for SARS-CoV-2». Dette er korrekt. Men nøyaktig det samme gjelder zoonoseteorien. I sin gjennomgang av denne mangler Klein også bevis og er liksom tilhengerne av lableak-hypotesen henvist til indisier og spekulasjon. Argumentasjon basert på funn i det meget omtalte våtmarkedet i Wuhan er på ingen måte konklusiv og er imøtegått av andre forskere.

Når han argumenterer med at zoonoseteorien «støttes fortsatt av majoriteten av det internasjonale fagmiljøet», avslører det en viss naivitet når det gjelder forskning. Vitenskapshistorien gir en lang rekke eksempler på at uenighet om vitenskapelige spørsmål ikke avgjøres ved flertallsvedtak.

Som jeg har hevdet helt fra 2020 i en rekke avisinnlegg og også i bokfremstillinger: Begge hovedteoriene for covid-19-virusets opprinnelse er rasjonelt begrunnet og fortjener respekt. Er det ikke nå på tide å erkjenne dette? Det er ikke sikkert at vi noen gang får fasitsvaret i denne debatten. Mens vi – kanskje forgjeves – venter på dette, bør vi slutte å delegitimere motpartens argumenter ved å frakjenne dem så vel rasjonalitet som redelighet.