Ståle Einarsen er professor ved Universitetet i Bergen og har utviklet metoden faktaundersøkelser i Norge. Foto: Eivind Senneset/UiB

Psykolog og professor Einarsen fikk pris for faktaundersøkelser

Pristildeling. Psykologforbundet ga denne uken psykologiprofessor Ståle Einarsen prisen «Årets nyvinning» for utviklingen av metoden faktaundersøkelser.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I vår har Khrono i flere saker beskrevet hvordan metoden faktaundersøkelser brukes for håndtere konflikter på arbeidsplassen. Metoden blir benyttet ved flere universiteter og høgskoler, og benyttes i disse dager i minst to pågående saker ved NTNU, Eikrem-saken og Steinnes-saken.

Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt.

Tove Irene Dahl

Men flere er også kritiske til metoden. Professor ved BI, Petter Gottschalk, har omtalt metoden som hjemmesnekret og andre professorer har omtalt den som uvitenskapelig.

Nå har Ståle Einarsen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, fått prisen «Årets nyvinning» av Psykologiforbundet. Det melder psykologisk.no.

— Prisverdig arbeid

— Ståle Einarsen vant årets pris på grunn av hvor solid, relevant og bredt hans arbeid er, i et felt som berører de fleste, sier leder for juryen, Tove Irene Dahl, som er professor i psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet, til nettstedet.

Hun har sittet i juryen sammen med Fay Giæver, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU, og Gunn Astrid Baugerud, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved OsloMet.

— Å bruke forskningen til å utvikle evidensbaserte prosedyrer gir oss et bunnsolid fundament for god praksis. Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt. Det syns juryen godt kjennetegner prisverdig arbeid, sier Dahl.

LES OGSÅ: Omstridt advokat og «fakta­gransker» hyret inn av NTNU i Steinnes-saken

LES OGSÅ: 10 av 14 universiteter og høgskoler har benyttet faktaundersøkelser

Har laget egen sertifisering

Einarsen har utviklet metoden sammen med professorene Helge Hoel og advokat Harald Pedersen. I tillegg eier Einarsens kone et selskap, Arbeidsmiljøspesialistene, der både Einarsen, Pedersen og Hoel benyttes til å utføre undersøkelser eller å holde foredrag.

Selskapet har blant annet utviklet en egen sertifiseringsordning, der personer som har deltatt på et kurs kan bli «sertifiserte faktaundersøkere».

– Jeg ble overrasket, glad og takknemlig da jeg først hørte om prisen, forteller Einarsen til psykologisk.no.

Lederen i Psykologiforbundet, en åpen forening som samler alle med en høyere utdanning innen psykologi og som ikke er det samme som arbeidstakerorganisasjonen Den norske psykologiforening, Alexander Hvaring, sier dette om Einarsen.

– Juryen har funnet en verdig vinner. Ståle Einarsen har bidratt til å løfte frem mobbing på arbeidsplassen fra tabubelagt tema til anerkjent problemstilling. Hans kreative og anvendbare forskning er et godt eksempel på hvilken viktig rolle psykologisk kunnskap spiller i samfunnet, sier Hvaring til psykologisk.no.

Hele juryens begrunnelse for prisen

«Vi tilbringer en stor del av våre voksne liv i arbeid. For oss personlig, for jobben vi gjør, for kollegaene våre og for arbeidsplassene vi jobber på er det derfor viktig at vi har det bra på jobb. Arbeidsmiljøloven utformet for å legge viktige føringer for det, men hva når det likevel går galt?

Ståle Einarsen har engasjert seg i tematikken arbeidsmiljø i mange år. Ved å sette fokus på mobbing, trakassering og andre uheldige omstendigheter som kan forringe arbeidslivet til mange har Einarsen løftet frem et stort verdensomspennende problem. Mobbing er en kilde til stress og kan føre til alvorlige helseproblemer og fravær fra jobb. Det påvirker også arbeidsplassen ved redusert produktivitet og økte kostnader.

Einarsen har publisert mye både nasjonalt og internasjonalt om problemet. Han har også omsatt forskningen til en anvendelig forskningsbasert intervensjon: faktaundersøkelse metodikk. Metodikken baseres på forskning fra både psykologi, helse og juss og imøtegår og forebygger vanskelige problemer i arbeidslivet. Den består av et helt konkret verktøy som kan brukes i enhver arbeidsplass der vekt er lagt på tydeliggjøring av roller og etablering og bruk av gode rammer for praksis og gjennomføring av problemløsing og oppbygging av god forebyggende praksis. I tillegg kan metodikken brukes på både individ og systemnivå.

Faktaundersøkelse metodikken har vært brukt av mange siden 2007 både mot forebygging og håndtering av vanskelige saker. Således er Einarsens forskning med på å bidra til at den enkelte ansatte vil kunne oppleve tryggere arbeidsforhold, økt tilhørighet til organisasjonen og dermed føre til at de kan bruke energien sin på det de skal gjøre i sitt arbeide istedenfor uheldige og negative arbeidsforhold.

Juryen finner derfor Einar Stålesen en verdig vinner av årets pris.»

På spørsmål fra Khrono om hun også har merket seg kritikken som har kommet mot faktaundersøkelser, svarer juryleder og UiT-professor Tove Irene Dahl at det er Ståle Einarsen som selv kjenner best til hvordan metodikken skal brukes for å nå ønskede resultater. Dette har Einarsen selv svart på her. Hun sier det er han som vet hva slags trening brukere trenger for å utøve metodikken.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

    Solveig Mikkelsen

    Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

    Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

    Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

    — Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

    For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

    Elever i et klassrom sammen med en masterstudent.
    I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde
  • Nytt styre for unge forskere

    Hilde Kristin Strand

    Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

    — Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind.

    Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

    — Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

    — Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.
  • Slettet studielån for nesten en milliard

    Solveig Mikkelsen

    Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

    I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

    Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

    Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

    Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

    Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

    Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.
  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.
  • Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris

    Sveinung Engeland

    Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

    — Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

    Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

    — Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

    Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

    Hilde Henriksen Waage på kontoret
    Hilde Henriksen Waage
  • Fast­renta på studie­lån går opp

    Sveinung Engeland

    Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

    Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

    • Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
    • 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
    • 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
    • 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

    Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

    De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

    Fastrentene i Lånekassen går opp.
  • Moser frontar opprop mot bombing av universitet

    Njord V. Svendsen

    Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

    På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

    Forskerforum skreiv om saka først.

    21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

    Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

    May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS