Faktarapport i Steinnes-saken blir forsinket - dekan Børresen trer til side
Faktaforsinkelser. Dekan Anne Kristine Børresen ved NTNU blir erstattet av en settedekan i den videre håndteringen av rapport fra faktaundersøkelsen ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Resultatene av kartleggingen av arbeidsmiljø og kommer først etter sommeren. Flere reagerer på tidsbruken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, 4. april, ble det kjent at dekan Anne Kristine Børresen, som er øverste leder for fakultetet som huser Institutt for historiske studier ved NTNU, trer til side i håndteringen av faktarapporten om arbeidsmiljøproblemer ved instituttet.
Hun erstattes av en settedekan i oppfølgingen av faktaundersøkelsen som ble vedtatt satt igang ved instituttet i november i fjor og som fortsatt pågår. Dekan Geir Egil Dahle Øien, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, trer inn for Børresen.
Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering.
Ifølge en melding fra kommunikasjonsavdelingen på NTNU skal dekan Anne Kristine Børresen selv ha bedt om dette.
Ti måneder siden krav om settedekan
Innsetting av en settedekan skjer vel fem måneder etter at instituttleder ved Institutt for historiske studier, Tor Einar Fagerland, gikk på dagen, og snart ti måneder etter at en gruppe på 12 vitenskapelig ansatte ved instituttet i fjor sommer i et brev til til NTNU-ledelsen ba om at Børresen burde erstattes med en settedekan i håndteringen av arbeidsmiljøkonfliktene og i omplasseringen av tidligere tillitsvalgt og leder i Forskerforbundet NTNU, Kristian Steinnes.
Bakgrunnen var manglende tillit til dekan Børresens håndtering av de store arbeidsmiljøkonfliktene og tvangsflyttingen av Kristian Steinnes fra instituttet.
Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, historieprofessor Kristian Steinnes, fikk i fjor sommer melding fra institutt- og fakultetsledelsen om at han skulle omplasseres til et annet institutt ved NTNU, som følge av angivelige personkonflikter med instituttleder Fagerland.
De 12 ansatte ved instituttet mente at NTNU-ledelsen som følge av tvangsflyttingen utsatte Steinnes for «illegitim maktbruk».
Dekan Børresen, som selv er historieprofessor, har tidligere vært ansatt ved instituttet og har vært en nær venn av tidligere instituttleder Fagerland og hans kone, som også er ansatt ved det samme instituttet.
Habilitetsvurdering i fjor
Etter en habilitetsvurdering av Børresen i fjor høst rundt tvangsflyttingen av Steinnes, kom NTNU-ledelsen ved organisasjonsdirektør Ida Munkeby, fram til at det ikke var grunn til å opprette en settedekan for Børresen, og svarte de 12 brevskriverne med blant annet:
«Organisasjonsdirektøren har, i samråd med HR/HMS-avdelingen på nivå 1, gjort grundige vurderinger av anmodningen om å opprette settedekan. Vår konklusjon etter gjennomgangen er at den aktuelle beslutningen ligger innenfor fakultetets og dekanens myndighetsområde og er i samsvar med NTNUs prinsipper for linjeledelse. En eventuell oppnevning av settedekan ville innebære et unntak fra disse prinsippene. Etter organisasjonsdirektørens oppfatning foreligger det i dette tilfellet ikke særlige grunner for å gjøre et slikt unntak og oppnevne en settedekan».
I en melding på intranettet til Det humanistiske fakultet på NTNU i dag, 4.april. kommer det fram at vurderingen, og også situasjonen, nå er en annen. Og ifølge melding fra NTNU er det Børresen selv som nå har bedt om at det oppnevnes en settedekan for henne. I meldingen heter det blant annet:
«Dekanen ved HF-fakultetet har hatt en løpende kontakt med og oppfølging av instituttet i den perioden som kartlegges. Hun har derfor ønsket at en annen dekan skal være ansvarlig for oppfølgingen av rapporten, for å tydeliggjøre gjennomgangens uavhengighet fra tidligere beslutninger og vurderinger. Rektor har etterkommet dette ønsket.»
Settedekan Dahle Øiens oppgave blir å gjennomgå rapporten og kartlegginggruppas forslag til tiltak, og deretter gi råd til rektor om hvordan saken bør følges opp, heter det i meldingen.
Kritisk til utsettelse
Professor Ingar Kaldal, som var en av underskriverne på brevet i juni i fjor, er opprørt over at rapporten fra faktagranskerne blir utsatt.
— Jeg har sagt at hele prosessen har vært katastrofalt langvarig allerede. Jo lenger tid det går, jo tjukkere blir isen her og jo vanskeligere blir det å få tint den opp, sier han til Khrono.
Kaldal er fornøyd med at det kommer en settedekan inn i saken, etter at han som en av 12 brevskrivere i juni i fjor, ba om nettopp det. Han viser også til organisasjonsdirektør Ida Munkebys svar på brevet fra de 12 i fjor, der hun avslo ønsket om blant annet en settedekan i saken om Steinnes og arbeidsmiljøkonfliktene på instituttet.
Kaldal har selv vært inne til ett intervju hos faktagranskerne, eller «havarikommisjon», som gruppa også blir kalt internt.
— Jeg skjønner godt at begrepet «havarikommisjon» har oppstått, men nå er vi flere som også snakker om en «inkvisisjon», sier Kaldal og legger til:
— Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering. Oppi denne dunken har det havnet søppel som aldri ville blitt servert face-to-face mellom kolleger. Og noe av det som lukter ille, forsvinner ikke, men kommer faktisk ut igjen via granskerne fordi alle skal ha kontradiksjon og gjennomlesning av hva som har blitt sagt og gjort og påstått, sier Kaldal til Khrono og legger til:
— Noen bør granske om ikke granskingsprosessen i seg selv har vært med på å forverre miljøet.
— Hva håper og tror du blir konklusjonen her? Blir det flere omplasseringer?
— Det er mye snakk om både det og omorganiseringer, men jeg vet ikke. Det er to kriterier som er viktige når det gjelder dette: Etter min mening må en eventuell flytting eller omorganisering faktisk løse konflikten og det må være en fornuftig faglig begrunnelse bak den, sier Kaldal.
With Andersen: Til skrekk og advarsel
Også professorkollega, og en annen av brevskriverne fra i fjor som klaget på prosessen med tvangsflytting av Steinnes, undrer seg over tidsbruken til faktagruppa.
— Jeg er ikke overrasket over at det nå kommer en settedekan, men man kan jo undre seg over hvorfor det har tatt så lang tid, sier professor Håkon With Andersen og legger til:
Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert.
— Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert, sier han.
With Andersen har selv vært inne til intervju med psykologen i faktakommisjonen uten å være det han kaller direkte part i saken. Han skal gå av for aldersgrensen 1. juni.
— Resultatet av denne saken kommer etter min tid, da. Over 1/2 år er gått og 1700 sider dokumenter er produsert. Jeg er forundret over formalismen i dette. Det styrker i hvert fall ikke universitetets hovedformål og må vel tjene til skrekk og advarsel for andre som får problemer med ledelse og arbeidsforhold. sier han.
Steinnes: Vil ha en skikkelig rapport
Historieprofessor Kristian Steinnes selv er fortsatt tvangsflyttet til et annet institutt selv om han har undervisning og veiledning ved Institutt for historiske studier.
— Hva synes du om at rapporten nå er utsatt?
— Jeg synes det går lang tid. Vi er i limbo. Det er en betydelig belastning å leve i usikkerhet. Men jeg vil heller ha en skikkelig rapport, enn et hastverksarbeid, sier han og legger til:
— Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø , sier Steinnes til Khrono.
Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø.
— Hva tenker du om at dekan Anne Kristine Børresen nå trer til side i oppfølgingen av rapporten?
— Jeg tenker det er et naturlig grep i en situasjon der et helt institutt har falt sammen, sier han.
Steinnes selv har vært inne til intervju to ganger i faktaundersøkelsen.
— Hva synes du om denne faktaprosessen?
— Det er vanskelig å vurdere prosess og metode, men vi har i dag blitt informert om at innsamlingen av informasjon ikke vil være ferdig i begynnelsen av mai. Så det er for tidlig å vurdere prosessen.
Munkeby forstår utålmodigheten
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby forstår utålmodigheten.
— Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt, og vi skjønner at noen er utålmodige og gjerne skulle sett at rapporten blir ferdig tidligere, men det viktigste nå er at prosessen blir så grundig at så mange forhold som nødvendig blir belyst. Da får vi tåle at tidsplanen sprekker noe, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby i meldingen som er sendt til mediene. Hun er oppdragsgiver for faktaundersøkelsen.
I redegjørelsen Munkeby har sendt ut i dag kommer det fram at innsamlingen av fakta vil være ferdig i begynnelsen av mai. Deretter vil man trenge noen uker for å sikre at alle som har blitt intervjuet får mulighet til å kvalitetssikre referatene og imøtegå eventuelle påstander som gjelder dem og retten til kontradiksjon.
Forsinkelsen fører trolig til at en endelig behandling av rapporten først kan skje etter sommerferien, opplyser organisasjonsdirektøren.
Skulle vært klar til påske
Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt.
Det var 22.november i fjor at organisasjonsdirektør Ida Munkeby signerte et mandat for en såkalt faktaundersøkelse skulle gjennomføres ved instituttet etter vedtak fra dekan Anne Kristine Børresen.
I mandatet står det blant annet at undersøkelsen settes i gang med bakgrunn i en rekke bekymringsmeldinger fra ansatte ved Institutt fo rhistoriske studier, og at det er «grunn til å anta at noen ansatte samlet sett utsettes for et uforsvarlig arbeidsmiljø og at enkeltpersoner også kan ha opplevd/opplever trakassering».
Opprinnelig var målet å bli ferdig med rapporten rundt påsketider, men man har etter nesten 50 samtaler og etter å ha samlet inn om lag 1700 sider med dokumenter som skal gjennomgås, sett at det trengs mer tid, heter det i redegjørelsen fra NTNU i dag.
Mandatet i denne saken har også ifølge NTNU vært mer omfattende enn i ordinære faktaundersøkelser, da gruppa også har kunnet se på organisering, ledelse og andre faktorer som kan være av vesentlig betydning.
Khrono har vært i kontakt med dekan Anne Kristine Børresen, men hun ønsker ikke å si noe mer om saken utover det som står i dagens redegjørelse fra universitetet. Heller ikke verneombud og professor Øyvind Thomassen ønsker å kommentere saken.
Les mer om Steinnes-saken ved NTNU på Khronos samlesider.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!