Fakultets­direktøren fyrte løs mot LinkedIn. Nå raser debatten 

«LinkedIn må vel være det verste sosiale mediet som finnes. Ingen sier hva de egentlig mener. Alle er strategiske. Alle er fremoverlente. Alle heier på alle. Alle smiler, og alle skal være inspirerende.»

Denne salven fyrte Egil Kristensen av 17. juli i et leserinnlegg i Khrono med overskriften «Klamt og kleint på LinkedIn».

Videre skrev han at det er ikke til å forstå at forskere bruker denne «oppstyltede plattformen», og velger å «ytre seg på en måte som om de driver egne konsulentselskaper innen kommunikasjonsfeltet.»

Og dermed var debatten i gang, i Khrono, i sosiale medier, blant annet på siden til LinkedIn-profil Fredrik Fornes, og på Dagsnytt 18. Leserinnlegget ble den mest leste saken på Khrono den siste uken. 

Kristensen har fått mange positive tilbakemeldinger, men også kritikk, spesielt på LinkedIn.

«Hjelpe og trøste. Jeg er jammen glad for at min LinkedIn-feed ikke ser ut som din, for dette var deprimerende lesning. Jeg fryder meg over forskere og fageksperter som deler nyttige innsikt....», skriver en på Kristensens LinkedIn-side. En annen: «Dette er så sykt Gen X, raljering og ironi og være kul med å være negativ».

Debatt ● Egil Kristensen

Klamt og kleint på LinkedIn

— Gledesløst

— Nok er nok, sier Kristensen på telefon fra hjemmekontoret.

— Det er ikke måte på hvor bra alle ting er inne på LinkedIn. Det er stappfullt av eufemismer, altså forskjønnende omskrivninger. Det finnes ikke problemer, bare muligheter. Det heter ikke midtlivskrise, det heter midtlivsmuligheter. Det er et Petter Stordalen-språk der inne som du blir helt stresset av. En styreromsaktig begeistring for alt som skjer. Jeg er så lei av at alt skal være så helt fantastisk hele tida i norsk arbeidsliv på LinkedIn.

— Du skriver at enhver suksesshistorie fra det administrative apparatet i sektoren feires og applauderes fram skamløst og ukritisk. Men å heie fram andre er vel bra?

— Selvfølgelig er det bra å heie. Men når ting blir så euforiske — hele tida — blir det et ubehag av det, og egentlig en undervurdering av publikum. De fleste av oss som er på LinkedIn kan lese.

Kristensen sier at irritasjonen over LinkedIn-feeden har bygd seg over tid, og han har snakket med mange andre også som har kjent på det samme. 

— Mange jeg kjenner sier at de går litt gledesløst inn på plattformen, og føler at de må være der, men ikke har lyst, og at det er en slags tvang. For du vil vel snakke godt om jobben din? Resultatet er at det blir noe veldig påtvunget ved den inspirasjonen de liksom jakter etter der inne. 

— Og det er en ganske homogen masse av høyt utdannede folk som preger plattformen. Det er ikke så mange rørleggere eller elektrikere som snakker om «reisen sin», når de har vært med på å renovere et bygg, sier Kristensen.

— Hva tenker du at veien er gå for folk i akademia, da?

— At de tenker seg mer om hvilket språk man bruker når man skal snakke om sin forskning, når man skal snakke om verden. Nå er det jo slik at hver forsker skal bli sin egen merkevare, noe som også heies fram i sektoren. Men jeg synes kanskje at kommunikasjonsavdelingene må ta et eierskap her.

— Forskning er et kollektivt gode, og det er institusjonene som skulle ha eid dette, framfor enkeltpersoner. Jeg ser ikke den helt store nytten i at hver og en skal ut og danse, sier Egil Kristensen.

Debatt ● Olga V. Lehmann og Elisabeth E.S. Rongved

Fifty shades of LinkedIn: Rom for nyanser, empati og frihet

— Klamt og kleint!

— Jeg er helt enig i at det er klamt og kleint på LinkedIn!

Stemmen i telefonen tilhører Gunhild Birgitte Sætren, Facebook og TikTok-influenser — og snart professor og leder av Arctic Safety Centre på Svalbard.

— Det er en kultur der som er veldig amerikanisert, og iblant sjukt entusiastisk. Veldig lite nedpå, som vanligvis er den norske tilnærmingen når man skal snakke om seg selv, legger hun til.

— Men på annen side blir man liksom ledet inn til det pompøse, også. Fordi det er slik det er fungerer internasjonalt. Da jeg var på ESREL-konferansen i Stavanger i juni, skrev også jeg på LinkedIn at jeg var «trhilled to be a part of this conference» og «excitet to show my research». Sånn hadde jeg aldri snakket hvis det bare var norske forskere og en helt vanlig konferanse jeg skal på, som jeg gjør hvert år. 

— Dette er en internasjonal kultur som har bredt om seg. Vi når ikke fram internasjonalt hvis vi ikke bruker de store ordene. Hvis du tar budskapet helt ned i møte med amerikanere, tror de rett og slett ikke at du er særlig flink.

— Og hvordan følte du deg da du skrev at du var «thrilled» og «excited»?

 — Jeg var ikke kjempekomfortabel med det, sier hun og ler høyt fra ferie hjemme i Meråker.

Øyeblikk av lykke

På Facebook har Sætren 19.000 følgere og på TikTok 10.000. 

— Der ville du kanskje ikke valgt å skrive slike ting?

— Nei, der er det usminket, håret til alle kanter og nyvåkna til enhver tid. Så der er det å vise seg fram slik livet faktisk er, på en helt annen måte. Og det er mer meg og min måte kommunisere på. 

— Nå har jeg akkurat fått vite at komiteen som har vurdert professorsøknaden har sagt ja, hun kan bli professor. Men da nøyde jeg meg med å si det nettopp slik, i tillegg til en stor takk til alle som har vært med meg på det løpet. Det postet jeg både på Facebook og LinkedIn. Så man kan være nedpå på LinkedIn, også. Man kan jo ikke nå høyere i akademia, og da er ikke nødvendig å ta av mer enn det, utover et nøkternt språk.

Hvis alt skal bli et eneste stort motivasjonsforedrag, er det ikke bra, fortsetter hun.

— Hvis du skal se på lykkeforskningen — jeg jobber litt med psykologi, også — så vet vi jo at det er de små tingene i hverdagen som gjør deg lykkelig. Å nyte en kopp kaffe på trappa, lukt på en rose. Slike mikroøyeblikk av lykke er bra for deg. Det er ikke sikkert at det er alle disse heiaropene på LinkedIn gjør det samme, 

— Samtidig skal vi ikke kimse av den viktige delen av LinkedIn. At vi har en egen kanal for arbeidslivet, så vi slipper å ha alt det på Facebook. Men også fordi det er fint å ha et sted å vise fram hva vi jobber med, hvordan vi jobber — og det er et viktig steg for rekruttering, sier Gunhild Birgitte Sætren.

BLUESKY

Flere akademikere utforsker nytt sosialt medium

— Faglig svakt

Fredrik Fornes kaller seg Norges eneste arbeidslivs-influenser og er rangert som Norges tredje mest innflytelsesrike LinkedIn-profil, bak Petter Stordalen og Nicolai Tangen. Han møtte Egil Kristensen til debatt i Dagsnytt 18 tidligere i uken, og nå svarer han også på Kristensens LinkedIn-kritikk i et debattinnlegg i Khrono.

Der skriver han blant annet at Kristensen ikke aner hva han skal bruke LinkedIn til og heller ikke har hatt interesse for å sette seg inn i det.

Fornes mener Kristensen feiler, fordi det er brukt gale premisser. 

— Jeg er enig i at det til tider kan være en i overkant positiv tone på LinkedIn. Men jeg mener at du må selv gjøre en innsats med å fjerne det du ikke liker og jobbe for å få fram feeden slik du vil ha den. 

— Jeg får for eksempel ikke opp den type innhold som Egil klager over, fordi jeg har vært aktiv og vist gjennom mine handlinger på plattformen hva jeg har lyst å se mer av, og hva jeg ønsker mindre av. Hadde dette vært et innlegg fra en som har brukt LinkedIn i årevis, og som har engasjert seg masse på innholdssida og vært aktiv med legge ut ting selv, så kunne jeg tatt denne kritikken på større alvor. Men når det kommer fra en person som beviselig kun har kommentert på ett innlegg som ikke er hans eget, da blir dette for faglig svakt. 

— Vær autentisk

— Nå er det først og fremst språket, lingoet og den oppspilte begeistringen Kristensen kritiserer. Vil du da si at det blir mindre av det i feeden hvis man passer på, røkter og deltar aktiv i diskusjoner?

— Ja, det er mulig å få opp masse interessant og godt innhold som kan være tilpasset slik du liker det. Ironi og sarkasme er jeg selv veldig glad i, og profiler som Ulf Andersen, Frode Dale og Kristin Vestring Aas er eksempler blant mange flere jeg da kan følge, og få en helt annen stil enn bare skryt og begeistring i feeden. 

— Så det finnes håp for de som kjenner på den store kvalmen av LinkedIn-innholdet? 

— Absolutt! Hver gang denne kritikken kommer mot plattformen, handler det stort sett alltid om at de ikke har gitt den en sjanse. De har ikke lagt noen innsats i å skaffe seg den gode feeden. 

— Du har med andre ord hørt denne kritikken før? 

— Å, ja, ja. Jeg har holdt masse foredrag om LinkedIn over hele Norge, og veldig ofte er det dette som er kritikken.

— Siden vi har en ekspert her, hvilke grunnleggende LinkedIn-tips ville du gitt norske akademikere?

— Finn din egen tone, din egen måte å skrive på. Ikke prøv å styre etter noen du tenker gjør det på den rette måten, vær autentisk og vær deg selv, og velg de ordene du selv er komfortabel med, sier Fredrik Fornes.

SOSIALE MEDIER

Bluesky danker ut X: Deler mer ny forskning. — Blitt en søppelkasse