Mer tverrfaglig forskning krever endringer i forskningspolitikken
Tverrfaglighet. Vi vil bidra til å løfte den tverrfaglige forskningen samfunnet trenger og sørge for at den innfrir på mål om kvalitet, skriver Berit Rokne og Gro Anita Fonnes Flaten.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det å ta spranget for å lage nye kunnskapssatsinger krever mot fra forskere, vilje fra ledere, men også evne til å tenke annerledes fra nasjonale myndigheter.
Det vi kan stille opp med er sterke kunnskapsmiljøer som kan bidra med svar.
De store samfunnsutfordringene gjør at vi må skape ny kunnskap. Forskningsrådets International advisory board peker helt riktig på at mye av kunnskapen vi trenger ikke finnes innenfor de tradisjonelle fagdisiplinene, men i møtet mellom fag og i nye fagkombinasjoner.
For de nye universitetene som er i ferd med å vokse frem i Norge og Europa er dette ikke noe nytt. I likhet med den høgskolen vi leder bygger de på en fagtradisjon hvor det å forstå samfunnets behov for ny kunnskap er selvsagt.
Et godt eksempel er helsevitenskap. Endringer i sammensetning av befolkningen og rask økning i tilgang på ny teknologi har skapt helt nye utfordringer i hvordan vi organiserer og tilbyr helsetjenester. Masterutdanninger i sykepleie, nye forskningsprogrammer og utvikling av ny kunnskap som kombinerer helsevitenskap og IKT, er noen av svarene.
De tradisjonelle universitetene har en annen fagtradisjon, og møter dette samfunnsbehovet annerledes. Tverrfaglighet oppfattes for eksempel av rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), gjengitt i Khrono 28. mars, som at «faglig utvikling og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene. [...] For UiO er det likevel viktig å understreke at tverrfaglighet må være basert på dyp disiplinkunnskap».
Sett fra et forskningstungt og internasjonalt rettet universitet gir dette mye mening. Her handler det om å utvikle fagmiljøer som på strenge, veletablerte akademiske kriterier blir betraktet som å være blant de beste innenfor sine internasjonale nettverk. Dette er krevende, og vi trenger universiteter som dyrker en sterk prestasjonskultur og er i forskningsfronten innenfor sine fagdisipliner.
Betraktet fra oss som ønsker å bli det nye universitetet på Vestlandet med en profesjons- og arbeidslivsrettet profil ser dette annerledes ut. For Høgskulen på Vestlandet (HVL) er tverrfaglighet sterkt koblet til det samspillet vi har med omverden. Våre teknologimiljøer og ansatte som blant annet forsker på skole, helse og sosial; jobber innenfor områder hvor det som skjer i samfunnet beveger seg langt raskere enn forskningsfronten. Virksomheter og myndigheter ønsker svar på spørsmål som ennå ikke er blitt stilt i forskningen.
Det vi kan stille opp med er sterke kunnskapsmiljøer som kan bidra med svar. Av og til eksisterer det internasjonale nettverk og fagmiljøer som vi kan samarbeide tett med, men ofte må vi selv skape dem ved å drive frem ny tverrfaglig forskning. Når vi lykkes med dette og ønsker å publisere resultatene, eksisterer ikke alltid etablerte vitenskapelige tidsskrifter på nivå 2 som gir uttelling for våre ansatte. Kunnskapen som utvikles som et resultat av dette samspillet kan på den måten bli vanskeligere å publisere.
Vurderingene og forslagene fra Forskningsrådets internasjonale rådgivere er godt tilpasset det vi ved HVL ønsker å få til. Indikatorbaserte vurderinger med hovedvekt på publiseringer og siteringer og disiplinbaserte fagfellekomiteer gir liten mening i vurdering av nye tverrfaglige miljøer. Utdannings- og karriereløp bør knytte forskere til tverrfaglige kunnskapsutfordringer. Vår siste godkjente doktorgradsutdanning innenfor ansvarlig innovasjon og regional utvikling er her et eksempel, hvor vi kombinerer fagmiljøer fra helse- og samfunnsvitenskapene og teknologi. Med andre ord: Vi setter pris på den drahjelpen vi får fra Forskningsrådets rådgivere, men de kunne gått lenger.
Naturlig nok er de internasjonale rådgiverne minst tydelige i forslag som handler om implikasjoner for politikkutforming. Etablering av nye utvalg er sikkert relevant, og det er antagelig fornuftig å bygge ut utviklingsavtaler for å etablere bedre samspill mellom institusjonenes strategier og finansiering fra nasjonale myndigheter. Men altså: Hvis utfordringene er så store som de internasjonale rådgiverne mener – da må det rett og slett mer til.
Først av alt: Det er ikke sikkert at problemene er så store. Det handler om hva du ser etter, og hvor du ser. De nye universitetene i Norge er kjennetegnet av at de bygger opp sterke, tverrfaglige miljøer. Vi opplever at det er et ønske fra våre ansatte om å delta i forskningssatsinger på tvers av fagmiljøene, og både vårt styre og vi som leder institusjonen har ambisjoner om å få til mer. Vår utfordring er at vi møter et nasjonalt system for styring og finansiering som er tilpasset et tradisjonelt universitetssystem. Premiene og belønningene gis i all hovedsak til internasjonalt orientert, disiplinbasert forskning.
Vi har ingen løsning liggende klar. Imidlertid har vi noen premisser vi mener en løsning bør bygge på. Det første handler om anerkjennelse av forskjellighet. Vi skal belønne høy kvalitet i disiplinbaserte forskningsmiljøer, men vi bør også bidra til å løfte den tverrfaglige forskningen samfunnet trenger og sørge for at den innfrir på mål om kvalitet. Det er mulig at det tilsier mer differensiering enn det vi nå har i finansieringen av universitetene i Norge og Europa.
Det andre handler om likebehandling av ambisjoner. Det er minst like vanskelig å løfte nye tverrfaglige forskningsmiljøer, som det er å sørge for at disiplinbaserte fagmiljøer holder høy internasjonal kvalitet. Vi og våre ansatte trenger like mye drahjelp som tradisjonelle universitetsmiljøer.
Det tredje handler om samspill. For oss er det naturlig å delta i et nært samspill med viktige samfunnsaktører i og utenfor regionen, og våre ansatte samarbeider godt med kollegaer ved andre universiteter. Men vi burde vi få til mer sammen – på tvers av grensene mellom nye og gamle universiteter. Det handler om strategisk samarbeid på områder som er høyt prioritert, slik at samfunnet får det beste fra de fremste miljøene i Norge.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan Flere må slutte i Norce
I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.
Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.
Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.
— Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.
Camilla Stoltenberg er konsernsjef i Norce. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!