«Forsknings­detektiv» får 26 millioner etter å ha avslørt fusk

I fjor oppdaget Sholto David, en «vitenskapelig detektiv», manipulerte bilder og andre dataproblemer i 57 vitenskapelige artikler om kreftbiologi. 

Artiklene var publisert av forskere ved Dana-Farber Cancer Institute, et amerikansk senter for kreftbehandling og -forskning. 

Flere av forfatterne bak artiklene har lederstillinger ved senteret, som holder til i Boston. 

Noen av artiklene var publisert i topptidsskrifter, blant annet Science.

Flere amerikanske medier og internasjonale forskningsmedier, blant annet nyhetsmagasinet til Science, har omtalt saken.

«Forskningsdetektiv» som gransker på fritiden

David fant blant annet at illustrasjoner eller deler av illustrasjoner var kopiert inn i flere artikler, slik at de samme illustrasjonene utga seg for å vise ulike eksperimenter eller resultater. 

For eksempel fant han identiske bilder av mus som plutselig dukket opp i flere behandlingsgrupper, og samme proteinkjede som ble gjenbrukt i forskjellige forsøk.

Sholto David tilhører en gruppe «forskningsdetektiver», eller «scientific sleuths», som på fritiden gransker publiserte vitenskapelige artikler for feil, manipulasjon og uredelighet, og publiserer funnene sine på plattformer som PubPeer.

David bygget også på funn som andre anonyme «detektiver» hadde publisert.

På dagtid jobber den 32 år gamle molekylærbiologen Sholto David i et bioteknologiselskap i Wales.

forsknings

Granskere slår alarm om verdens største tidsskrift: «Meningsløst tullprat»

Publiserte funn på blogg

Sholto Davids funn ble publisert på bloggen For Better Science. 

Det utløste en rekke korrigeringer og tilbaketrekking av artikler fra Dana-Farber Cancer Institute-forskerne.

Sholto David avdekket også at instituttet hadde brukt problematiske artikler, med manipulerte og dupliserte bilder, i sine søknader om forskningsmidler til det amerikanske forskningsrådet NIH (National Institutes of Health).

USA har en lov som heter False Claims Act. Den åpner for at privatpersoner kan anlegge søksmål på vegne av den amerikanske regjeringen når de mistenker svindel med føderale midler.

Og det gjorde David. 

Varslere kan få belønning 

Ved å bruke artikler med feilaktige data i søknadene hevdet David at Dana-Farber hadde fremstilt sin forskning som mer solid enn den egentlig var, og dermed villedet NIH til å gi dem føderale forskningspenger.

Loven sier også at hvis saken ender med at saksøkte må betale, kan varsleren få en andel av pengene.

Saken endte med at Dana-Farber inngikk et forlik med det amerikanske justisdepartementet 16. desember.

Instituttet har gått med på å betale 15 millioner dollar, altså mer enn 151 millioner norske kroner, til den amerikanske staten, mot at saken ble avsluttet uten videre rettslig prosess.

Av dette beløpet fikk Sholto David 17,5 prosent, 2,63 millioner dollar, som «varslerbonus». Det tilsvarer 26,5 millioner norske kroner.

—En betydelig sum penger 

Resten går tilbake til National Institutes of Health (NIH) og skal brukes på ny forskning.

— Det er en betydelig sum penger for meg personlig. Resten av pengene vil gå tilbake til NIH, og de kan bruke det på forskning. Jeg mener dette er et godt utfall, uttaler han i en e-post til nisjeavisen STAT, som dekker helse, medisin og biovitenskap.

Han sier han ikke kommer til å slutte i sin vanlig jobb. 

I forliket erkjenner Dana Farber, ifølge en pressemelding fra justisdepartementet, blant annet at de brukte midler fra seks NIH-tildelinger for å utføre forskning som resulterte i 14 artikler som inneholdt manipulert og/eller dupliserte bilder og data. 

Dette sier forliket 

De innrømmer også at forskere fikk fire NIH-bevilgninger etter å ha vist til en vitenskapelig artikkel, uten å opplyse at deler av bildene og datagrunnlaget i artikkelen var feilaktig framstilt eller duplisert. 

Ifølge amerikanske myndigheter førte dette til at NIH mottok uriktige opplysninger, at midler ble brukt på utgifter som ikke var tillatt, og at bevilgninger ble gitt på et feilaktig og villedende grunnlag.

— Vitenskapelige feil lever ikke opp til de høye standardene Dana-Farber forventer av sine forskere, og vi handler raskt og proaktivt for å rette opp slike feil når de oppstår, sier Benjamin Ebert, president og administrerende direktør ved Dana-Farber i en uttalelse. 

Han sier videre at forskningssenteret de siste to årene har gjort en rekke tiltak for å styrke arbeidet med forskningsintegritet og datahåndtering for å forhindre feil i artikler. 

Brett Shumate, assisterende justisminister og leder for justisdepartementets sivile avdeling, beskriver forliket som et tydelig signal om at føderale myndigheter vil slå hardere ned på forskningsmottakere som bruker skattepenger til å gjennomføre og publisere studier med mangelfullt eller feilaktig datagrunnlag. 

— Imponerende arbeid 

Den italienske plantebiologen Corrado Viotti, en annen «forskningsdetektiv», sier til Science:

— Det representerer et enormt insentiv til å fortsette arbeidet vårt, og etablerer en presedens som sannsynligvis vil presse amerikanske institusjoner til å handle når de blir varslet om svindel.

— Sholto har gjort et svært omfattende og imponerende arbeid. Men jeg hadde rett og slett ikke ventet et slikt utfall, istemmer Lonni Besançon, informatiker ved Linköpings universitet.

Han var blant en håndfull private granskere som avdekket alvorlige mangler i innflytelsesrike covid-19-studier utført av den franske mikrobiologen Didier Raoult. 

Besançon påpeker at mange «detektiver» i akademiske stillinger har problemer med å få støtte til dette arbeidet, som ofte gjøres ulønnet på fritiden.

Feiret med frossenpizza

Norge har også noen slike vitenskapelige detektiver og forskningsvarslere.

Blant annet har den tidligere kreftforskeren Morten Oksvold varslet om mange problematiske artikler. Han er en del av et internasjonalt nettverk som blant annet har avslørt flere såkalte «artikkelfabrikker».

Universitetsbibliotekar Per S. Refseth var den som varslet mot tidligere NTNU-professor Filippo Berto, som gjennom flere år var Norges mest publiserende forsker. Saken endte med at Berto ble felt for uredelighet. 

Sholto David lar tilsynelatende ikke seieren gå ham til hodet. Til Science sier han at han ikke akter å slutte i sin vanlige jobb. 

— Jeg er ikke en velstående person, og jobben min er heller ikke særlig godt betalt. Dette vil utgjøre en stor forskjell for meg, men bare hvis jeg er fornuftig. I går kveld feiret jeg med en frossenpizza til 1,10 pund.

Debatt ● Morten Oksvold og Per S. Refseth

— Overraskende fra Publiseringsutvalget