Her deler veilederen kontor med stipendiaten. — Kjempefint

Runa Hestad Jenssen og Camila Caldeira Langfeldt er godt plassert på golvet med et hav av tegninger foran seg.

— Hen e vi på jobb, sjø, sier Jenssen på kav trøndersk, på studiested Røstad på Nord universitet. 

Veileder Jenssen deler kontor med stipendiat Langfeldt, og etter latteren å dømme trives de bra i lag. 

— I sted satt vi på golvet hele den første økta. Da flira vi sånn fordi vi telte at det var åtte sitteplasser på kontoret, men likevel satt vi på golvet, forteller Jenssen. 

Latteren forgreiner seg gjennom kontoret.

Bruker tegninger aktivt

Nå er de konsentrert om Langfeldts arbeid med doktorgraden i kunstpedagogikk. Der er temaene blant annet hvilke muligheter kunst gir og hvordan den kan bidra til sosial inkludering for barn og familier. 

— Camila skriver en artikkel sammen med barn, og barn fikk være med og presentere den på en akademisk konferanse. Her er det ikke bare snakk om å lytte til barn. Hun gjør det faktisk. Hun er utrolig kreativ og flink, skryter Jenssen. 

Tegningene som ligger strødd på golvet, er det Ingvild Blæsterdalen som har laget. 

— Hun illustrerte blant annet doktorgraden min. Vi kan uttrykke oss på ulike måter, som med ord, tegninger og lyd. Jeg bruker tegningene også i undervisning og i forskningsarbeidet mitt, sier Jenssen. 

Liker å dele kontor

Jenssen flyttet inn på dette kontoret for ett år siden. Plassmangel gjorde at hun måtte dele kontor med en annen. Slik ble det til at veilederen og stipendiaten havnet sammen. 

— Det er kjempefint at stipendiat og veileder kan dele kontor, sier Jenssen.

— Skulle du helst vært alene på kontoret?

— Nei, ofte disiplinerer jeg meg godt når jeg sitter sammen med noen. Vi må ta hensyn og bruke den tida vi har. Men så deler jeg også kontoret med noen jeg har en veldig god kjemi med. 

Langfeldt er enig. 

— Det er inspirerende og gjør at jeg konsentrerer meg ekstra godt. Men det er avhengig av at kjemien er god. Er den dårlig ville det blitt mer problematisk. 

Jenssen sier at det hun liker med kontoret, er at det er åpent og at det går an å være flere der. Til tross for duoens hang til å sitte på golvet og tegne og prate, er det muligheter for å slå seg ned på to sofaer i knallblått. 

— Det er mye rensel utenfor som kan forstyrre, men jeg liker at folk kjenner at de kan gå innom her, sier førsteamanuensen. 

Stemmeskifte hos jenter

Jenssen er utdannet sanger, og forskningsarbeidet hennes startet med en interesse for jenters stemmeskifte. 

— Det er veldig underkommunisert at jenter også kommer i stemmeskifte. Hvorfor er det slik? Det synes jeg er spennende å grave i, forteller forskeren. 

— Etter hvert har forskningen min dreid seg mot å finne ut hva det vil si at noen stemmer er forsket på, mens andre er fraværende. Hva betyr det å ha en stemme? Har alle egentlig en stemme i musikkpedagogisk arbeid og i samfunnet i dag? Hvordan kan vi finne måter å forske, undervise og være mennesker på, som inkluderer et mylder av stemmer?

Ser vi oss rundt på kontoret, ser vi at mye handler om stemme, stemmefysiologi og anatomi. En modell står nesten som ei bokstøtte i hylla og viser hvordan stemmebåndene i strupehodet ser ut fra innsida. 

Både Camila og Runa er involvert i et stort internasjonalt prosjekt, Horisont Europa-prosjektet dialoguing@arts. Her deltar de sammen med forskere fra åtte land, blant annet New Zealand og Uganda. Det innebærer reising og mye digital kommunikasjon. 

— Noen ganger har vi derfor dager med hjemmekontor eller sitter på et kontor ved siden av. Det er ikke bare å sitte på nettmøter når vi deler kontor, men vi finner alltid løsninger, sier Jenssen. 

Det porøse kontoret

Hun mener kontorets karakter har endret seg over tid for mange forskere. 

— Akademia har ekspandert til å bli mye mer internasjonal. Vi kan forholde oss til en hel verden og flere tidssoner på samme dag. Det med kontoret er mye mer porøst nå enn tidligere. Det eksisterer på mange plasser, ikke bare innenfor de fysiske veggene. 

Langfeldt skyter inn:

— Men når vi jobber så mye digitalt bak en skjerm, er det veldig fint å møtes personlig også. 

Kontoret til Jenssen og Langfeldt er ikke av typen clean desk, der alt er sterilt og upersonlig. Her har de både fått plass til planter, familiebilder og kunst. Camila Caldeira Langfeldt er planteansvarlig og steller blant annet med en vakker gullranke.

— Jeg er veldig glad i planter og må ha grønne planter rundt meg, sier stipendiaten. Det er veldig vanskelig å jobbe hvis det ikke er noe å hente inspirasjon fra. Er det helt tomt, får jeg ikke den samme inspirasjonen. 

Jenssen har fire barn, og flere julekort av barna da de var små henger på den ene veggen. 

— Det hender at ungene er med på kontoret, og da er det stas at det er bilder her. Livet siver inn i akademia, derfor er det viktig for meg å ha de her. 

Middel mot nervøsitet

Jenssen sier at de begge, både i undervisning og forskning, jobber med å se sammenhengen med selve livet. 

— Jeg er opptatt av hva det vil si å være kvinne og mor i akademia. At vi visker ut linjer mellom hverdagsliv og undervisning, gjør at du ser at det du har med deg fra hverdagen har betydning når du blir lærer og forsker. 

Familiebilder og personlige ting er også et middel mot nervøsitet, har Jenssen funnet ut. 

— Ofte er de en igangsetter. Når studenter kommer hit for første gang, kan de være nervøse. Da ser de på ungene, peker og spør hvor gamle de er. Åh, se på den! Og så er samtalen i gang. 

Runa Hestad Jenssen er utdannet klassisk sanger og har jobbet som det i mange år. Hun studerte og bodde i Oslo i 11 år, men bor nå med mann og barn på Verdal, der hun vokste opp. 

— Det er ganske fantastisk at du kan bo på bygda og samtidig være på et universitet og jobbe internasjonalt. Det er veldig fint å være tilknyttet et universitet og en region hvor det går an. De fleksible kontorene er med på å gjøre det mulig. 

6 kjappe

— Hvis du skulle delt kontor med en annen akademiker, uavhengig av bakgrunn og geografi, hvem ville du ha valgt og hvorfor? 

— Tenk å fabulere om en bedre og rettferdig verden for alle med Donna Haraway! Vi liker tankene hennes, fordi hun tenker i fellesskap, med mer enn det menneskelige. Hun hadde vært en morsom person å filosofere med i våre fine blå sofa over en kopp kaffe og kanskje noe kake.

— Hvem har det fineste kontoret du vet om?

— Uten tvil førstelektor Solveig Fretheim. Superdyktig kollega av oss på Nord. Det er et kreativ og varmt rom å komme inn i, som reflekterer henne som person, lærer og forsker.

— Hjemmekontor eller jobbkontor — hva foretrekker dere?

— Ja takk, begge deler. Vi liker fleksible hverdager.

— Hva er det dere ikke klarer dere uten på kontoret?

— Kaffe.

— Hva forteller kontoret om dere som personer?

— Kontoret vårt forteller om vår måte å se verden på, og hvordan kunnskap blir til. Det forteller om referansene og menneskene vi tenker med i forskning og undervisning, fellesskapene vi er en del av, ikke bare profesjonelt, og hva vi setter pris på i arbeidsdagen, nemlig dialoger.

— Dilemma: Du må dele kontor med rektor — eller sitte i åpent landskap. Hva velger du?

— Vi velger rektor. Vi kan ikke miste muligheten til å påvirke og vise rektor mulighetene med musikk og kunstfagene i lærerutdanningen! Men rektor må ha et headset. Vi vil ikke høre alt. Og, hun må være med på golvet.