Khrono-reportasje om den store kjærligheten er blitt til bok

— Det startet jo med at jeg var litt nysgjerrig på, og interessert i, det samiske og ville finne ut litt mer om hva som foregikk rundt dette i akademia, sier Khrono-journalist og forfatter Njord V. Svendsen.

Torsdag gjør han sin sakprosadebut med boken «Lausunge. Lappjævel. Ei kjærleikshistorie», en bok som startet livet sitt som Khrono-artikkelen «Det vesle språket og den store kjærleiken».

— Mens jeg rotet rundt i alt og ingenting som handlet om samisk i akademika, kom jeg over navnet Bruce Timothy Morén-Duolljá og tenkte at det var et uvanlig og interessant navn. 

Samisk

«Lausunge» frå USA møter «lappjævel» frå Tysfjord.

To dager i nord

Svendsen gravde videre. Mannen med det interessante navnet kom fra New York, var professor i lingvistikk og jobbet med lulesamisk ved Nord universitet. Der kunne det også endt, ifølge forfatteren, som en litt eksotisk sak om en amerikaner som var veldig interessert i et lite språk i Norge.

— Så oppdaget jeg at han var gift med en lulesame, Svenn-Egil Knutsen Duolljá, eller Svenne blant venner. Han var de første samen som giftet seg med en likekjønnet etter endringen i ekteskapsloven i 2008. Så da tenkte jeg at her ligger det en eller annen historie som jeg ble nysgjerrig på.

I to dager var Svendsen og fotograf Paul Amundsen sammen med ekteparet på Drag, et lite tettsted med 302 innbyggere i Hamarøy kommune i Nordland som blant annet huser Árran Lulesamisk senter, der de begge jobber. 

Da arbeidet med reportasjen var ferdig, og saken publisert, satt Svendsen igjen med en følelse av at det var mer igjen å fortelle, historier som ikke passet helt inn i en avis om forskning og høyere utdanning.

— Jeg diskuterte saken med en venn som mente at det lå en bok der. Det var det som ga meg troen på at det kunne bli noe mer enn den artikkelen. 

Nytt om folk

Nå får hun sitt tredje æres­doktorat i Norge

En kjærlighetshistorie

Boken er blitt en historie om kjærligheten mellom to personer med tilsynelatende vidt forskjellige bakgrunner, og deres felles kjærlighet til det lulesamiske. 

— Kjærligheten er det viktigste av alt, men det er også verdens største klisjé. Det var noe som grep meg der, med hvordan de mot alle odds har klart å komme seg opp og fram i livet, og så møttes de og ble det her paret, med alt de står for, jobber for og brenner for sammen. 

— Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

— En større forståelse for hvordan liv som på overflaten kan virke vidt forskjellige, liv en kan ha lite kjennskap til eller fordommer mot, samtidig kan være veldig like hverandre og ens eget liv. 

Svendsen viser til hvordan bokens to hovedpersoner begge har opplevd utenforskap, både for seg selv og gjennom sin familie, den ene som lulesame i en familie som ble tvangsflyttet, den andre som et barn født utenfor ekteskap i en fattig familie av norsk avstamming på Staten Island, New York.

— Det er noe med å være outsider, ha et morsmål som ikke er akseptert, være marginalisert, skam ... Det er utrolig mange mikrohistorier i boken, tematikk som fletter seg. Det er alle de tingene som gjør at den store fortellingen om dem blir så kraftig og berører så sterkt. Det er noe veldig allment her som alle kan kjenne seg igjen i, i det som er en eksepsjonell og spesiell histore, men samtidig også handler om to vanlige liv vi alle kan kjenne oss igjen i.

forskningsrådet

Styret skulle dele ut 90 mill.,  åtte av ti medlemmer inhabile