Debatt ● Jan Borgen
Klar grense, fri debatt
Vi må bekjempe antisemittisme uten å kneble Israel-kritikk.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Når antisemittisme brukes som politisk verktøy, svekkes kampen mot de reelle truslene: hat, diskriminering, stereotypier og uvitenhet om jødedom og jødisk historie. Å likestille antisemittisme med kritikk av Israels politikk undergraver denne kampen. Frykt og trusler skapt av antisemittisme kan ikke møtes effektivt dersom begrepet misbrukes, slik vi ser under Netanyahu-regjeringen og Trump-administrasjonen.
International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) er et mellomstatlig nettverk der Norge er medlem, med prisverdig formål om undervisning, erindring og forskning om holocaust. Nettverkets definisjon av antisemittisme er imidlertid svært problematisk: en kort setning etterfulgt av 11 eksempler, hvorav 7 gjelder Israel.
Definisjonen skiller seg skarpt fra klassiske forståelser av antisemittisme. Den omfatter ikke bare konspirasjoner, hat mot jøder, og Holocaust-benektelse, men knytter også antisemittisme til holdninger og ytringer om staten Israel. Antakelsen er hat mot jøder kan «kodes inn» i det politiske språket om Israel, gjennom boikottkampanjer, delegitimeringsretorikk og lignende.
Dette er nytt og helt uakseptabelt. Definisjonen er da også er sterkt omstridt fordi den:
- Blander kritikk av staten Israel med diskriminering av jøder som jøder, og politiserer dermed begrepet antisemittisme.
- Innsnevrer ytrings- og akademisk frihet ved å begrense rommet for kritikk av israelsk politikk. Risikoen for at legitim debatt feiltolkes som antisemittisme øker.
- Gir inntrykk av at jødisk identitet er uløselig knyttet til Israel — en kobling svært mange jøder avviser.
IHRA-nettverket promoterer definisjonen aktivt som et normativt og regulatorisk verktøy, som politikere, universiteter, skoler og domstoler oppfordres til å bruke. Gjennom omfattende kampanjer har definisjonen blitt retningsgivende for politikk og lovgivning i USA, Israel og flere europeiske land.
Amnesty, Human Rights Watch og israelske B’Tselem påpeker at definisjonen misbrukes for å fremstille Israel-kritikk som hat mot jøder. Dette skaper sensur og selvsensur i forvaltning og akademia, svekker ytringsfriheten — særlig for akademikere, journalister og aktivister — og kamuflerer samtidig reell antisemittisme ved å rette oppmerksomheten mot feilaktige anklager.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skiller konsekvent mellom kontroversielle politiske ytringer, som normalt er beskyttet, og hatytringer mot grupper, som kan forbys. Kritikk av Israels politikk som ikke retter seg mot jøder som gruppe, vil dermed falle innenfor rammen av ytringsfriheten.
Det er forskjell på å kritisere Israels politikk og å spre antisemittiske stereotypier eller hat mot jøder generelt.
I Norge gir regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme 2025—2030 en viss støtte til IHRA, men understreker samtidig at sterk og ubalansert kritikk av Israel ikke nødvendigvis er antisemittisk. Lovfesting av en type IHRA-definisjon er heldigvis utelukket, da gjeldende lovverk om hatefulle ytringer (§ 185 i straffeloven) anses tilstrekkelig. Bestemmelsen favner både rasisme, islamofobi, homofobi, funksjonsdiskriminering og antisemittisme.
I akademia bør alle nivåer være bevisste på skillet mellom kritikk av Israels politikk og antisemittiske stereotypier eller hat mot jøder som gruppe.
Et godt alternativ til politiske verktøy à la IHRA-definisjonen er The Jerusalem Declaration on Antisemitism (JDA) som gir en presis og politisk nøytral definisjon.
Faglig ansatte — lærere, forskere og veiledere som arbeider med religion, historie, Midtøsten, folkerett, menneskerettigheter eller minoritetsstudier — har ansvar for presis begrepsbruk og å unngå politiserte eller uvitenskapelige definisjoner.
Administrasjon og ledelse — må erkjenne at misbruk av antisemittisme-begrepet kan føre til urettmessig stempling og skade både akademisk ytringsfrihet og minoriteters rettsvern.
Studenter og studentorganisasjoner — deltar i debatter og resolusjoner, og må forstå forskjellen mellom reell antisemittisme og politisk uenighet eller Israel-kritikk.
Forskningsetiske komiteer og faglige råd — har et særlig ansvar for å verne vitenskapelig integritet og hindre at politiske definisjoner som IHRA-rammeverket importeres slik det har skjedd i akademia i Israel og USA og forsøksvis også i andre land.
Kort sagt bør hele kunnskapsinstitusjonen — fra undervisning og forskning til administrasjon og studentliv — være oppmerksom på faren for snikpolitisering av antisemittismebegrepet. Alle må sikre presis begrepsbruk og beskytte ytringsfrihet, menneskerettigheter og vitenskapelig integritet.
Når kritikk av Israels politikk feilaktig stemples som antisemittisme for å undergrave palestineres rettigheter, utgjør dette et klart misbruk av begrepet.
Et godt alternativ til politiske verktøy à la IHRA-definisjonen er The Jerusalem Declaration on Antisemitism (JDA) som gir en presis og politisk nøytral definisjon: «Antisemitism is discrimination, prejudice, hostility or violence against Jews or Jewish institutions as Jewish». Til erklæringen er det lagt 15 retningslinjer som gjør det mulig å skille ekte antisemittisme fra legitim politisk kritikk, inkludert BDS-bevegelsen.
At enkelte meningsbærere i norske medier og politiske miljøer fortsatt stempler BDS som antisemittisk, viser nettopp den formen for delegitimering JDA er et korrektiv mot.
Over 370 internasjonale forskere — de fleste jødiske og internasjonalt anerkjente innen jødiske studier — har undertegnet JDA, blant andre Omer Bartov, Peter Beinart, Ulrike Freitag, Amos Goldberg, Marianne Hirsch, Eva Illiouz, Dirk Moses, Göran Rosenberg, Philippe Sands, Raz Segal, og David Shulman.
Norske universiteter og høyskoler bør:
- Tydelig avvise enhver misbruk av antisemittismebegrepet for å legitimere diskriminering og rasisme, med Scottish Universities Jewish Staff Network som mulig modell.
- Sikre at faglig ansatte, studenter og organisasjoner ikke utsettes for falske anklager om antisemittisme og stigmatisering når de kritiserer Israel i solidaritet med palestinere.
- Aktivt bekjempe ekte antisemittisme — hat, diskriminering og fordommer — med eksisterende lovverk, ikke politisk manipulerte definisjoner.
Kampen mot antisemittisme krever tydelige grenser: Hat mot jøder må bekjempes konsekvent, samtidig som legitim kritikk av Israels politikk må få rom i en åpen og fri offentlig debatt.
Bare slik balanse sikrer både jøders sikkerhet og ytringsfrihetens integritet.
